Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Jimena de la Frontera ligger på ”El campo de Gibraltar”, ca. 40 km nord for kjempeklippen, og det er en vakker by som strutter av historie og sjarme. Byen ligger svært vakkert til på siden av en fjelltopp, og helt oppe troner den fine borgen som ble grunnlagt helt tilbake til fønikernes tid. Oppe fra borgen kan man mot sør dels se Gibraltar-klippen og dels Riffjellene i Marokko, og det er et fascinerende syn. Slakke bakker omgir byen og innimellom ligger der skjønne appelsinlunder. Det hele lukter idyll. Derfor kan det være vanskelig å forestille seg at området i flere hundre år var preget av en krig som bølget fram og tilbake over landskapet. Engang lå ”la frontera” (grensen) mellom de kristne og de arabiske besittelsene nemlig her, og der var sjelden fred og ro. Den dag i dag er det fortsatt en hel del byer i området som heter ”de la frontera” til ”etternavn”, og det kan synes merkelig at det navn fortsatt henger ved etter mer enn 500 år og etter at det arabiske herredømmet opphørte. Uansett er Jimena vel verdt et besøk. Når byen i tillegg rommer et helt spesielt hostal ”El Anon”, samt muligheter for forrykende vandreturer i El parque natural de los Alcornocales og langs med elven ”Hozgarganta”, ja så er det bare å komme seg avsted.
Hostal ”El Anon” (www.hostalanon.com) er et kapittel for seg, og er i seg selv grunn god nok til å ta en tur til Jimena, for dette er et helt spesielt hyggelig og sjarmerende hostal som drives av en amerikansk kvinne, Suzana Odell, med stor sans for detaljer. Hostallet har eksistert i mer enn 20 år, og Suzana har kjøpt opp seks hus i den gamle bydelen og har med tiden utvidet hostallet slik at det i dag har 15 værelser, en vakker restaurant, en helt spesiell bar, en fantastisk takterrasse der man kan spise, et lekkert polområde, samt et godt kjøkken. Et dobbeltrom koster 65 euro inkludert frokost, og Suzana står selv og presser frisk appelsinjuice til sine gjester. Værelsene er rustikke, men hyggelige og ligger ut til vakre patioer fylt med planter. Ja, det er for alle pengene på Hostal Anon. Og så spiser man skikkelig bra i restauranten.
Man starter naturligvis med å vandre litt rundt i den gamle byen for å nyte synet av de bratte gatene og de fine, gamle husene. På den mest sentrale plassen står man gjerne en stund og beundrer utsikten ned mot Gibraltar-klippen som skimtes i det fjerne, og dernest vender man seg om for å se det morsomme tårn som står midt på plassen. Det er også fra denne plassen at vi starter den første av våre to spennende vandreturer.
Den første tar oss ut av byen i nordlig retning, idet vi går opp gaten til høyre for plassen. På veien opp passerer vi på høyre hånd et nokså nytt hostal, ”Casa Henrietta”, som er innredet i en gammel legebolig og som har svært fine værelser med utsikt over sletten mot nord. Her koster et værelse også 65 euro med frokost, og det er et fint alternativ dersom El Anon skulle være fullt belagt. Se www.casahenrietta.com.

