Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
 
web151
Hvorfor heter det «øl»?
¬Det første ølet ble trolig brygget allerede for over seks tusen år siden, og ordet «øl» eksisterte på tysk og engelsk i oldtiden. Dette ordet har i dag utviklet seg til «ale» som jo på engelsk i dag betegner en spesiell type øl.
I Norden hadde vi også et annet ord for øl, nemlig «bjõrr» – et ord som fortsatt eksisterer på islandsk i dag. Det tyske ordet «bier» og det engelske «beer» er slektninger av dette ordet, følge etymolog Adam Hyllestad ved Institut for Nordiske Studier og Sprogvidenskab ved Universitetet i København.
Men historien er mer innfløkt enn som så. Rundt Kristi fødsel hadde folk i Nord-Europa et felles germansk språk – urgermansk – som nesten alle språk i dette området siden har gått ut fra. Dette språket har forskerne rekonstruert og her het øl «aluþ» (þ uttales omtrent som th-lyden i engelsk «think»). Derfra var ikke veien så lang til ǫl og senere øl som jo brukes i norsk, svensk og dansk i dag. Finsk som jo tilhører den finsk-ugriske språkgruppen, lånte ordet «aluþ» fra urgermansk og omformet det til olut som øl fortsatt heter i Finland.
Det forskerne nå prøver å finne ut av er hvorfor nettopp variasjoner av ordet «aluþ» kom i bruk i en rekke språk. Ordet er i familie med det latinske ordet alumen som betegner et bitterstoff eller et metallsalt. Det kan ha sammenheng med karakteristikken av øl som en bitter, rødlig og kanskje også magisk drikk?!
 
 
 
Øl – bra for blodtrykket
Øl kan være bra for helsen, spesielt om du har høyt blodtrykk. Det er spanske forskere som nå hevder at øl i moderate mengder kan inngå som en del av en saltdiett for voksne som har for høyt blodtrykk. Grunnen er at øl har høyt innhold av kalium som er et viktig næringsstoff for dem som lider av for høyt blodtrykk. Samtidig har tilførselen av kalium også vise seg å øke det «gode kolesterolet» hos kvinner. Hvorfor ikke menn får den samme effekten av ølet, er fortsatt ikke kjent. Uansett slår forskerne fast at de som drikker øl i moderate mengder har lavere forekomster av både diabetes og høyt blodtrykk.
Forbruk i moderate mengder tilsvarer mellom én og to cañas (små øl) for kvinner og to til tre cañas for menn per dag. Et sunt kosthold med lavt saltinnhold, lite rødt kjøtt og øl, sider eller vin i små mengder til maten, samt fysisk aktivitet, er den beste måten å redusere blodtrykket på, mener de spanske forskerne.
 
web150
 
Lavere dødelighet blant nøttespisere
De som spiste nøtter hver dag, hadde 20 prosent lavere dødelighetsrate enn dem som ikke spiste nøtter i det hele tatt.
Nøttespiserne var også slankere og trente oftere enn dem som spiste lite nøtter. Færre av dem var røykere, men de drakk oftere alkohol enn dem som spiste lite nøtter.
Dette er konklusjonen i en ny amerikansk studie der forskerne sammenlignet inntaket av nøtter med dødelighet.
– Mange studier har rapportert liknende funn, sier ernæringsforsker Christian Drevon til Tidsskrift for Den norske legeforening.
Funnene kan forklares med at nøtter har et gunstig innhold av vitaminer, flerumettede fettsyrer og mineraler.
 
web156
 
Flere år med uvanlig vinterklima
Mange steder i Norge, England og Nord-Spania har været de siste månedene enten vært usannsynlig tørt, vått, varmt, kaldt eller vindfullt.
Også i deler av USA har vinterværet vært svært uvanlig, men her er det kulde og store snømengder som har skapt problemer. Mange steder ble det satt nye kulderekorder i januar.
Enkelte vitenskapsfolk har pekt på en mulig sammenheng mellom oppvarmingen av Arktis og uvanlige værmønstre i Europa og Nord-Amerika.
Teorien de sikter til, ble lansert av den amerikanske forskeren Jennifer Francis for noen år tilbake. Hun mener minkende havis rundt Nordpolen om sommeren har påvirket vindstrømmer høyt oppe i atmosfæren.
Endringene i den såkalte jetstrømmen får lavtrykk og høytrykk til å ligge lenger i ro, ifølge Francis. Det kan føre til lengre og mer stabile perioder med enten varme, kulde, opphold eller nedbør både sommers- og vinterstid.
Under en konferanse i Chicago i februar knyttet Francis jetstrøm-teorien til uværet i England og kulda i USA i vinter.
– Vi kan forvente at dette vil skje oftere i framtida, sa hun ifølge BBC.
 
web123
 
Derfor husker noen oftere drømmer
Hvorfor husker noen av oss ofte drømmer om natten, mens andre nesten aldri husker hva de drømmer? Dette har franske forskere forsøkt å finne ut av. De har funnet ut at de som husker drømmene sine, har en annerledes hjerneaktivitet i løpet av natta enn de som ikke husker.
Forskerne i gruppa Brain Dynamics and Cognition Team ved Lyon Neuroscience Research Center målte hjerneaktiviteten til 41 personer mens de sov og var våkne.
Testpersonene ble delt inn i to grupper: De som husket drømmer i overkant av fem morgener i uka, og de som husket omtrent to drømmer i måneden.
Det viste seg at aktiviteten i noen områder av hjernen er svært forskjellig hos dem som ofte husker drømmer, og hos dem som husker lite.
– Det kan forklare hvorfor de som husker flere drømmer våkner lettere, sier Perrine Ruby, forskeren som leder drømmestudien.
Fordi de våkner oftere, husker de også mer. Man må nemlig våkne innimellom for å kunne lagre drømmer i langtidsminnet, sier de franske forskerne. Den sovende hjernen har ikke evne til å lagre ny informasjon.
– Dette er en svært spennende studie. Tidligere trodde vi at hjernen også sov når vi gjorde det, men nå vet vi at den er svært aktiv, sier førsteamanuensis i psykologi ved Universitetet i Bergen, Janne Grønli.
I motsetning til det man trodde for noen år siden, drømmer vi mennesker under alle typer søvn, slår de franske forskerne fast.
 
web130
 
Såpestykket – en bakteriebombe
Å vaske hendene er det enkleste og beste du kan gjøre for å motvirke sykdommer som omgangssyke og lignende. Men mange slurver med håndvasken, og få vet at det gode, gamle såpestykket kan være en bakteriebombe, ifølge seniorrådgiver Nina Kristine Sorknes ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.
– Et såpestykke blir forurenset når vi tar på det med skitne hender. Dersom mange gjør dette, kan såpestykket bli en smittekilde, forklarer infeksjonsekspert Sorknes og forklarer hvorfor:
– Vi har uendelig mange mikroorganismer på hendene. Når vi tar på håndtak eller hilser på folk, kan vi få overført smitte fra folk som kan ha oppkast og diaré i familien. Det kan være snakk om mage- og tarmbakterier, stafylokokker, o.l. Et såpestykke
kan fungerer som et vekstmedium der bakterier kan vokse og gro.
Derfor er flytende såpe best til håndvasken, slår Sorknes fast.
 
Av Arne Bjørndal

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet