Månedsmagasinet på Costa del Sol
Madrids nye gründere opplever både mot- og framgang

Madrids nye gründere opplever både mot- og framgang

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
 shs30
 
I Madrid er mange forretninger, restauranter og barer stengt som følge av krisen. Men ved siden av de mørke, tomme lokalene ligger nye steder med eiere som har tatt sjansen – og ført kampen mot kommunens byråkrati.
 
Det er deilig å komme inn på kafeen «La Bicicletas» lune lokaler. Utenfor biter vinterkulden i nesa, men innenfor er det duften av nymalt og -brygget kaffe som råder. Ved det rå, avlange trebordet i kafeens første lokale sitter Rodrigo Taramona og forteller om sine opplevelser som ung og selvstendig i en by som også har merket krisen. Han er en av eierne bak baren «The Passenger» der man har langet mat, kaffe og cocktails over den mørke, polerte disken i litt over ett år, og som DJ opplevde han en fallende etterspørsel og økonomisk nedgangstider.
«For fem år siden var Madrid fantastisk. Folk var glade og gikk på byen, og vi pleide å si at weekenden startet onsdag. Men rundt 2008-2009 begynte det virkelig å gå nedover,» forteller Rodrigo Taramona.
Likevel kastet han sammen med sin forretningspartner seg ut i det og åpnet en bar i Malasaña-området. De hadde erfaringer fra en tidligere bar og grep sjansen da et ideelt lokale stod ledig. Men på tross av deres erfaring og stå-på-mot var det fortsatt et stort prosjekt å skulle åpne noe nytt.
«Madrid har så mye potensiale og så mange innbyggere som gjerne vil gjøre en forskjell, men den kommunale administrasjonen kan ikke følge med. Det er uholdbart å måtte vente ett år for å få lisens for å åpne og servere alkohol,» sier Rodrigo Taramona.
 
Langsomt byråkrati
Quique Arias, den ene eierne av «La Bicicleta» har også vært frustrert over de administrative problemene som oppstod da kafeen skulle startes opp. Han arbeidet tidligere som grafisk designer, men da kundene forsvant og forhandlingene om honorar ble hardere, bestemte han seg for å gi prosjektet som han hadde i tankene en sjanse. Da stedet var funnet, begynte utfordringene.
«Det kan ta lang tid før du kan få lov til å åpne, og du blir nødt til å forhandle med utleieren om ikke å betale husleie før du kan åpne og tjene penger. Det er nesten umulig å betale 4.000 euro hver måned i de seks-åtte månedene du må vente på å åpne dørene,» forklarer Quique Arias.
Iñaki Ortega Cachón er formann for Agencia de Desarollo Económico Madrid Emprende som ivaretar forhold rundt forretninger og økonomisk utvikling under Madrid kommune. Han vet godt at byråkratiet i administrasjonen er et problem, men han mener også at spanjoler ikke alltid har vært et folk som kaster seg ut i selvstendige prosjekter.
«I forhold til andre land er det å være selvstendig ikke så populært. Mange har den holdningen at de helst vil unngå risiko, men leve trygt, og det kan også påvirke antallet selvstendige,» sier han.
Det er Quique Arias enig med ham i.
«Vi er ikke et land av gründere. Mine venner i Sør-Afrika, Ukraina og Latvia har en helt annen holdning til det å starte noe selv. De har opplevd krise hele livet, og har mot til å starte noe selv for å få mat på bordet. Slik har ikke spanjolene det.
 
Rodrigo3
 
Behov og frykt for samme ting
I en storby som Madrid som gjerne skulle tiltrekke seg nye innbyggere og turister for å fylle opp byens kassaapparater, er det viktig at nye forretninger åpner.
«Det er en vital del av bylivet og gjør det offentlige rom attraktivt for alle. Og så må vi ikke glemme at selvstendige og gründere hjelper til med å skape jobber og inntekter,» sier Iñaki Ortega Cáchon.
Rodigo Taramona har opplevelsen av at mange unge i Madrid har mot til å gjøre noe nytt. De har kanskje mistet sine jobber og leter etter noe nytt å gjøre, men det kan være skremmende å bli selvstendig.
«Når du vet at det kommer til å koste mange penger og at uansett hvordan det går, må du fortsatt betale skatter og moms, blir du redd og tør ikke gi deg i kast med det,» sier han.
Quique Arias deler hans oppfatning.
«Når man hele tiden hører at det går dårlig med økonomien og folk ikke har penger, så har du ikke lyst til å åpne noe nytt. Når folk sier: «Er du sinnssyk?», når du forteller at du er i gang med å åpne en kafé, så blir du redd. Før vi åpnet leste vi ikke aviser, så ikke på tv for å unngå å stille spørsmål rundt det vi hadde på gang,» forteller Quique Arias.
 
Kunder kan kreve mer
Det er likevel noen som får noe positivt ut av Madrids kriserammede økonomi, mener Rodrigo Taramona. Kundene har fått flere unike steder å velge mellom, og de som ikke tilbyr noe særlig, mister raskt sine kunder.
«Krisen har lært oss å komme ut av «komfortsonen» og gjøre noe nytt. Hvis du har et produkt som er lik alle andres, så selger det ikke. Men hvis du gjør det annerledes, kan det godt fungere,» sier han. «Kundene har begynt å innse hvilken makt de har, at det er deres krav som må oppfylles. Og det øker konkurransen mellom de forretningsdrivende.»
Når forbrukerne skal arbeide hardere eller tjener mindre, går de også mer opp i hva de bruker pengene sine på. Quique Arias har lagt merke til at krisen har skapt et nytt forbruksmønster. Tidligere gikk madrileñerne ut flere ganger i uka, både i sitt lokale område og i sentrum av Madrid. Nå har de kuttet bort ølene på den lokale baren og gjemmer i stedet pengene for å gå på byen inne i sentrum i weekendene. Og kanskje blir det i framtiden enda flere nye steder der de kan bruke pengene sine.
Agencia de Desarollo Madrid Emprende har nemlig endret arbeidsrutinene sist år, så nå kan ni av 10 forretninger åpne uten å måtte vente på en lisens, heter det fra Iñaki Ortega Cáchon. Et annet nytt tiltak er at gründere i Madrid, som de første i Spania, kan registrere sine firmaer via internett. Også skatterabatter og momsfritak er redskaper som kommunen vil bruke for å gjøre det mer attraktivt å bli selvstendig i Madrid. Om det får effekt er fortsatt uvisst, men Rodrigo Taramona ser potensialet.
«Det er to måter å reagere på en krise – enten gjør du ingenting, eller også retter du ryggen. Det er mange som har reagert på en positiv måte, og det tror jeg er bra for landet på lengre sikt.»
 
Av Lisa Nordbo Fiil, lisa@norrbom.com

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet