Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
1
Utsiktene for den globale økonomien er lysere enn på lenge. Mens det generelt forventes en jevn fremgang i 2014, er investorene oppmerksomme på den inflatoriske innvirkningen dette vil ha på rentene. I USA vil lavere likviditet på grunn av den antatte reduksjonen i den amerikanske sentralbankens kjøp av obligasjoner som kan begynne allerede i desember, også bli avgjørende for stemningen blant investorene. Når nasjoner som Japan og Kina også er på vei opp, vil den økonomiske oppgang-sinken sannsynligvis bli Europa.
 
I en rapport som ble offentliggjort tidlig i november, fremgår det at EU-kommisjonen forventer en vekst i eurosonen på 1,1 prosent i 2014 og 1,7 prosent i 2015, med tilsvarende tall for hele EU på henholdsvis 1,4 prosent og 1,9 prosent. Men selv om nedgangen nå offisielt er over i eurosonen, og til og med Spania kan vise til en vekst på 0,1 prosent i tredje kvartal i år, er disse prognosene faktisk lavere enn spådommene i den forrige EU-kommisjonsrapporten i mai.
Hovedgrunnen til EUs forsiktighet, til tross for snakk om et «vendepunkt» og håp om «positive resultater», er den stadig høye arbeidsledigheten. I eurosonen er den nå på 12,1 prosent, og EU forventer at den vil holde seg på samme nivå neste år. I lys av denne antakelsen og arbeidsledighetens betydning som «sinke» (og ikke «ledende») økonomisk indikator, er det mulig at de siste vekstprognosene fra EU bør justeres ned ytterligere, som kan ha vært den underliggende grunnen til at Den europeiske sentralbanken besluttet å senke renten til et rekordlavt nivå i forrige måned.
 
Inn eller ut?
Et mulig unntak fra denne utviklingen er Storbritannia, hvor EU har hevet vekstprognosen for 2013 og 2014 fra henholdsvis 0,6 prosent og 1,7 prosent til henholdsvis 1,3 prosent og 2,2 prosent (enkelte britiske byråer opererer med mye høyere estimater). Selv om de siste tallene tilsynelatende bekrefter en slik optimisme, er det fortsatt ting som taler imot. Med en stor eksportsektor vil veksten i Storbritannia til en viss grad avhenge av etterspørselen i kjernemarkedene. Dette omfatter også eurosonen som i dag mottar rundt 44 prosent av den samlede eksporten fra Storbritannia. Dette er den laveste andelen på 25 år. Andre usikkerhetsmomenter er nye offentlige tiltak for å få fart på boligmarkedet som kanskje kan komme til å ende i nok en eiendomsboble, og det usikre resultatet av folkeavstemmingen om skotsk uavhengighet i september neste år.
Hvis den britiske økonomien klarer å forsere disse hindrene, vil den sannsynligvis skille seg ut fra resten av EU. Uten de andre strukturelle hindrene som mange av motpartene i eurosonen står overfor, kan Storbritannia dermed bli regionens første økonomiske fugl Føniks som gjenoppstår fra asken etter finanskrisen. Med en økende tilslutning i befolkningen til at Storbritannia skal løsrive seg helt fra EU, vil en blomstrende innenlandsøkonomi, forutsatt at den varer, kunne vippe folkemeningen i favør av dette. Men en slik beslutning er ikke sannsynlig før i 2017. I mellomtiden vil det være viktigere for Storbritannia å holde sitt kortsiktige økonomiske løfte.
Av Jesper Hertz, Chief Representative, Nordea

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet