Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Åtte glass om dagen?

Nå mens sommervarmen er på topp, svetten står og halsen kjennes tørr og ru som sandpapir, er det bare å hive innpå med vann. Tror du. Tro om igjen!

Det er tull og tøys at du skal drikke åtte glass vann om dagen. Det mener i alle fall den britiske legen Margaret McCartney. Hun har gjennomgått forskningen rundt dette med å drikke vann. I en artikkel i det velrenommerte tidsskriftet British Medical Journal hevder hun at dette er grundig motbevist av medisinsk forskning og at rådet om å drikke mye vann bare er et triks for å få folk til å kjøpe mer flaskevann.

– Du må bare tisse mer
Hvem har ikke hørt og trodd på at masse vann er bra for det meste? Både hjerte, hjerne og huden din får et skikkelig løft av de edle dråpene, har det blitt hevdet.
– Å drikke mye vann fører først og fremst til at man bare må tisse mer. Det er overhodet ikke dokumentert noen helseeffekt av å drikke åtte glass vann om dagen, sier professor Johanne Sundby ved Avdeling for samfunnsmedisin ved Universitetet i Oslo, til nettstedet forskning.no. Hun støtter dermed fullt og helt sin britiske kollega.
Det hører med til historien at både norske og britiske helsemyndigheter anbefaler et daglig vanninntak på mellom 1,5 og to liter. Men også dette rådet mangler vitenskapelig støtte, hevder McCartney.

– Mer skadelig enn smart
– Flere blir skadet av for stort væskeinntak – overhydrering – enn av for lite væske, såkalt dehydrering, sier professor Johann Sundby. Hun hevder det er naturlig å drikke litt ekstra i ekstrem varme eller ved ekstremt kroppsarbeid. Grunnen er at man da mister mye væske gjennom svetten. Men ellers er det altså mer skadelig enn helsefremmende å drikke for mye vann.
– Vi har finkalibrerte sensorer for vannbalansen i kroppen. Har man for lite vann innabords, føler man tørste. Hvis man øser på med vann hele tiden, kan man miste evnen til å føle denne tørsten som er den viktigste mekanismen vi har for å minne oss på at vi må drikke litt, sier hun.
– Man burde starte en motkampanje: ”Nei til flaskevann”. Jeg drikker ikke flaskevann. Vann fra springen når det trengs er nok for meg! avslutter Sundby.

Flere myter
Men det finnes flere myter om helse, mat og drikke. Alle vet at det er sunt å trimme. Mange mener til og med at jo hardere du trimmer, jo bedre er det.
– I dag vet vi at en moderat, daglig treningsdose på til sammen en halv time, gjerne delt opp i ti minutters økter, er nok. De fleste tror at det skal mer trening til enn det som er nødvendig for å oppnå en betydelig treningsgevinst, sier Roald Bahr, professor i idrettsmedisin ved Norges idrettshøgskole.
– Hvis du gisper og vakler hjem hver gang du har trent, er det bare et tidsspørsmål før kroppen reagerer. Folk som har stålvilje og presser kroppen over tid, kan risikere langvarige plager, sier amanuensis Svein Hetland, også han ved Norges Idrettshøgskole, til forskning.no;
– I konkurranseidrett er du nødt til å gjøre det for å hevde deg i toppen, men der presses kroppen til grensen. For alminnelige mosjonister kan man se bort fra noe slikt, sier Hetland.

26 minutters siesta
Siestaen – den kjente spanske ettermiddagsluren – er bra. Men den bør vare nøyaktig i 26 minutter, skriver Europa Press og viser til en anbefaling fra det amerikanske romfartsagenturet NASA.
En 26 minutter lang siesta forbedrer arbeidsinnsatsen med 34 prosent, oppmerksomheten med hele 54 prosent, i tillegg til at luren er bra for hjertet, fører den til mindre spenning i kroppen og gir bedre konsentrasjon, mener amerikanerne.
Spanjolene jubler selvsagt over disse resulatetene, og dr. Gonzalo Pin Arboleda ved sykehuset Quirón i Valencia peker på at en siesta er bra for kroppen. Voksne vil ha nytte av en kort siesta, og for barn og eldre er siestaen helt avgjørende.
Europa Press viser også til dr. Pedro Mayor ved Ruber-sykehuset i Madrid som også anbefaler siestaen fordi den får musklene våre til å slappe av og sørger samtidig for en mer effektiv fordøyelse av maten. Men han mener at siestaen ikke bør vare i mer enn 20 minutter.

Hengekøya er best!
Og mens vi først er inne på det med å slappe av, så har to sveitsiske forskere funnet ut at hengekøya er det perfekte stedet for en siesta.
Sveitserne har nemlig undersøkt hva som skjer i hjernen når ettermiddagsluren blir gjennomført i både hengekøya og i en vanlig seng. Kort fortalt gjør den for voksne mye av det samme som en vugge kan gjøre for små barn, skriver forskning.no.
For det første viser det seg at de rolige bevegelsene fram og tilbake i hengekøya fører til at du sovner raskere. Ved å måle hjerneaktiviteten til sovende, viser det seg også at hengekøya gir en dypere søvn enn en vanlig seng.
De to sveitsiske forskerne hentet inn 10 friske menn mellom 22 og 38 år til forsøket. Alle ble plassert i en spesialkonstruert seng som enten kunne stå helt stille eller gynge på en måte som etterlignet bevegelsene til en hengekøye. Og under en tre kvarter lang siesta fra kl. 14.30 til 15.15 ble deltakernes søvn kontrollert og registrert. Måling av hjernebølgene til alle deltakerne viste at de raskere gikk over i dyp søvn når de lå i den bevelige senga, skriver de to forskerne i tidsskriftet Current Biology.
Foreløpig vet ikke forskerne hvorfor hengekøya og en forsiktig gynging gir bedre søvn. Nå lurer forskerne på om det er mulig å finne tilsvarende resultater for lengre søvnperioder og om kunnskapen om dette kan brukes til en kur mot søvnløshet.
Trenger du enda flere argumenter for å kaste deg i hengekøya, så viste den sveitsiske undersøkelsen også at åtte av de ti deltakerne i forsøket mente at den vuggende søvnen også er mest behagelig.

Av Arne Bjørndal

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

NORSKE

PLUSS+

SPAR 20%

00
Dager
00
Timer
00
Minutter
00
Seunder

Spar 20% på ditt første år med NorskePluss+

Bruk koden:

pluss2021

Søk på Det Norske Magasinet