Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
shutterstock 102982610
 
Usunn mat gir psykiske plager
Hos småbarn som spiser mye usunn mat, øker risikoen for å få adferdsproblemer. Det samme gjelder om mor spiser usunt mens hun er gravid. Slik er konklusjonen til forskere ved Folkehelseinstituttet som har sett på data fra 23.000 kvinner som deltok i en stor mor- og barnundersøkelsen.
Forsker Eivind Ystrøm ved Folkehelseinstituttet sier at småbarn som spiste usunn mat de fem første leveårene eller som ikke spiste nok næringsrik mat som for eksempel grønnsaker, hadde økt risiko for symptomer på depresjon og angst i tillegg til adferdsproblemer.
Studien viser at det ikke bare er usunn mat som knyttes til psykiske plager, men også det å spise lite av sunne matvarer.
- Dette er første gang forskere finner sammenheng mellom mors ernæring i svangerskapet og barns tidlige spisevaner – og økt risiko for adferds- og emosjonelle problemer blant barn, sier Eivind Ystrøm.
 
 
 
shutterstock 82823416
 
Trøtt om dagen – våken om kvelden?
Har du følt det selv: Etter en frisk morgen og formiddag, sliter du med tunge øyelokk utpå ettermiddagen. Men sent på kvelden når du straks skal til sengs, er du plutselig lys våken.
Overlege Poul Jennum ved Dansk Center for Søvnmedicin kjenner problemet og mener dette er helt naturlige kroppslige rytmer. Prosessene i kroppen gjør at behovet for søvn melder seg rundt middagstider og på kvelden mellom klokken 22 og 23. Overskrider man disse tidspunktene, våkner man til igjen, forklarer Jennum og viser til spanjolene:
– De utnytter ettermiddagstrettheten og tar en siesta. På den måten blir man mer opplagt om kvelden, fordi middagsluren reduserer behovet for søvn.
Jennums beste tips er sju timers søvn. Står man opp mellom klokken seks og sju, bør man legge seg mellom ti og elleve.
 
 
 
shutterstock 45719
 
Pest eller kolera?
Om du får kreft, er det mindre risiko for at du får Alzheimers – og omvendt. Slik er faktisk en hel rekke sykdommer koblet sammen.
Det er italienske forskere som gjennom undersøkelser av sykdomsrisikoen blant mer enn 200.000 eldre nord-italienere, fant ut at en Alzheimers-diagnose betydde lavere risiko for kreft.
Det samme gjaldt den andre veien: Kreft beskyttet mot Alzheimers.
Tidligere forskning har gruppert andre sykdommer i par. Kukopper beskytter mot kopper, og cystisk fibrose ser ut til å gjøre folk ganske immune mot tuberkulose.
Forskerne har ingen god forklaring på disse koblingene.
I den italienske undersøkelsen med 204.500 eldre deltakere, fikk 21.500 kreft og 2.800 Alzheimers i løpet av de seks årene forskerne fulgte dem. Men bare 161 deltakere fikk begge sykdommene.
 
 
 
shutterstock 77059129
 
Færre menn blir fedre
Norske kvinner får stadig flere barn, samtidig som stadig færre norske menn blir fedre!
– For 40 år siden var det ikke noe problem for yrkesaktive menn å få barn i Norge. Det var jo kvinnene som tok seg av barna og hjemmet. I dag forventes det at menn skal mestre arbeidslivet, i tillegg til at de skal bidra hjemme og involvere seg i barna. Dette kan være en grunn til at færre menn får barn i dag, mener An-Magritt Jensen, professor i sosiologi ved NTNU:
– Menn ønsker å lykkes på begge arenaer. De vil være suksessfulle arbeidstagere og tilstedeværende fedre.
– Å vente noen år med å få barn kan være løsningen for å klare begge deler. Men for en del menn fører denne utsettelsen til at planene om å få barn aldri blir realisert. Livet går sin gang og blir som det blir, sier forskeren.
 
 
 
shutterstock 70816705
 
Var det sånn det begynte?
Flere forskere lurer nå på om det som måtte til for å skape til det første liv her på kloden, kan ha oppstått i isfylte kometer som ankom jorda. Nå har en gruppe vitenskapsfolk testet om dette faktisk er mulig. Forskerne tok en blanding av is og andre stoffer som ofte finnes i kometer. Så sjokk-komprimert de alt sammen, for deretter å simulere et nedslag på jorda.
Resultatene viser at det ble dannet flere aminosyrer og andre stoffer som nettopp er byggesteiner for liv. Dermed kan altså de første «byggesteinene» til liv ha kommet til jorda i kometer. Men om det virkelig er slik, vet forskerne fortsatt ikke.
 
 
 
Ærlighet varer lengst?
På slutten av 1990-tallet gjennomførte magasinet Reader’s Digest et eksperiment i en rekke ulike byer verden over. I hver by «mistet» de ti lommebøker som hver inneholdt 50 dollar (ca. 300 kroner) i lokal valuta. I lommebøkene lå også eierens navn og telefonnummer. Litt over halvparten av lommebøkene ble returnert, men resultatene varierte enormt fra land til land. I Mexico ble 21 prosent av lommebøkene levert tilbake, mens amerikanere returnerte 67 prosent.
Norge og Danmark kom best ut. Alle de ti lommebøkene som ble mistet i Oslo og København, ble returnert til eieren.
– Undersøkelse forteller ganske mye. Den føyer seg inn rekken av forskning som viser at de skandinaviske landene ligger helt i toppen når det gjelder ærlighet, sier Alexander W. Cappelen, professor ved Norges Handelshøyskole.
En spørreundersøkelsen fortatt av World Values Survey viser at nordmenn også ligger på verdenstoppen i tillit. 74 prosent av oss er enige i utsagnet «folk flest er til å stole på». Tallene viser også at det stort sett er i rike land at tilliten er størst.
– Rike og like land ligger på topp fordi de er tryggere, har mindre kriminalitet og derfor er det mindre å være redd for, sier Cappelen.
 
Av Arne Bjørndal

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

NORSKE

PLUSS+

SPAR 20%

00
Dager
00
Timer
00
Minutter
00
Seunder

Spar 20% på ditt første år med NorskePluss+

Bruk koden:

pluss2021

Søk på Det Norske Magasinet