Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
Toledo
NORSKE
PLUSS+

Toledo


Brandenburger Tor, den siste av Berlins byporter; opprinnelig var det 18 innganger til byen.

Málaga ligger på Europas ytterkant, men flyforbindelsene er nå så gode at vi saktens kan dra på snarturer til det meste av det europeiske kontinentet, og vi bringer i denne serien smaksprøver på byer som man enkelt kan reise til fra Spania.
Denne gangen sender vi en appetittvekker til en utflukt til Currywurst og kultur i Berlin.

Berlin har blitt beskrevet som verdens kulturhovedstad, foran både London og New York som tidligere har kjempet om retten til den klisjeen. Stadig flere skandinaver besøker nå Berlin. Men er den tyske hovedstaden virkelig så bra?

Nå er vi øst, nå er vi i vest. Vi pendler mellom det som en gang var hhv. Øst-Berlin og Vest-Berlin. Det er selvfølgelig de fleste steder bare et spørsmål om ta et enkelt skritt over den linjen der muren en gang delte byen.

Tidligere kunne man se forskjell på de to delene av byen ved hjelp av de små mennene i trafikklysene ved fotgjengerovergangene. Vest-Berlin hadde den internasjonale varianten, mens Øst-Berlin hadde en annen figur, kjent som Der Ampelmann. Etter gjenforeningen i 1990 ville tilfeldighetene at man i Øst-Berlin straks ønsket å internasjonalisere alle ting, mens man i Vest-Berlin syntes så godt om de østtyske grønne og røde figurene at man litt etter litt fikk dem installert, og så var man like langt.

Ampelmannen er i dag en kuriositet som printes på t-skjorter, men den symboliserer den ofte omvendte verden i det nå samlede Berlin der de nyeste byggene finnes i Øst. Man får også hjelp av trikkene som finnes i det gamle øst og ikke i vest.


Checkpoint Charlie, den famøse grensepost finnes fortsatt. Bakenfor er det innredet et lite museum rundt andre verdenskrik og muren.

En mur og Checkpoint Charlie
I Berlin er historien virkelig allestedsnærværende. Og det er en del som er spesielt vedkommende for de mange som fortsatt husker andre verdenskrig og den kalde krigen.

Tyskland ble naturligvis delt etter 1945, mens den 155 km lange muren ble oppført fra 1961 da de østtyske myndighetene forklarte befolkningen at man ville forhindre masseinnvandring av fascistiske vesttyskere. Den stod til 1989, og i mellomtiden ble 192 østtyskere drept fordi de forsøkte å komme til Vest-Berlin. Det er det kjente tallet, men det kan saktens være snakk om langt flere, i tillegg til at man ikke vet hvor mange som lyktes å kommer over eller under muren.

Den omfattet hele Vest-Berlin. En liten del av den er gjenoppbygget, men vil man følge grensen må man ikke kikke opp, men ned, for linjen er markert med dobbelt brostein.

Et av de kuriøse overgangsstedene der innbyggere med spesielle visa, diplomater og utlendinger kunne krysse grensen, er Checkpoint Charlie. Han står der fortsatt.


Currywurst skal helst serveres slik for at man kan komme i rette stemning.

Sære karripølser og feinschmeckeri
Jeg stopper for en lokal, kulinarisk spesialitet, karripølsene Currywurst. Det er også noe alle som bare har satt en fot i byen, kjenner. Nå er jeg på jakt etter Berlins kulturelle tilbud, så jeg prøver en variasjon av Currywurst-museet i øst, rett bak Charlie.

Og det er egentlig litt spesielt– ikke at tyskerne har en pølse som spesialitet naturligvis – men at man har valgt å denge en pølse skåret i porsjonsbiter med en chili-aktig saus, og så drysse på med en masse karri. Det skulle ha vært en Hertha Heuwer som en dag i 1949 etablerte seg med sin pølsevogn og denne tyske delikatessen. De finnes til og med en minneplate om henne i nærheten av Andenauer Platz.

Men Currywurst smaker slik det høres ut.

Så deretter er det tid for noe annet og lettere fordøyelig. Neste mål er stormagasinet Kaufhaus des Westens eller bare KaDeWe. Større og flottere enn Harrods i London.

Viel besser på alle måter, og vi får østers fra Østersjøen, og litt kjølig Riesling. KaDeWes matavdeling er på størrelse med atskillige fotballbaner.

Østtysk Tv-tårn og Merkel by Night
For å få den riktige følelse av Berlin, må den sees ovenfra, fra tv-tårnet på Alexanderplatz. Det ble oppført i 1965-1969 i det gamle DDR som et symbol på østtyskernes overlegenhet og var en torn i øyet på vesttyskerne. Det er 368 m høyt og kan på en klar dag sees 42 km borte. Man kan komme opp til 202 meter; heisturen tar bare e minutts tid, og herfra sees øst og vest, Brandenburger Tor, Tigersgarten, elvene og andre landemerker.