Litt etter passerer vi Oluf Palmes plass som i skulpturell form viser en kopi av de hulemaleriene som er funnet i La Cueva de Laja Alta, rett ved Jimena, og som vitner om at der har bodd mennesker her langs Hozgarganta-elven siden tidenes morgen. Det er i sannhet et historisk landskap vi besøker.
Vi følger nå bare skiltene mot campingplassen ut av byen og passerer snart den fine campingplassen som ligger rett ved elven. Vi fortsetter rett fram til vi i kommer til et veikryss der det står et stort skilt med Sendero Vereda Ubrique – Las Asomadillas . Her skal vi over på en sti som går oppover og som er brusteinsbelagt. Vi går oppover en drøy halvtime til vi kommer til en grusvei. Her skal vi til høure og rett etter skal vi inn gjennom en dør på venstre hånd. Vi følger stien som går oppover en kort stund til vi kommer til et skilt der det står Sendero til venstre og Ubrique rett fra. Vi tar stien til venstre og går nå gjennom en skyggefull lund med fine gamle trær, ”piñoneros”, noe som betyr at det er av den typen som gir pinjekerner.
På venstre hånd har vi en bedårende utsikt ned mot Jimena, de slakke bakkene, elven og Gibraltar i det fjerne. På stien ser vi av og til noen grønne piler som er malt på steinene, og dem skal vi følge. På et tidspunkt peker en grønn pil skarpt til venstre, og nå følger vi veien ned mot El mirador del Las Asomadillas. Miradoren er en trekonstruksjon som man klatrer opp i, og derfra har man et fint overblikk over elven Hozgargantas løp og hele det fantastiske landskapet. Fra miradoren følger vi bare stien nedover og etterhvert kommer man til en asfaltert vei. Denne asfalterte veien fører raskt tilbage til Jimena, men vi krysser veien og følger nå en sti som går rett ned mot elven. Det var planen vår å krysse elven og gå tilbake til Jimena på den motsatte elvebredden, men da vi kommer ned til elven, ser vi til vår store ergrelse at den eneste måten å krysse elven på er å svømme over. En del av de fine ”step-steinene” som for noen år siden ble anlagt, har blitt revet vekk av den sterke strømmen. Uansett hvor mye vi leter etter et vadested, finner vi det ikke. Det er valget mellom å hoppe i vannet eller å snu.
Beskjemmet vender vi om og kravler opp bakken til vi kommer til asfaltveien. Men nå går det lystig tilbake mot Jimena etter denne vakre turen på knapt 10 km.
Etter en liten hvil er det borgen som står for tur. Fordi den ligger rett ovenfor hostallet, er dette bare en liten utflukt. Jimenas turistkontor ligger i en nedlagt kirke som er bygget på det stedet der byens moské lå, den gangen byen var under arabisk herredømme. Vi håper naturligvis at turistkontoret er åpent, slik at vi kan studere kirkerommet. Men huff, kontoret er stengt og det står ingenting om åpningstider.
Vi fortsetter opp mot borgen og går inn gjennom den gamle porten. Porten er bygget i arabisk stil, men borgen er faktisk grunnlagt av fønikerne og senere ble den overtatt av romerne. Den gangen het Jimena Oba. Man har gjort funn av romerske mynter, preget i Oba, og på borgen finnes det masser av stein med romerske inskripsjoner. En av disse steinene har araberne brukt da de bygget porten. Derfor kan man på portens venstre side, et stykke oppe, se en stor stein med romersk innskrift – steinen er snudd slik at bokstavene står på hodet. Et pussig syn.
På borgen kan man studere det gamle tårnet med de omkringliggende ruinene, samt de fortsatt delvis intakte vannreservoarene – ”las cisternas”. Det finnes rester av en stor døpefont fra det 10. århundre, ”El baño de la reina mora” og byens kirkegård ligger også her oppe på toppen, i den motsatte enden av borgen.

Det flotteste ved borgen er utvilsomt utsikten, og fordi det nå er kveld og nokså klart, kan man tydelig se Gibraltar-klippen og bak den, konturene av Rif-fjellene i Marokko. Et fortryllende syn.
Nå venter et skjønt måltid på Hostal Anon og en tiltrengt hvile etter dagens opplevelser.
Neste dag skal vi ned og gå langs elven, og vi tar bare stien ned mot elven, rett nedenfor hostallet – vi skal til høyre nede i det første kryss. Nede ved elven kan man se restene av den kanonkulefabrikken som ble anlagt av Carlos III på 1700-tallet. På det tidspunktet var Gibraltar-klippen blitt besatt av englenderne, og det sjenerte spanjolene. De beleiret klippen fra 1779 til -83, og for å fordrive ”engelskmannen” trengte man masser av krutt og kuler. Fordi man hadde funnet jern i nærheten av Jimena, og elven Hozgarganta kunne levere vann til en ammunisjonsfabrikk, ble fabrikken bygget rett neden for Jimena. Man anla en 650 meter lang kanal som skulle føre vannet inn til fabrikken, og med jernet klarte man å smi rundt 85.000 kanonkuler som alle sammen ble avfyrt mot Gibraltar – uten at det likevel fikk englenderne til å flytte på seg. Og som vi alle vet, er de der fortsatt.
Det er morsomt å se restene av kanalen, og der kanalen ender, fortsetter en herlig sti langs elven. Vi går langs stien helt hen til det stedet der ”step-steinen” fører over elven – her er de alle intakte, så det er ingen sak å krysse over. Vi fortsetter langs elven helt hen til det stedet vi ikke kunne komme over i går, og undrer oss over hvilken kraft elven har brukt for å fjerne de flere tonn tunge steinene som vi ser ligge spredt langs elvebredden som lego-klosser. Etter nok en vakker tur på knapt 10 km, er det på tide å vende nesen hjemover etter en helt forrykende flott utflukt til Jimena de la Frontera.

Av Else Byskov

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

NORSKE

PLUSS+

SPAR 20%

00
Dager
00
Timer
00
Minutter
00
Seunder

Spar 20% på ditt første år med NorskePluss+

Bruk koden:

pluss2021

Søk på Det Norske Magasinet