Månedsmagasinet på Costa del Sol
Spania: Et land i korrupsjonens skygge

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
shs5
 
Krise har lenge vært synonymt med Spania. Økonomien seiler som en båt med store hull i skroget, og i det det ser ut som om skuta seiler inn i roligere farvann, så dukker en velkjent og mer alvorlig trussel over vannskorpen. Korrupsjon. Viruset sprer seg i det politiske system og kan i verste fall føre til kollaps.

Korrupsjon er et massivt problem i Europa. Det slo en ny EU-rapport fast i februar i år. Det er første gang at EU-kommisjonen får utarbeidet en rapport over korrupsjonen i EU, og resultatet taler sitt tydelige språk. I rapporten anslås det at korrupsjon årlig koster de 28 medlemslandene 120 milliarder euro. Verst ser det ut i land som Hellas, Bulgaria og Kroatia og i toppen finner man også Spania som er et av de landene som vekker størst bekymring for kommisjonen. I Spania koster korrupsjonen hvert år 10 milliarder euro.
Professor i statsvitenskap Manuel Villoria, fra Universidad Rey Juan Carlos i Madrid, er heller ikke i tvil om at landet står overfor en stor utfordring.
«Spania har mistet mye på grunn av korrupsjonen. Både økonomisk, men også sosialt. I dag er Spania et land der befolkningen har mistet tilliten, ikke bare til politikerne – men også til hverandre.»

 
Manuel Villoria2
 
Makt og korrupsjon går hånd i hånd
Å være korrupt er å misbruke sin makt til å fremme egne interesser. Ofte handler det om å oppnå en økonomisk gevinst, å få en høyere maktposisjon eller å få innflytelse på politiske beslutninger. Og ser man nærmere på Spania, finner man da også raskt flere omfattende korrupsjonsskandaler.
Innenfor de kongelige rekker verserer saken om Prinsesse Cristinas innblanding i ektemannens svindel med offentlige midler og hvitvasking av penger.
Innen regjeringspartiet, Partido Popular, trenger man heller ikke grave dypt før alvorlige saker som «Caso Gürtel» dukker op. Her er rundt 120 personer satt i forbindelse med saken der den tidligere eks-senatoren og partikassereren, Luis Bárcena, og to andre partikollegaer bl.a. anklages for ulovlig å ha overført 22 millioner euro til en hemmelig bankkonto i Sveits. Et helt nettverk av virksomheter som alle arrangerte tilstelninger for partiet, er dessuten satt i forbindelse med omfattende bedrageri. Også innen for det største opposisjonspartiet PSOE, finnes alvorlige tilfeller av korrupsjon. Her er ERE-saken den mest omfattende, og flere høytstående politikere fra PSOE i Andalucía har blitt satt i forbindelse med svindel. I en periode fra 2001 til 2010 ble penger fra fondet «Expediente Regulador de Empelo» (ERE), som var ment som støtte til næringslivet, kanalisert videre til impliserte politikere og deres allierte. Saken førte til at den tidligere partiformannen og presidenten i Andalucía, José Antonio Griñán, gikk av og sørget for at Andalucía fikk sin første kvinnelige regjeringsleder, Susana Diaz.
Der er altså snakk om et land der store deler av det politiske systemet er infisert av korrupte politikere og embetsmenn.
 
Spanias politiske system er i forfall
Omfanget av korrupsjon i et land ser ut til å henge sammen med statsledernes evne og vilje til at slå ned på problemet. Og det er nettopp her man finner roten til Spanias største hodepine, lyder det fra professoren.
«Korrupsjonen finnes så høyt oppe på den politiske skala at det involverer kongehuset og regjeringspartiene, hvilket gjør at det ikke eksisterer et incitament til å endre tingene. Befolkningen føler seg derfor ført bak lyset og nærer ingen tiltro til landets ledere.»
Denne uttalelsen støtte opp av tall fra EU-kommisjonen rapport der det står at: «95 prosent av den spanske befolkning mener at korrupsjon er et utbredt problem i Spania. To av tre (63 prosent) spanjoler føler seg personlig påvirket av korrupsjon.»
Klarer ikke den spanske regjeringen å avverge den, er det kanskje bare et spørsmål om tid før befolkningen reiser seg mot den urettferdigheten man opplever. For hva kan man ellers gjøre i et land der de som har mulighet til å endre på tingene, selv er en del av det fordekte felleskapet?
Manuel Villoria ser bare én løsning.
«Det må ryddes helt opp. Innenfor alle lovmessige, økonomiske og sosiale instanser må det skapes åpenhet. Og så må det skilles skarpt mellom næringsliv og politikk. Men viktigst av alt er at det kommer en ny regjering som vil endre på tingene. Hvis korrupsjonen skal minskes, trengs det integritet og moral innenfor de politiske rekker.» Spania trenger en omfattende og markant systemendring. Og kanskje har landet som gjentatte ganger har fått tildelt økonomiske hjelpepakker fra EU, i høyere grad bruk for en politisk «redningspakke» som kan trekke den synkende skuta opp på land?
 
Maktmisbruk smitter av på kommende generasjoner
At Spanias høytstående embetsmenn og politikere gjentatte ganger blir fanget i korrupsjonsfellen er ifølge Manuel Villoria et stort problem som vil prege landet langt inn i framtiden. For hvis landets forbilder (politikere og kongehuset) konstant forbindes med bedrageri, misbruk av offentlige midler og svindel, påvirker det den sosiale kulturen.
«Folk agerer ut fra tendenser i samfunnet. Og hvis de spanske politikerne oppfører seg umoralsk og kriminelt, sprer det seg utover landet og forplanter seg i befolkningens bevissthet. Det vil i siste instans bety at det blir oppfattet som legalt å være korrupt,» forklarer han og poengterer:
«Det er det som holder på å skje nå.»
Spania befinner seg i korrupsjonens tidsalder, og det trengs forandring og gjennomsiktighet i det politiske systemet. De siste par årene har man likevel sett at det har falt harde dommer i en del store korrupsjonssaker. Noe som etterlater et spinkelt håp om at det fortsatt finnes lommer i det politiske systemet der det gjemmer seg personer som ikke er redd for å slå hardt ned på den korrupte eliten. Og kanskje kan de være med på å gjenskape tiltroen til autoritetene og dermed avverge en framtidig kollaps. Uansett blir de kommende årene avgjørende for Spanias framtid. I dag kan man bare konkludere med at det er snakk om et land uten tiltro til politikerne og til det demokratiske systemet. Og befolkningen må se langt etter den lykkelige slutten på eventyret, når selv prinser og prinsesser spiller store roller i det bedraget som henger som en tung, mørk sky over det ellers så solrike landet.
Av Christine Petersen, christine@norrbom.com

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet