Det er lett å tro at kortstokken på 52 kort som vi kjenner igjen med spar, hjerter, ruter og kløver, også kalt den fransk-engelske kortstokken, er den selvklare når det snakkes om spillekort. Men hvis du bare går litt utenfor de spanske turiststedene, finner du en kortstokk som ser helt forskjellig ut i forhold til det du er vant til fra Norge. Spania har nemlig en egen variant av spillekort – den spanske kortstokken baraja española (baraja = kortstokk).
Den spanske kortstokken stammer fra de arabiske spillekortene, som ikke er så forunderlig med hensyn til landets historie. Den består av 40 eller 48 kort og deles opp i fire suiter med symboler som er bevart fra Middelalderen: oro (gull), basto (stav), espada (sverd) og copa (beger). Beroende på om kortstokken har 40 eller 48 kort, består hver suite av nummer 1-7 eller 1-9 i tillegg til bildekortene knekt, rytter og konge, som er de høyest i stokken og motsvarer 10, 11 og 12. Rundt hvert kort er det en ramme som beroende på suiten har forskjellige markeringer (la pinta. Dette gjør det lettere å kjenne igjen suiten uten å se hele kortet – gull har en ubrutt ramme, begeret har ett mellomrom i rammen, sverdet har to og staven har tre.
Den spanske kortstokken har også likheter med tarotkort og i Latinamerikanske land betraktes den spanske kortstokken ofte som del av det okkulte.
Kortstokker har opphav i Kina, hvor de spilte med kort allerede under Tangdynastiet (år 618-907). Imidlertid skulle vi i dag kanskje ikke kalle disse for spillekort, for de første variantene var laget av ben og elfenben. Når papirmakerkusten ble utviklet og mynter begynte å bli erstattet av papirpenger (ca. 900-tallet), startet man å lage spillekort i papir, malt for hånd.
Med handelen mellom Kina og Midtøsten, bragte arabiske kjøpmenn med seg spillekort idéen hjem og videre til Spania, som da var under arabisk herredømme (år 711–1492). Under den siste delen av 1300-tallet hadde spill med kort også blitt introdusert i andre europeiske land. Hittil lagde de fleste sine egne kortleker og fant på egne spill, som oftest i form av pengespill. Mens kortspill kom på mote på visse steder, ble de forbudt på andre. Til dels forbød man kortspill i deler av Europa fordi de, som pesten, kom østfra og man trodde derfor at de kunne forårsake smitte, og dels ble de forbudt av noen makthavere og av kirken, fordi spill og gambling stred imot deres moral. I Valencia har man funnet forbud mot ”et nytt spill kalt kort” fra 1384.
Kaster vi i stedet blikket mot Katalonia i samme århundre, finner man ordet naipes (spillekort) i en katalansk ordbok fra 1371, dog uten definisjon, og i år 1380 erkjennes yrket naipero (kortmakere) i Barcelona.
Kortene som det spiltes med i Spania så langt tilbake i historien, hadde generelt maurisk stil og var ofte hjemmelagde. Med tiden begynte landets regioner å lage sine mer eller mindre typiske kortstokker og på slutten av 1700-tallet ble det besluttet at ett og samme design skulle gjelde i hele Spania. Det var det gamle katalanske designet fra 1600-tallets Barcelona, og det var også designet som skulle benyttes ved eksport av spanske kortstokker.
Siden begynnelsen av 1900-tallet fulgte den spanske kortstokken en standardisering som kalles det kastiljanske design, laget av Heraclio Fournier i 1889. Det som skilte seg ut i Fourniers design, var at kongene fikk skjegg, mynten fikk et ansikt, sverdet likner på en dolk og begeret ble rødt, i tillegg til at bildekortene fikk pseudo-Middelsalderskostymer.
Den spanske kortstokken er naturligvis populær i Spania, men det spilles selv i syd Italia og deler av Frankrike. Den ligner det italienske carte da gioco, men har færre likheter med det franske jeu de cartes. Andre land hvor det spilles med baraja española er Latin-Amerika, Nord-Afrika og Filippinene.
Det finnes en mengde med forskjellige spill med spanske kort og å forklare bare ett skulle ta for stor plass her. Men det finnes detaljerte forklaringer på både spansk og engelsk på Google.
Noen spillevarianter er:
Tute
Botifarra
Chinchón
Pocha
La pinta, markeringene langs kanten på disse spanske kortene er bakgrunnen til det spanske uttrykket Le conocí por la pinta (jeg kjente ham igjen på utseende).
Centro Idea
Ctra. de Mijas km. 3.6
29650 Mijas-Málaga
Tlf.: 95 258 15 53
norrbom@norrbom.com
PUBLISERT AV:
D.L. MA-126-2001