Månedsmagasinet på Costa del Sol
Escápate: AGP – VCE direkte … i privatfly

Escápate: AGP - VCE direkte ... i privatfly

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
Toledo
NORSKE
PLUSS+

Toledo

Málaga ligger på Europas ytterkant, men etter hvert er flyforbindelsene så gode at vi saktens kan dra på utflukter til det meste av det europeiske kontinentet. Vi bringer i denne serien appetittvekkere fra byer og steder man kan reise til fra Málaga, uten å måtte reise via en større lufthavn underveis, eller som her, tanke opp privatflyet.

Venezia er romantikkens høyborg. Hvem ville ikke elsket å bli fridd til ombord på en gondol til tonene av Bella Notte? Spise italiensk på en søt, liten restaurant på Markus-plassen med den eneste ene? Kysse på Sukkenes Bro? Jeg ville i hvert fall gjerne!

Historie og trivialiteter
Venezia ligger i det nordøstlige Italia og er spredt over 118 øyer i en lagune i Adriaterhavet. Befolkningstallet er bare 300.000. Venezia ble grunnlagt i det 5. århundret, var allerede i det 11. århundret en stor sjømakt og var i det 14. århundret den ledende, italienske bystaten. Byen tilhørte Østerrike fra 1798 fram til 1866 da den ble en del av kongeriket Italia. Preussen hadde i sin tid lovet bort Venezia til kongeriket Sardinia, det senere Italia.
Byen ble i 1987 tatt med på UNESCOs liste over verdens kulturarv.
Husene i Venezia er bygget på trepæler, og mange steder ligger de ikke mer enn én meter over vannets overflate. Spesielt ved fullmåne er risikoen for oversvømmelse stor, og det er ofte flere centimeter vann på Markus-plassen der man legger ut trelemmer til å gå på – det gjelder også i selve Markus-kirken. De gamle pælene som byen er bygget på, holder på å råtne, så det er ikke rart at Venezia atskillige ganger har fått avsagt dødsdommen. Likevel lever byen i lagunen videre. Og millioner av turister strømmer til for å oppleve en av verdens mest romantiske byer. Hvert år gjester mer enn 12 millioner mennesker Venezia. På den annen side er innbyggertallet i Venezia mer enn halvert de siste 50 år – det er for dyrt å vedlikeholde de gamle bygningene, ikke mulig å bygge nytt, det er ikke mange jobber utenfor turistbransjen og transportomkostningene på kanalene er for høye.

Venetiansk shortbreak
Går man i dybden i Venezia, finnes det nok opplevelser til minst en ukes opphold, men også på en oval weekend kan det la seg gjøre. Avstandene er små og severdighetene lette å finne.
Det kan anbefales å kjøpe et VeniceCard som bl.a. gir ubegrenset adgang til å kjøre/seile med det lokale busselskapet.
De smale og krinklede smugene og de fine små broer over kanalene gir straks et inntrykk av byens labyrintiske karakter.
Man snakker om at byen synker, men risikoen for at den faller sammen før den tid synes enda større; mange hus er i en elendig forfatning – jeg vil heller kalle det et pittoresk forfall. En annen og svært reell trussel er at innbyggerne flykter fra byen – kanskje den en dag ender som "frivannsmuseum". Turismen har presset opp boligprisene til vanvittige høyder, og som nevnt er de gamle venetianske bygningene svært dyre å vedlikeholde. Men pytt, vi skal jo ikke bo her, bare tilbringe tre opplevelsesrike dager i byen der det ene mer romantiske hotellet enn det andre gjør det vanskelig å velge.
Vårt valg blir 4-stjerners hotellet Manin – et 1800-talls palass ved Canal Grande bare 500 m fra Markus-plassen. Hallen har det vakreste, antikke marmorgulv, pompøse Murano-glass lysekroner og elegante møbler, mens hagen der vi inntar frokosten, byr på 100 % norditaliensk sjarme med terrakottafargede, lettere avskallede murer, masser av krukker, marmorfigurer og balkonger.

It-opplevelser
Det er allerede lang kø foran basilikaen på Markus-plassen, selv om vi kommer tidlig. Derfor tar vi i stedet en rundtur i det imponerende doge-palasset og sukker dypt som seg hør og bør når vi går over Sukkenes bro til fengslet der verdens mest berømte ”latin lover”, Casanova, har sittet i ufrivillig sølibat. Deretter snupper vi en latte på en kafé på Markus-plassen. Herlig å sitte her og kikke på folk, telle duer (det er i tusenvis – ikke så fett!), lytte til klassisk musikk og nyte en in-kaffe på den mest opprinnelige måten. Når regningen kommer holder vi masken – og betaler 28 euros for to kopper kaffe, pluss 11 euros for musikken…
Mens kredittkortet fortsatt er varmt, kan vi like gjerne gå på shopping, og der er Venezia virkelig et mekka. De mange "unyttige butikkene" med turister som eneste kundegruppe, ignorerer vi fullstendig og kaster oss derimot over designerbutikkene – de er alle representert her, tro meg.
Deretter går turen til Murano, glasskunstnernes øy. Venetiansk glasskunst var i sin tid i særklasse. På grunn av brannfaren ble verkstedene forvist til den lille øya Murano, noe som også gjorde det lettere å passe på fagets hemmeligheter. Siden har andre lurt ut av dem kunsten, og selv om man fortsatt lager fremragende glasskunst, gjør man det nå mer med suvenirer og tingeltangel enn med lysekroner, som krever minst seks meter under taket.
Anbefalelsesverdig er det å tilbringe en hel dag på en kombinasjon av å bruke bena og gondol, stoppe opp ved hyggelige små skjenkesteder (Venezia er dyr, men kaffen på Markus-plassen var den desidert dyreste), drikke et glass vin, spise litt antipasti, besøke et av byens mange, gamle palasser, droppe inn på enda en restaurant og smake på ”mamas” ferske pasta med frekke krydderurter, Pecorini og ristet parmaskinke, gå tur på broene under stjernehimmelen, holde hånden og kysse masse.

Slik kan Venezia oppleves!

Av Helle Espensen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet