Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

shutterstock 3230116
 
Kilder: forskning.no, videnskap.dk, bbc.co.uk, NRK, Sky News, Universitetet i Tromsø
 
God råd mot demens
En studie der 2.235 menn fra Wales ble fulgt i 35 år, konkluderer med at livsstil har svært mye å si for helsen i alderdommen. Forskeren har kommet fram til fem faktorer som ser ut til å spille en viktig rolle for en frisk alderdom: Jevnlig fysisk aktivitet, ikke røyk, vær slank, spis sunt og drikk lite alkohol.
Mennene som fulgte fire eller fem av disse rådene over lang tid, hadde 60 prosent reduksjon i risikoen for demens, samt 70 prosent reduksjon i risikoen for diabetes, hjertesykdom og slag, sammenlignet med dem som ikke fulgte noen. Særlig fysisk aktivitet så ut til å gjøre underverker.
 
Middelhavslunsj best for diabetikere
Dropp frokosten og ta en kraftig middelhavslunsj i stedet! Det kan bli det nye helserådet til diabetikere. Tidligere het det at frokosten er dagens viktigste måltid, men en undersøkelse fra Universitetet i Linköpings rokker nå ved denne gamle sannheten.
I en undersøkelse testet man ut hvordan tre ulike dietter med samme kaloriinnhold – lavfett, lavkarbo og middelhavsdiett – påvirket blodsukker, blodfett og hormoner hos 21 forsøkspersoner. Resultatene viste at middelhavsdietten, bestående av bare en kopp svart kaffe til frokost og en næringsrik lunsj med fisk, olivenolje og et glass vin (for dem som ønsket det), ikke førte til høyere blodsukkernivåer enn lavfett-alternativet.
– Det tyder på at det er bedre med ett stort måltid enn med flere små for de som har diabetes, sier professor Fredrik Nyström ved Linköpings universitet.
 
Bedre husk med koffein
Kaffe og andre koffeinholdige drikker er bra for hukommelsen, konkluderer forskere ved Johns Hopkins University i USA. I et forsøk lot Michael Yassa og hans forskerkollegaer først 150 forsøkspersoner se en serie bilder av hverdagslige gjenstander. Fem minutter senere fikk personene i én gruppe tabletter med 200 milligram koffein. En annen fikk narrepiller (placebo).
Forsøkspersonene drakk ikke kaffe eller andre koffeinholdige produkter regelmessig.
24 timer senere kom de tilbake til laboratoriet, for å se i hvilken grad de klarte å huske bildene. Forskerne beholdt en del bilder fra dagen før, men la også til noen helt nye, pluss noen der den erstattede versjonen var nesten lik. Det viste seg at folk i koffeingruppen i større grad klarte å huske mer fra dagen før og hvilke bilder som var nye.
De var også flinkere til å avdekke hvilke motiver som lignet bilder de hadde sett dagen i forveien, sammenlignet med kontrollgruppen.
Doseringen de fikk tilsvarer noe mer enn én vanlig kopp kaffe, som avhengig av styrke inneholder rundt 150 milligram.
– Studien vår peker mot at rundt 200 milligram koffein er den doseringen som gir den beste effekten på hukommelsen, sier Yassa.
 
Joda, det er på grunn av pornoen
Suksessbøkene «Fifty Shades of Grey» er solgt i tusenvis av eksemplarer fordi den inneholder porno, viser en undersøkelse blant danske, kvinnelige lesere. I intervjuer med kvinner som har lest bøkene, går det fram at det verken er godt språk eller en god historie som fenger. Leserne har ikke hatt noen forventning om en litterær opplevelse, skriver Syddansk Universitet på sine nettsider.
– De fleste kvinner går ikke opp i selve fortellingen. Hvis jeg for eksempel ber dem om å beskrive de to hovedpersonene, fokuserer de slett ikke på forfatterens faktiske beskrivelser av dem. De konsentrerer seg i stedet om deres fantasier. Og de legger ikke skjul på at de ofte hopper over noen sider for å nå fram til de erotiske delene, sier forsker Gry Høngsmark Knudsen ved Institut for Marketing og Management ved Syddansk Universitet. Hvordan skulle vi klart oss uten forskerne!?
 
338 haier på Twitter
Australske myndigheter har utstyrt 338 haier med sendere som serverer badegjester advarsler på Twitter når haien nærmer seg land. Bakgrunnen er at Australia lenge har vært et av verdens farligste land når det gjelder haiangrep. Siden 2011 har landet hatt det høyeste antallet dødelige angrep, med seks dødsfall de to siste årene.
Systemet fungerer slik at når en merket hai nærmer seg land, blir det sendt ut Twitter-melding om hvor stor haien er, hvilken art den tilhører og omtrentlig posisjon. Det er tre typer hai som er utstyrt med sendere: tigerhai, hvithai og oksehai. Sistnevnte er den mest aggressive haiarten, og den som angriper flest mennesker.
Forskningsleder Alison Kock i det sørafrikanske prosjektet Shark Spotters-program synes hai-twitringen er en god idé. Haiangrep er også et problem utenfor kysten av Sør-Afrika. Men hun advarer likevel mot å stole for blindt på Twitter-meldingene:
– Man må være obs på at ikke alle haier er utstyrt med sendere, sier hun.
 
Tidligere delte vi natta i to
Først fire timers søvn, et par timer med andre aktiviteter, sex og kanskje et dobesøk, så fire nye timer i senga igjen. Slik sov europeerne før i tida. Utfra arkeologiske funn er det ikke mulig å vite når eller hvor lenge våre eldre forfedre – steinaldermenneskene og vikingene – sov. Men etter at skriftlige kilder ble vanlig, går det litt lettere.
Etter 16 års graving i kildene, fant historiker Roger Ekirch ved universitetet Virginia Tech fram til 500 kilder for hvordan søvnmønsteret blant vesteuropeere – først og fremst briter – var, fra senmiddelalderen og fram til moderne tid. Hans funn viser at en sammenhengende søvn på åtte timer, pluss-minus, er en nokså ny ting. For våre forfedre sov nemlig i to omganger, først omgang noen timer etter skumring. Deretter var de våkne et par timer før de igjen sov nye fire timer.
Trolig har et slikt søvnmønster vært det naturlige for mennesket i tidligere tider, men skikken begynte å forsvinne utover på 1700 – og 1800-tallet og er nå så godt som forsvunnet.
Gatelys, elektrisitet i hjemmet og generelt bedre sikkerhet har gjort at vi føler oss tryggere og dermed kan sove hele natta igjennom.
Av Arne Bjørndal

Del

Kanskje du også vil like

© 2009-2019 Det Norske Magasinet – Norrbom Marketing.
Designed and developed by yummp.

Søk på Det Norske Magasinet

Planlagt vedlikeholdsarbeid: Lørdag 5. august 2023 fra kl. 08.00 vil det foretas oppdateringer på norskemagasinet.com. Vær oppmerksom på at nettsiden vil være utilgjengelig i perioden når det foretas oppdateringer. Det samme gjelder for NorskePLUSS mobilappen.