Selv om det kun finnes én farlig slange i den spanske naturen her i Andalucia, -huggormen, finnes det andre stikkende og bitende småkryp. Rotter sprer sykdommer, men enda farligere er den giften som spres i naturen for å bekjempe rottene. Akkurat nå legges det mye rottegift ut. Rottene ser ut til å være på flukt fra naturen, og søker inn til de nærmeste bebodde områdene.
Mange tror at rottegift er ufarlig for mennesker og andre dyr enn rotter. Påstanden er både ulogisk og feil. Hvis du ser din hund stå med en pose rottegift i munnen, kan du prøve å få den til å kaste opp ved å legge en full teskje med sennep så langt bak som mulig på hundens tunge. Hvis det ikke får den til å kaste opp, så ta hunden til dyrlegen, som kan gi den et oppkast-fremmende middel. Hvis du mistenker at din hund eller katt har spist rottegift, bør den straks innlegges til en langvarig behandling med K-vitamin. Vent ikke til symptomene oppstår, for da er det som oftest allerede for sent.
Vepsestikk er ubehagelig, men som oftest helt ufarlig. Noen ganger kan både dyr og mennesker utvikle allergi av vepsestikk, som i milde tilfeller kun gir utslag i form av en akutt hevelse. Kompliserte tilfeller kan gi en kraftig reaksjon, som ubehandlet kan føre til sjokk og død. Milde symptomer kan behandles med reseptfri medisin.
Til katter kan en tablett med Polaramine (inneholder 12,5 mg difenhydramin) gis, og til hunder 50 mg hydrokortison-tabletter. Til små hunder gis én tablett, til mellomstore hunder 2 tabletter, og til store hunder 3 tabletter.
Til tross for deres rykte er både skorpionen (escorpion, alacran) og ulve-edderkoppen (tarantula) vanligvis relativt ufarlige, men skorpionens stikk kan gjøre fryktelig vondt, og kan i enkelte tilfeller være livstruende for hunder og katter. Hurtig lindring gis ved å legge is på bittstedet. Blant edderkoppene kan den sorte enke være farlig. Den har fått sitt navn, fordi hunnen dreper sin make etter parringen har funnet sted. Dens bitt er ikke livsfarlig, men ved bittstedet oppstår ofte et dypt og kraterlignende sår. Edderkoppens gift ødelegger vevet omkring bittstedet, som er årsaken til at det blir hurtig infisert. Dette bør behandles med både kortison og antibiotika.
Skolopendere (Escalopendra) skal man også passe seg litt for. De spanske artene er små, normalt mellom 6-10 cm, og varierer på farge. Akkurat som skorpionen og ulve-edderkoppen trives de på steinete områder hvor jorden holder litt fuktighet. Dens bitt kan gjøre vondt, og gi infeksjon og dype blødninger. Som førstehjelp gis kortison og antihistamin, som bør være i enhver katte- og hundeeiers husapotek. Det kan også være en god idé for hundeeiere å ha disse med seg på vandringer i naturen.
Prosesjonslarven, som på våren klatrer ned fra furutrærne og langsomt går en ukjent skjebne i møte, kan vekke ubehagelige tanker hos både dyr og mennesker. De vekker hundens nysgjerrighet. De vil leke med larvene, og slår til dem med poten. Når prosesjonslarven ”knekker” utskiller den en gift som svir kraftig når den kommer i kontakt med hundens hud. For å lindre smerten, slikker hunden på det sviende stedet og får giften i munnen. Her forårsaker giften store og farlige skader i vevet. Blant annet kan store deler av tungen etse bort. Dette er en nødsituasjon, og som førstehjelp kan du skylle hundens munn med rikelige mengder vann. Giften er også farlig for mennesker, så husk å beskytte dine hender også.
Susanne Kamu, Skandinavisk Smådyrsklinik,
Autorisert dyrlege, D.V.M.
contact@petvetkamu.com
www.pervetkamu.com
Tlf. 952 667 333
Av Susanne Kamu, Skandinavisk Smådyrsklinik
