Månedsmagasinet på Costa del Sol
To verdener møtes – men på hvilke vilkår?

To verdener møtes - men på hvilke vilkår?

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Jeg så en videosnutt for et par dager siden. I ca. halvannet minutt har en eller annen brukt mobiltelefonen som videokamera for å filme mordet på en kvinne. Det er masser av blod, og det gjør det vanskelig å se kvinnen ansikt. Ut fra kroppen å dømme er det en ung kvinne. De første sekundene ser man henne ligge på jorden med istykkerrevne bukser. Hun skriker og forsøker å beskytte hodet med hendene og vegrer seg mot ca. 20 menn som kjemper om plassen for å slå og sparke henne. De håner henne, spytter og hopper på henne. Mennene drar i armer og bein og tramper henne på ryggen. Plutselig ligger hun helt stille. Spiller hun død? Er hun død?
For å sikre seg at det siste er tilfellet, tar en av mennene opp en stor kampestein og kaster den mot hodet hennes, to ganger. Nå ligger hun der, helt stille, halvnaken og med blodet silende fra hodet. Jeg gråter. Tanken på at dette er virkelighet får det til å vrenges i meg. I bakgrunnen hører man en sakte bønn som raskt overdøves helt av mennenes jubelsrop: "Allah o akbar!", Gud er stor! Kvinnens "forbrytelse" var utroskap og at dett skal straffes med døden, skrev gud allerede for flere tusen år siden. Den dag i dag etterleves disse gamle "lovene" som sniker seg inn i Europa, mens vi er opptatt med ord som religionsfrihet og likestilling. I Vesten har vi tillatt byggingen av moskeer i religionsfrihetens navn, og retten til å bære burka av samme grunn. Hva blir det neste? Å legalisere polygami og offentlig avstraffelse på byens torg?

Rettsstat og religion
"Man skal tilpasse seg de regler og normer som gjelder i det landet man bor. Religion bør ikke være en del av en rettsstat, og religiøse domstoler gir derfor ingen mening her".
Dette sier imamen Abdullah Mohammad fra moskeen Basharat i Córdoba. Han sier også at islam er en religion som kan tilpasses en hvilken som helst situasjon og tid og at det ikke setter begrensninger for muslimer i Vesten.
Det lyder fint i teorien, men fungerer det i praksis? I den nordspanske byen Tarragona ble en kvinne dømt til døden av naboene pga. rykter om utroskap. Det lyktes henne å flykte, varsle politiet, og naboene ble dømt til straff for planlegging av mord.
I skandinaviske innvandrermiljøer finnes det shariadomstoler, og man kjenner til mange tilfeller der avstraffelse med piskeslag foregår i kjellerne under bolighus. En muslimsk mann i Sverige nekter å håndhilse på sin kvinnelige sjef på arbeidsformidlingen. Han får avslag på sin søknad om understøttelse og politianmelder arbeidsformidlingen, fordi han hevder at avslaget skyldes diskriminering. Mannen vinner saken og får tilkjent en erstatning på 60.000 svenske kroner – skattefritt.
En ung kvinne havner på avisenes forsider fordi hun kaller det rasisme når en rektor forbyr henne å bære heldekkende hodeklede i timene. Han mener det er vanskelig å undervise en elev man ikke kan se. Hun forsvarer seg og sammenligner situasjonen med fjernundervisning der man jo heller ikke kan se elevene. Ironisk studerer hun til barnehagepedagog. Er vi interessert i å la ”anonymiteter” passe våre barn? Neppe. Og kan vi så kjøpe påstanden om at islam kan tilpasses alle samfunn og alle tidsaldre? Eller handler det i stedet om menneskers uvilje mot å tilpasse seg, noe som forhindrer en modernisering av islam?
Det lever langt over en million muslimer i Spania. Man kan fortelle dem om menneskerettigheter og integrasjon, likelønn for begge kjønn og klesnormer. Mange lytter og tar ikke ansvar for de trosfellene som ikke vil tilpasse seg. Og det er nettopp de som stikker seg ut fra mengden og blir en muslimsk stereotyp.
Det Europa som propaganderer for religionsfrihet, ytringsfrihet og alle andre typer av frihet, har noen steder innført burkaforbud. Mange muslimske kvinner fikk lov til å gå ut dersom de bare tok på seg burka. Nå kan de ikke gå ut i det hele tatt. Enten blir kvinnen fengslet i sine klær eller i sitt hjem… Er det Europas skyld? Bør Europa prioritere kvinnens forpliktelser som muslim framfor å redde henne fra undertrykkelse? Kanskje er undertrykkelse et fortolkningsspørsmål? I hvert fall tror og håper vi i Vesten at muslimene til slutt gir seg, tilpasser seg, kaster burkaene og gir seg selv og hverandre friheten. Kanskje, kanskje ikke.