Riksdagen kan også sees, og her må man ellers bort for å se denne historiske og alltid aktuelle bygningen som er nabo til Brandenburger Tor ved enden av Unter den Linden. Byporten stod på grensen mellom øst og vest der østtyskerne ikke måtte nærme seg mens vesttyskerne kunne kikke over til sine tidligere naboer.

Her i hjertet av den tyske hovedstaden ligger også et minnesmerke for Holocaust. Det ble endelig oppført i 2005. Det består av 2.751 betonblokker fordelt på 19.000 m2 og som skal minne om nazistenes drap på seks millioner jøder. Steinskogen heter høyst passende Das Denkmal der man fritt kan gå omkring og ikke unngå å tenke; tenk at en gang…

Tilbake til nåtiden, for her ligger også den tyske kansleren, Angela Merkels kontorer og Riksdagen. Man kan besøke Riksdagsbygningen om kvelden der man kan gå opp i den store kuppelen og se ned og inn i selve riksdagssalen. Stolene er lilla.


LufthavnenTempelhof står nå tom.

Tempelhof og det olympiske stadion
I utkanten av Berlin, men fortsatt i byen, sees Tempelhof, den store lufthavnen som nå er stengt.

Den ble bygget på 1920-tallet og som en del av planen for Berlin under det nazistiske epoke styre, ble professor Ernst Sagebiel satt til å erstatte den gamle terminalen med en ny terminal i 1934. Arkitekten Norman Foster har kalt lufthavnen Alle flyplassers mor.

Lufthavnen ble brukt til luftbroen under Blokaden av Berlin der øst forsøkte å sulte vest til kapitulasjon, og der all land- og vanntransport til Vest-Berlin derfor var blokkert. Den er stengt, og akkurat nå funderer man på et nytt formål for den imponerende bygningen.

Det var forøvrig i denne bydelen, Tempelhof-Schöneberg, at John F. Kennedy under et besøk i 1963 sa de berømte ordene: ”Ich bin ein Berliner”. Til enorme bifall. Men faktisk sa han at han var en pannekake som i en Berliner Pfannkuchen, og det hygger man seg fortsatt med her i Berlin.

Et annerledes og fortsatt aktivt, men også historisk monument er det olympiske stadion. Her kan man utenfor selve stadion se podiet der sportsfolkene i 1936 gikk forbi og hilste på Hitler.

Det ble oppført i 1936, men det brukes den dag i dag, også av Berlins fotballag, og her er det plass til 74.000 tilskuere.


Urban kunst eller hærverk? Fra en bakgård i det gamle Øst-Berlin.

Og så var der kulturen
Kultur er det overalt. Graffiti på murene i Kreuzberg, som fortrinnsvis er et innvandrerkvarter, gallerier i stadig hippe Prenzlauer Berg, skulpturer i Mitte, gateartister og historiske og futuristiske bygninger overalt.

Kanskje kan det bli for mye kultur. Men så kan man alltids besøke – tja – noen museer. Jeg velger museumsøya som ligger midt i elven Spree. Her er det fem museer i verdensklasse. Min favoritt er Pergamon-museet med den store rekonstruksjonen av Pergamon-alteret som inneholder originale deler transportert hit fra det nåværende Tyrkia, samt andre gjenstander fra det antikke Hellas. Og det er her, på Neues Museum, som tross navnet ble oppført på 1800-tallet, at man ser den famøse byste av egyptiske Nefertiti som fortsatt lar jeg meg fortelle, er selve målestokken for skjønnhet.

Flesteparten av bygningene ble bombet sønder og sammen under krigen, men alt er nøysomt restaurert – kanskje bortsett fra skuddhullene i ytterveggene, men de bør være der som en evig påminnelse om en forgangen tid med et delt Berlin, om øst og vest.

 

Berliner-fakta

– Berlin har over 3,4 millioner innbyggere og er Tysklands største by.

– En tredel av arealet er natur, som skoger og sjøer, slik at det er en svært grønn by.

– To elver, Spree og Havel, løper gjennom byen. I alt er det 180 km med elver og kanaler.

– Berlin har et symbol, Berlinerbjørnen, som sees mange steder; også på postkort og t-skjoter.

– Her er på grunn av bombardementene mot slutten av andre verdenskrig svært få gamle bygninger. Flere er likevel bygget slik som de så ut i gamle dager.

– Byen er delt i 12 distrikter. Hver bydel har sitt eget sentrum og sine egne karakteristika.

– Den ligger jo i det gamle Øst-Tyskland, så lønninger og prisnivået er ikke så høyt.

– Taxi er dyrere enn i Spania, men billigere enn i Norge.

– Her finnes både undergrunnsbane og trikker, alt i alt et svært godt nettverk.

Av Jette Christiansen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet