Tyske Daniel Weigend har viet sitt liv til å observere og forstå ulvenes ville natur med det formål å finne ut hvordan man kan oppdra og leve i harmoni med hunden.
Med den enkle oppdragelsesmetoden som han kaller Caminolobo, kan hundeeiere lære å forstå og styre hundene sine.
Midt i Antequeras fjell ligger Lobo Park, en idyllisk gård med tilhørende stallbygninger omkranset av 40 hektar vill natur. Gården er hjemsted for fire forskjellige ulvearter, hester, geiter, villsvin, hengebuksvin, et rådyr, en kjælen rev, og en flokk glade og velfungerende hunder.
På terrassen foran ulveparkens kafeteria, badet i den varme formiddagssolen, forteller Daniel Weigend hengivent om livet med ulvene og veien fram til metoden, Caminolobo.
Metoden bygger på observasjoner av hvordan ulver oppdrar sine unger, og det er viktig for Daniel Weigend å få folk til å forstå dyrene og deres atferd.
Det finnes allerede treningsmetoder som stammer fra observasjoner av ulveatferd, men Daniel Weigend påpeker at problemet med de metodene er at de i motsetning til Caminolobo basert på observasjoner av tamme ulvers atferd.
«Tamme ulver viser aldri den sanne ulveatferden. Menneskene temmer, bryter ned og frarøver ulvene deres naturlige atferd for deretter å studere ulvenes sosiale atferd. Det er dypt useriøst,» sier Daniel Weigend hoderystende og fortsetter:
«På grunn av tamme ulvers sosiale mønstre er det mange misforståelser som stadig dominerer hundetreningen. For eksempel mener mange hundetrenere at du skal spise før hunden din, fordi det er det alfahannen i en ulveflokken gjør for å demonstrere dominans,» sier han og blir oppmerksom på en av ulvene i parken som plutselig hyler.
Daniel Weigend setter hendene opp foran munnen og begynner å hyle. Straks etter følger ekkoet av samtlige ulver i parken. Han hyler enda engang, og reaksjonen fra ulvene følger med en gang. De kjenner stemmen hans og anerkjenner hans tilstedeværelse.
«Jeg har et særlig forhold til ulvene, men det er viktig å forstå, at jeg ikke er lederen eller alfahannen. Det er ikke noen alfahann. Det er en stor og dessverre svært utbredt løgn. Alle som ferdes blant ulver, påstår alltid at de kan peke ut flokkens leder og alfahann,» sier Daniel Weigend.
«Tenk logisk, kan et menneske være en alfa-ulv? Kan en nordmann være leder av et kinesisk firma uten å kunne snakke ett ord kinesisk? Svaret er nei.»
Oppdragelse er nøkkelordet
Mange hundeeiere går på hundetrening for å få en veloppdragen hund. Men for Daniel Weigend er oppdragelse og trening to vidt forskjellige ting. Oppdragelse er nøkkelordet, for oppdragelse løser og forebygger atferdsproblemer.
«Hunder kan være ulydige, stikke av, jakte andre dyr, bite på møblene og agere ukontrollert i tide og utide, men ingen av disse atferdsproblemene kan løses ved å gå på hundetrening. Hunden vil fortsatt stikke av, jakte katter eller gjø mot postbudet fordi den ikke har lært at det er forbudt,» sier Daniel Weigend og understreker at det ikke er galt med hundetrening, så fort hunden din er oppdratt.
«Det ene utelukker ikke det andre. De forskjellige formene for hundetrening kan være morsomme for hunden, men hundetrening bør aldri foregår uten oppdragelse. Oppdragelsen er basis for å få en glad og velfungerende hund.»
Filosofien bak Caminolobo er enkel og logisk: Hunden må lære hva den ikke skal.
Hundeeieren skal med ett eneste signal være i stand til å stoppe hunden i en hvilken som helst situasjon. Det er dette signalet som redder hundens liv, den dagen du står og kaster en ball og ballen plutselige forsvinner ut på veien og hunden er på vei etter den.
«Det er du som bestemmer. Ditt ord er lov, og det må gjøres klart for hunden,» sier Daniel Weigend og understreker at det blant ville hunder ikke finnes kommandoer. En ulv vil i stedet bruke det han kaller for «interruption», altså en avbrytelse av en forbudt eller farlig handling.
Avbrytelsessignalet er hovedelementet i oppdragelsen og er hentet direkte fra ulvenes atferd i oppdragelsen av sine unger.
«Mennesker vil bli sjokkert over å se hvordan ulver oppdrar sine unger. Hvis de små, søte ulvevalpene gjør den minste form for ulydighet, straffer de voksne ulvene dem hardt. De kaster seg over den lille valpen, trykker den ned mot jorden og knurrer voldsomt. Like plutselig som de kaster seg over valpen, like plutselig lar de den gå igjen som om ingenting hadde skjedd. Valpen etterlates grovt sagt sjokkert og redd,» forteller Daniel Weigend.
Prinsippet er logisk, for jo større forskrekkelsen er, desto mindre er sjansen for at valpen glemmer det og gjentar den samme ulydigheten. Ulvene arbeider med konsekvenser, og det kan virke voldsomt, men det er viktig å understreke at det aldri er vondt eller urettferdig. Når det handler om mennesket overfor hundene, er problemet at hundeeiere er emosjonelle og ofte overfører sine følelser til hundene.
«Det er den vanligst feiltakelsen blant hundeeiere. De misforstår hundens reelle behov. Hunder og ulver er praktiske dyr, de kjenner ikke empati, og en ulveflokk i naturen ville dø hvis ikke hvert eneste flokkmedlem fikk den rette ledelsen,» sier Daniel Weigend.
