Månedsmagasinet på Costa del Sol
Spanske fester Las Fallas – historien bak brenningen av ninots

Spanske fester Las Fallas – historien bak brenningen av ninots

Spanias vårfester er noe annet og mer enn bare påske der særlig Málaga stjeler oppmerksomheten med alle sine bombastiske prosesjoner. Og den vi tenker på nå er ikke ukjent, snarere tvert imot. Den får nemlig festglade og nysgjerrige mennesker til å besøke Valencia hvert år. I dagene mellom 15.-19. mars er det ikke uvanlig at den ellers så rolige byen øker fra én til tre millioner festløver.

 
Det som lokker alle disse menneskene til Valencia i midten av mars er festivalen som går under navnet Las Fallas. Dere vet den der valencianere i hele byen setter fyr på 370 store, satiriske figurerer i papp og pappmasje, såkalte ninots, og som forestiller kjente personer. Det er ofte karikaturer som er opp til 30 meter høye. Men hva bunner denne sprudlende festen i?, kan man spørre seg selv når man sammen med de andre tilskuere raskt rykker tilbake noen meter når varmen fra de brennende kjempepappmasjedukkene slår imot deg.
 
Som med så mange andre fester på den iberiske halvøya er opphavet til festen ikke helt enkel å få tak i. En del hevder at tradisjonen kommer fra da man i middelalderen plasserte fakler som oversattes til fallas på valenciansk, høyt oppe på vakttårnene langs stranden der man speidet etter pirater og fiender som nærmet seg Valencias kyst. Slik kunne det saktens ha vært, men at det skulle være bakgrunnen for brenningen av pappfigurene nettopp denne dagen, 19. mars, når snekkerne feirer sin skytshelgen, Sant Josef, er det tvil om.
 
En annen forklaring er at festen stammer fra hedenske ritualer der man med bålbrenning feiret vårjevndøgn og sesongen for å plante og så nye vekster. Og slik kan det gjerne ha vært langt tilbake i tiden. Men heller ikke dette forklarer hvorfor figurene brennes den 19. mars.
 
En tredje versjon, og kanskje den mest troverdige, strekker seg tilbake til begynnelsen av 1500-tallet. Denne beretter om Valencias flittige snekkere – hvilket kunne forklare hvorfor festivalen feirer Sant Josef. Datidens snekkere skulle i løpet av de kalde vintermåneder ha brukt små oljelamper, opphengt på stativer av tre, som lyskilder under de mange og lange timene de arbeidet i verkstedene. Når dagene ble lenger og lampene ikke lengere trengtes, måtte stativet brennes. Dette skal ha blitt en tradisjon og utviklet seg til en seremoni for å feire at den lange vinteren var over og at lampene ikke lenger trengtes og som samtidig bød den varmere og lysere årstiden velkommen. Og seremonien skulle ha vært dedikert nettopp til snekkernes skytshelgen – Sant Josef.
Med årene skal snekkerne ha begynt å dekorere det nye årets stativ i tre til det små oljelampene, og på 1700-tallet var en del begynt å lage stativene slik at lignet personer fra nabolaget. De begynte til og med også å lage moro ut av det. Sammen med de andre snekkere utformet man temaer som i større utstrekning fikk satirisk karakter – som nåtiden ninots. Disse skal med tiden ha blitt så populære blant nabolagets barn at de før den 19. mars moret seg med å samle kluter og tøystykker for å kle på figurene. Trestativene lokket voksne i nabolaget til å gå rundt og se verkstedenes forskjellige kreasjoner før de ble brent og våren ble hilst velkommen i lyset fra flammene.
 
Den moderne feiringen har så gått mer enn et par skritt lenger. I dag er produksjonen av ninots blitt en helårlig geskjeft, og produksjonen av neste års ninots begynner allerede når flammene slukkes etter årets fallas. Hvert område i Valencia har en organisert gruppe, Casal Faller, som arbeider med å forberede det kommende årets fest. Det avholdes innsamlinger for å finansiere byggingen av de beste ninots, og den som vinner, får æren av å bli utstilt på museum sammen med tidligere vinnere, i stedet for å brennes opp sammen med de øvrige fallas.
 
Festen Las Fallas har gjennom tiderne utviklet seg til å handle om mer enn bare brenning av figurer. Det er i dag en femdagers fest der innbyggerne dagene før ninot-brenningen på ”Día de Sant Josep” går rundt i byens gater og torg for å se og bedømme hvilken de synes, er best. Samtidig lyder både smell og fyrverkeri nesten hele døgnet, og alle dager er det fest der gater og torg mange ganger blir scener for de mange utendørskonsertene. Og som paellaens hjemsted serveres det naturligvis også paella og mye annet godt å spise og drikke overalt i byen.
 
Av Sara Laine

Del

Kanskje du også vil like

© 2009-2019 Det Norske Magasinet – Norrbom Marketing.
Designed and developed by yummp.

Søk på Det Norske Magasinet

Planlagt vedlikeholdsarbeid: Lørdag 5. august 2023 fra kl. 08.00 vil det foretas oppdateringer på norskemagasinet.com. Vær oppmerksom på at nettsiden vil være utilgjengelig i perioden når det foretas oppdateringer. Det samme gjelder for NorskePLUSS mobilappen.