Revolusjoner på godt og vondt
I den iranske Shah’s tid var landet en liten del av det ”østlige” Vesten. Han snakket om en rettsstat med folkestyre og om å skille religion og politikk. Ytringsfrihet og modernitet. Han bestemte at kvinner og menn skal være like for loven og var mot å forby alkohol og sex før ekteskapet. Etter den islamske revolusjonen gikk landet som kjent inn i en utvikling med negativt fortegn. I dag er det obligatorisk for kvinner å bære slør, selv turistene, og tyveri straffes med lemlestelse. Omtrent det samme skjedde i Afghanistan. Landet ble islamisert til det ekstreme, og etter at folk har levd med undertrykkelse i generasjoner, har revolusjonen igjen våknet. Imam Abdullah tror imidlertid ikke at revolusjonene er et skritt i retning modernisering, men at de derimot er framprovosert av verdens stormakter for egen vinnings skyld. Samtidig sier han at utilfredshet vil føre til revolusjoner, så lenge makthaverne ignorerer befolkningens behov og de rettigheter som gud har gitt dem.
I Norden snakkes det om en annen slags revolusjon – islamisering. Begrepet har fått stor betydning for suksessen til flere politiske partier. I Spania snakkes det om arabernes gjenerobring av Al Andalus, et muslimsk Andalucía. Er det en muslimsk revolusjon vi er vitner til? Eller har den helt overdrevne oppmerksomheten som pressen gir islamistene, gjort oss paranoide?
Etter 11. september ble islam mer et politisk enn et religiøst spørsmål og er siden blitt analysert på kryss og tvers. Alle husker nøyaktig hvor de befant seg da terroren rammet USA, og imamen er ingen unntakelse. Han satt hjemme og led med dem som mistet livet den dagen.
– Bin Laden er nå død, men det kommer ikke til å forandre noe, siger han; -Alt vil fortsette som før.
Han påpeker likevel at islam er en fredelig religion som streber etter et harmonisk samfunn. Han mener at problemene oppstår når enkelte personer vil blande sammen politikk og religion. Resultatet blir et feilaktig bilde av islam. Tvetydigheter gjør at personer med forskjellige intensjoner fortolker og handler etter eget forgodtbefinnende. Er det kanskje slik at terrorisme er basert på en feilfortolkning av koranen? Er det ok alltid å gi feilfortolkninger skylden for negative handlinger? Er det virkelig snakk om feilfortolkninger eller er visse tekster bare så bisarre at feilfortolkning blir en unnskyldning for dem?
En klassisk "feilfortolkning" handler om å slå kvinner. Teksten sier: "… Hvis du ser tegn på ondskap hos dem (kvinnene), irettesett dem da og gi dem en advarsel. (Hvis det ikke hjelper, så) … hold deg unna fra deres natteleie og (som siste utvei) straff dem håndgripelig…" Hvordan straffer man håndgripelig? Man kan fort konstatere at det er forskjellige måter å fortolke dette på. Noen menn tolker det slik at de må banke løs på kvinnene sine slik det passer dem. Fuengirolas imam Mohammed Kamal Mustafa, forsøkte å rettferdiggjøre teksten og skrev i sin bok "La mujer en el Islam" (Kvinnen i Islam), om hvordan man kan slå kvinner uten å etterlate merker på kroppen. For det ble imamen den første i Spania som ble dømt for oppfordring til kvinnemishandling.
Hvordan man enn tolker teksten, er det helt absurd at kvinen skal irettesettes håndgripelig.

Tanker om framtiden
Høyreekstreme framtidsvisjonære ser Europas gater bli fylt opp med burkakledde kvinner og menn med langt skjegg som er på vei til sine spesielle butikker for å kjøpe spesialiteter til deres spesielle helligdager. Det er temmelig overdrevet, men er skrekken for at denne visjonen en dag skal materialiserer seg, faktisk til stede?
Hvorfor har man i så fall forbudt burka i visse land?
Muslimene hører ofte at de bør reise tilbake til sitt fedreland hvis de ikke kan tilpasse seg. Men må de det? Jeg kan finne hundrevis av årsaker til at de ikke bør reise hjem. Men likevel: Bør man ikke respektere skikker og tradisjoner der man kommer og forsøke å tilpasse seg samfunnet? Jeg kaller de høyreekstreme partier for rasistiske, men omvendt er de ofte de eneste som tør ta bladet fra munnen og snakke om dette tabubelagte emnet. Hvorfor er vi skandinaver så redd for å bli kalt rasister? Spanjolene er litt modigere. De har erkjent at det ikke handler om rasisme. Det handler om å opprettholde et samfunn samtidig som man respekterer innvandringen.
Flere spanske kommuner har forbudt burka, og man har lagt fram et lovforslag som skal kriminalisere tvangsekteskap. Det er jo egentlig ganske logisk: Man skal vise ansikt, og selvsagt skal man bare gifte seg av kjærlighet – og når man er myndig. Hvorfor tar noen mennesker disse tingene så personlig?
Islam oppfordrer sine tilhengere til å tilpasse seg skikk og bruk der de kommer. I hvert fall til en viss grad. Dette tenker jeg på mens jeg kjører til byen for å handle i et skandinavisk supermarked og mens jeg kjører forbi både skandinaviske kirker, foreninger og klubber. På veien kjører jeg sikkert også forbi en masse skandinaviske veteraner på kysten som fortsatt ikke snakker språket…

 

Definisjon på ”Sharia”
Sharia er et lovverk som støtter seg til tekster fra koranen og fungerer som en etisk og juridisk rettesnor for muslimer. Lovene handler ikke bare om forbrytelse og straff, men også om sosiale normer og regler, som for eksempel påkledning, etikk og moral. Sharialoven praktiseres bl.a. i Saudi-Arabia, Iran og Afghanistan. Andre arabiske land, f.eks. Jordan, Syria og Libanon er rettsstater og har (i hvert fall offisielt) tatt avstand fra å blande sammen politikk og religion.

Eksempler på sharialover
En mann har rett til å begjære skilsmisse når som helst. Kvinnen har bare rett til å la seg skille dersom mannen er psykisk syk eller impotent.
En kvinnes vitnesbyrd for en domstol teller bare halvparten så mye som en manns.
En kvinne arver alltid bare halvparten så mye som en mann.
Homoseksualitet og utroskap er forbrytelser som straffes med døden
Mannen har rett til å ha opp til fire hustruer, hvis han behandler dem likt.

Av Mary Touma

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet