Månedsmagasinet på Costa del Sol
Planeten Mars ligger i Huelva

Planeten Mars ligger i Huelva

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Drømmer du om å reise til Mars? I så fall kan du i første omgang nøjye deg med å dra en tur til Huelva i det sørøstlige Spania. Her ligger Las Minas de Río Tinto, et område som ligner så mye på Mars at NASA har pekt ut stedet til forskningsstasjon. Er det liv på Mars? Og når kan en reise til den røde planeten finne sted? Det Norske Magasinet har undersøkt saken og bl.a. snakket med professor ved Center for Astrobiologi i Madrid, Ricardo Amils.

Stedet ligger på topp 10 over verdens merkeligste landskap. Med sine kratre, den golde overflaten og den rustrøde elven kan man forledes til å tro at man har havnet i et slags ”alien-land” når man besøker gruvene i Río Tinto. Og det har man kanskje også. Río Tinto, den røde elven flod, har fått navnet sitt på grunn av det høye innholdet av tungmetaller (kobber, svovel, kadmium, jern m.m.). Særlig er det kobberet som gir farge til vannet. Tungmetallene stammer fra de omkringliggende minene der mennesker i årtusener har hentet ut jern, gull, kobber og andre metaller.
Minedriften ble særlig viktig på 1800-tallet fordi en engelsk riking kjøpte minene og sendte hundrevis av engelske gruvearbeidere til Huelva. Ryktet forteller at det var disse engelskmennene som introduserte fotballspillet til Spania. Mens minedriften i dag for lengst er avsluttet, står fortsatt det gamle landsbysykehuset. Nå er det bygd om til museum, klar til å formidle den spennende fortellingen som gruvedriften har ført med seg. Og som i 2011 i høy grad har dreid seg om planeten Mars.

Prosjekt MARTE
Man har i mange år visst at vannet og grunnen i Río Tinto hadde et svært lavt oksygeninnhold, kombinert med en lav pH-verdi på 2,2, to faktorer som til sammen gir dårlige betingelser for liv. Det har likevel vist seg at det i millioner av år har eksistert mikroorganismer her. De lever av mineralene i jorda og vannet. Tidligere trodde man at oksygen og solenergi var nødvendige for å skape liv, men i dag har man fått bekreftet at det kan eksistere bakterier også uten disse elementene. Oppdagelsen har vært viktig, for det har gitt forskerne håp om at de ikke trenger å gi opp håpet om at det kan eksistere liv på Mars. Planeten Mars har nemlig et landskap og en grunn svært lik den vi finner i Río Tinto når det gjelder tungmetaller og de samme sparsomme betingelsene for liv. Man kan kalt Río Tinto for en geokjemisk analogi av Mars, både hva angår mineralene i området, men også fordi forskerne mener at Mars en gang har hatt de samme ekstreme livsbetingelsene, dvs. tilstedeværelsen av vann og lav pH.

Det er likevel ikke enighet blant forskerne om når disse betingelsene for liv har vært til stede på Mars. Noen mener det er 3,5 milliarder år siden, mens andre mener at det nærmer seg vår egen tid. Fakta er uansett at likheten er så stor at NASA og andre internasjonale romforskningsorganisasjoner har pekt ut Río Tinto som en av prøvestasjonene på jorda for utforskningen av liv på Mars. I 2003 satte NASA i gang prosjektet MARTE i samarbeid med det spanske Senter for astrobiologi. MARTE er en forkortelse for ”Mars Analog Research and Technology Experiment ” (tittelen for prosjektet er det sammen som det spanske ordet for Mars; Marte). Prosjektet hadde til hensikt å ta prøver av grunnen i elven, dels for å bli klokere på hvilken type bakterier som fantes her, dels for å finne ut av hvilke metoder som kunne benyttes for å analysere og foreta prøveboringer på Mars. I tre år arbeidet 35 forskere, halvparten utlendinger og halvparten spanjoler med dette prosjektet, som har hjulpet NASA et viktig skritt videre på den langsiktige planen som skal ende i en bemannet reise til Mars. I dag fungerer Río Tinto-området jevnlig som prøveklut for de praktiske forberedelsene til denne reisen.

Så sent som i april i år sendte en østerriksk romforskningsorganisasjon sine astronauter til Huelva for å prøve de ca. 40 kg tunge romdraktene som med innebygde datamaskiner, ventilatorer og sensorer er ment å måle menneskekroppens respons på de barske betingelsene på Mars. Også ESA (European Space Agency) har nylig testet ut sin 1,5 millioner euro dyre ”Eurobot” Mars rover, en toarmet robot, montert på et kjøretøy designet til å utføre oppgaver som er ”for farlige, vanskelige eller rett og slett for kjedelige”, som ESAs robotansvarlige Philippe Schoonejans har uttrykt det.

Reisen til Mars
ESA har akkurat som NASA stor interesse i den kommende Mars-reisen. Derfor har de foretatt flere tester med astronauter i området etter en simulert Mars-landing. De står også bak det såkalte ”Mars500-prosjektet” som går ut på at seks astronauter befinner seg ombord på en romfartssimulator i Moskva i 500 dager for å måle hvordan de responderer på psykologisk stress under en lang reise. 3. juni rundet de et år i det lille fartøyet, og ut fra det astronautene skriver i sine dagbøker på ESAs hjemmeside, er de alle ved godt mot.

Men hvordan ser tidshorisonten ut for en bemannet reise til Mars? Mars befinner seg 30-50 millioner kilometer borte når den er nærmest jorden, og et romskip trenger med dagens teknologi seks måneder for å tilbakelegge den avstanden. Astronautene skal være på Mars i to år før de kan reise hjem igjen. Romskipet må derfor ha med tonnevis av mat, vann, medisiner, brennstoff og teknisk utstyr som kan holde astronautene i live i ventetiden. Bare det å få sendt romskipet ut i rommet, krever en løfterakett som er kraftig nok til å sende av gårde 120 tonn på én gang. NASA planlegger å sende astronauter til Mars en gang på 2030-tallet, men er det realistisk, og hvorfor er det viktig med en bemannet reise til Mars?
– Reisen til Mars er ikke nært forestående, for først må vi løse en rekke praktiske problemer, blant annet hvordan vi beskytter astronautene mot strålingen fra solen. Oppdraget er viktig fordi astronautene vil være i stand til raskt å løse mange av de gåtene vi gjerne vil ha svar på når det gjelder Mars. Det som i dag tar flere år å finne ut av, vil en astronaut på Mars kunne løse på et par dager. I bunn og grunn vil arbeidet deres gå ut på å utforske planeten og skaffe seg mer viten om de helserealterte problemene som oppstår når et menneske befinner seg i et miljø med kraftig stråling og uten tyngdekraft og oksygen, sier Ricardo Amils, professor i mikrobiologi ved Universidad Autónoma de Madrid og leder for Center for Astrobiologi.

Liv på Mars?
Ricardo Amils finner det mer og mer sannsynlig at det finnes liv på Mars. Men hva slags liv snakker vi om? Regner man med å møte Marsmenn når astronautene en gang lander?
– Hadde det vært noe annet enn mikroskopisk liv på Mars, ville vi ha funnet ut det i dag. Det er altså bakterier og bitte små mikroorganismer vi leter etter. Men vi må huske at alle dyr og mennesker er en videreutvikling av bakterier, sier Ricardo Amils og fortsetter:
– I vår søken etter livstegn, kan man si at vi arbeider i to retninger; på den ene siden leter vi etter tegn på liv fra fortiden, altså fra den gang det var vann å finne på overflaten. Men vi leter også etter liv i dag, og det gjør vi ved å ta prøver av jorda og grunnen på planeten. Men det ene utelukker ikke det andre.
På spørsmålet om hvilken betydning det har dersom vi finner liv på Mars, svarer han: – Oppdagelsen av liv på Mars vil ha store konsekvenser for oss mennesker, både vitenskapelige, men i høy grad også religiøse. Det betyr jo at vi ikke er alene. Tar vi universets uendelighet i betraktning med dets millioner av galakser og milliarder av stjerner, er sannsynligheten for liv på andre planeter i fremmede solsystemer ganske stor.
Om professoren får rett, må vi vi vente tålmodig på å få svar på. I mellomtiden kan en tur til Río Tinto kanskje stille en del av nysgjerrigheten. Nei, det er ikke helt det samme, men vi kan trøste oss med at vi ikke behøver å sitte innesperret i en romskip i seks måneder for å komme dit.

Parken ”Parque Minero de Rio Tinto” inneholder bl.a. et museum med utstillingen ”5.000 års gruvehistorie”, samt en av de gamle gruvene som er åpen for besøk. Man kan også komme inn og se et hus fra 1800-tallet, bygget og innredet av de engelske gruvearbeiderne. Dessuten er det mulig å ta en tur med et av de originale engelske lokomotivene på en 12 km restaurert del av den opprinnelige 300 km lange jernbanen. Banen løper langs elven og gir turisterne gode muligheter til å oppleve det særpregede landskapet.
Les mere på www.parquemineroderiotinto.com (engelsk og spansk).

Av Stine Mynster

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet