Spør fysioterapeuten

Hvordan går det å bli gravid når man har hoftedyplasi på venstre side og lett slitasjegikt i høyre hofte? Jeg er født med løshet i begge hofteledd. Jeg har to barn, men ved den siste graviditet hoppet hoftene ut av ledd(i uke 20), og jeg fikk dem på plass igjen, men måtte deretter ikke bære, gjøre rent og ble så langtidssykemeldt.

Maria Carlsen

Svar:
Hei Maria,
Det er naturligvis en økt belastning for deg og dine hofter ved en graviditet.
Om du ønsker et barn til, kan jeg ikke si at du ikke skal.
At du fikk hoften din ut av ledd under siste graviditet var jo riktig leit, men du vet sikkert hvilke bevegelser du skal la være når du har denne defekten. En allmenn, god helse og trening innenfor det du kan klare, vil være til god hjelp.
Lykke til, Maria!

Hei Rolf.
Jeg har et spørsmål vedrørende produktet Celadrin. Jeg sliter med et ”jumpers knee” og er blitt anbefalt å bruke Celadrin. Jeg vet ikke om du kjenner til produktet, men jeg har prøvd å undersøke det på nettet, uten å finne noen negativ omtale av det.
Ved du om produktet bare lindrer smerter eller om det også hjelper til med å helbrede skaden? Jeg håper virkelig du kan hjelpe meg.

Mvh. Frederik

Svar:
Hei Frederik,
Jeg vil gi deg et mer utfyllende svar fordi det alltid er best å analysere problemet ditt og finne årsaken. Celadrin er et produkt jeg selv ikke kjenner til, men etter å ha lest info på nettet virker produktet bra, både som smertelindrende og oppbyggende, fremfor alt når det gjelder ledd- og bruskstruktur. Men det er ikke det, du har.
Din idrettsaktivitet kjenner jeg ikke til, men en grundig undersøkelse hos en dyktig idrettsfysioterapeut bør du heller bruke penger på i første omgang. Det vil være den raskeste og trolig gi deg den mest varige løsningen på problemet ditt.
Jeg arbeider bl.a. med et konsept som heter Supersole. Her er litt informasjon fra om Supersole:

Iliotibial båndsyndrom
Iliotibial båndsyndrom eller ”runners knee” er et svært vanlig problem som oftest finnes hos atleter som trener løp over lange distanser. Det er det mest hyppige problemet forbundet med den laterale siden av kneet(Clancy, 1980).
Iliotibial-båndet starter ved delvis som en del av gluteus maximus og tensor fascia latae – stramt bånd på utsiden av låret fra bekken til kne. Det fortsetter ned langs siden av låret og føyes inn i tuberculum ved den forreste, laterale tibia. Iliotibial båndsyndrom blir diagnostisert ved å lokalisere smerte ved den laterale femoral condyl, der senen krysser over. Dette området blir betent når senen passerer fram og tilbake over den laterale femoral condyl.
Løpere med høy vrist og varus-kne er ofte utsatt for dette syndromet(Lindenberg, Pinshaw & Noakes,1984). Skaden sees likevel også hyppig hos løpere med hyperpronation – foten faller for mye innover ved belastning.
Restitusjon kan ta nesten dobbelt så lang tid for cavusrelateret iliotibial båndsyndrom som for pronationsrelateret chondromalacia – usentrert kneskål med gnissende lyd(Lutter, 1980).
Iliotibial båndsyndrom sees ofte på det “nederste” beinet hos løpere som fortrekker én side av veien framfor den andre. Pasienter kan reagere positivt på bløtere sko og sideliggende hælkiler(som pronerer foten en smule). Flere av disse detaljer indikerer at dreining innover er en mulig årsak(Lindenberg et al, 1984).
Det er imidlertid vanskelig å forestille seg dette som årsaken til iliotibial båndsyndrom når det bare inndras rotasjon av tibia som grunn. Nedsatt supinasjon og økt pronation burde medføre intern rotasjon av tibia. Anatomien synes å øke stramheten av iliotibial-båndet ved pronation.
Undersøkelser indikerer at iliotibial-båndet ikke er så stramt i valgus-kne som det er i varus(Lindenberg et al, 1984; Sutker, Jackson & Pagliano, 1981). En årsak kan være at det midterste tarsale leddet aldri låses opp og blir smidig. Denne mangelen på pronation øker varusbevegelsen i kneet. Kanskje er rapportene om minsket iliotibial-båndsyndrom ved skoskifte og kiler mer et resultat av minsket varus-linjering enn bare rotasjonsendringer.

Behandlingen består i å:
• Korrigere for evt. hyper- eller hypopronationer og feilstillinger i foten.
• Utspenning av stramt vev.
• Trykkbølgebehandling ved langvarige problem.