Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
Mer kjøtt mindre sukker

Mer kjøtt – mindre sukker

Nordmenn spiste i fjor mer kjøtt enn året før. Forbruket av sukker derimot, går ned. Dette går fram av tall fra Helsedirektoratet. Kosthold er sammen med røyking den viktigste risikofaktoren for utviklingen av ikke-smittsomme sykdommer som for eksempel hjerte- og karsykdommer, diabetes, kreft og kols, som på fagspråket kalles NCD. NCD er ansvarlige for mer enn 80 prosent av alle dødsfall i Norge.
Rapporten viser også at vi i fjor, sammenlignet med 2014, spiste mer ost, kjøtt, korn, grønnsaker og sjokolade og godteri – mens vi fikk i oss mindre fisk, margarin, frukt og bær, melk, sukker og brus med sukker. Ifølge Helsedirektoratet er det helt nødvendig å spise mer fisk i stedet for kjøtt, fordi fisken beskytter mot NCD´er, mens et høyt inntak av kjøttprodukter øker risikoen for NCD´er. Den nye rapporten viser at sukkerforbruket går ned, og at omsetningen av sukkerholdig brus minsket fra 63 til 55 liter per innbygger fra 2010 til 2015.

Derfor er biene truet

Du har sikkert fått med deg at kjempestore kolonier av bier og humler plutselig kan kollapse og dø ut. Nå har forskere funnet fram til de fem største truslene mot disse insektene og andre viktige såkalte ”pollinatorer”.
En stor del av maten vi spiser trenger nemlig assistert befruktning. Noen må på et eller annet vis sørge for at plantenes pollen finner målet sitt. I første rekke er det snakk om insekter, særlig bier og humler som pollinatorer. De to sistnevnte står for et slags farskap til rundt 90 prosent av alle jordas avlinger. Men også andre insekter og dyr som flaggermus og firfisler bidrar. På verdensbasis er 1,4 milliarder arbeidsplasser avhengige av at noen gjør denne jobben, ifølge en rapport som denne uken ble publisert i tidsskriftet Nature.
Her er de største truslene mot verdens pollinatorer:
• Endringer i arealbruk og intensitet i landbruket.
• Klimaendringer.
• Plantevernmidler.
• Håndteringen av sykdomsframkallende organismer.
• Invaderende fremmede arter.
Det viktigste enkelttiltaket er å få kontroll på bruken av plantevernmidler, mener forskerne.

Breene smelter

Isbreene i Norge er nå mindre enn på mange hundre år, melder Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Bare i år har 30 breer minket. Den største tilbakegangen har Gråfjellsbreen ved Folgefonna hatt. Denne breen har trukket seg hele 117 meter tilbake. I løpet av de siste ti årene har breen gått tilbake hele 425 meter.
Langfjordjøkelen i Vest-Finnmark har trukket seg 96 meter tilbake i år, mens Nigardsbreen ved Jostedalsbreen har minket med 70 meter. Av de 36 breene NVE har gjennomført målinger ved i år, har 30 har minket, fire er uendret, mens to breer har økt. NVE opplyser at tilbakegangen har vært særlig merkbar rundt Jostedalsbreen på Vestlandet. To breer i Sør-Norge viser imidlertid framgang. Det er Supphellebreen i Fjærland og Bøverbreen i Lom. I Nord-Norge har ti av elleve målte breer trukket seg tilbake.

Så mye kan have stige

80 prosent av verdens kystområder risikerer å oppleve en stigning av havnivået på 1,8 meter i år 2100! Selv om de 175 landene som har underskrevet den såkalte Paris-avtalen og dermed forpliktet seg til kraftige reduksjoner i CO2-utslippene, vil vi ikke slippe unna en rekke dramatiske miljøkonsekvenser, advarer forskere. I en ny studie endrer forskerne beregningene for havstigningen ved midten av dette århundret, hvis temperaturen ikke stiger med mer enn to grader. Nye data tyder på at hvis CO2-utslippene fortsetter, vil temperaturen ha steget med to grader allerede i 2040, og 90 prosent av verdens kystområder vil oppleve at havet stiger mer enn 0,2 meter. – Hvis temperaturen stiger med mer enn to grader vil havet stige raskere enn noen gang før i den menneskelige sivilisasjonens historie, skriver hovedforfatter Svetlana Jevrejeva fra National Oceanography Centre i Liverpool. Spådommene etter 2040 er dystre, for 80 prosent av kyststrekningene rundt i verden kan oppleve en stigning på mer enn 1,8 meter hvis temperaturen stiger med fem grader frem mot slutten av århundret. Det er 0,6 meter høyere enn tidligere anslag, og ifølge forskernes siste rapport er det et sannsynlig scenario.

Blekksprut med verdensrekord

En fiolett dypvannsblekksprut har forbløffet havforskerne, for den holder nemlig to verdensrekorder: Den er den lengstlevende blekkspruten i verden, og samtidig det dyret i verden med lengst fosterutvikling.
I 2007 studerte havforskeren Bruce Robison havbunnen utenfor California ved hjelp av en fjernstyrt ubåt. På 1400 meters dyp fikk han øye på en fiolett blekksprut som kravlet opp mot en klippevegg der blekkspruter pleide å ruge. En måned senere fant han igjen det samme dyret. Han kjente henne igjen utfra arr på kroppen. Nå voktet hun på en klase med gjennomsiktige egg. Blekkspruter lever vanligvis i bare ett til to år, til tross for at de er veldig avanserte dyr. De legger egg som de vanligvis ruger på i noen få måneder. Forundringen var stor da den samme blekkspruten fremdeles satt på det samme stedet to år senere. Forskerne var enige om at det snart var slutt for blekksprutmora, men gang på gang de neste månedene fant de henne der – fortsatt mens hun voktet eggene sine. Først i oktober 2011, etter fire og et halvt år, var hun borte. Bare 150 tomme eggeskall var tilbake. Vi vet ikke om noe annet dyr som har en så lang fosterutvikling, og ingen andre blekkspruter som lever så lenge. Det kan kan skyldes det kalde vannet i havdypet som får stoffskiftet til å gå saktere.

Kan hjernen noen gang bli stappfull?

Har du lagret mange filmer og videoer, fotos og mye musikk på datamaskinen din, har du kanskje opplevde å få beskjed om at nå har du snart ikke mer diskplass igjen?
Spørsmålet er om det samme gjelder for den menneskelige hjernen?
Den danske hjerneforskeren Jesper Mogensen mener at til tross for at det er svært mye vi fortsatt ikke vet om hjernen, finnes det trolig ingen grenser for hvor mye data det er mulig å lagre i den menneskelige hjernen.
Saken er at hjernen vår forandrer seg hele tiden. For hver med ny bit med informasjon den får, jo flere koblinger på kryss og tvers mellom hjernecellene lager den. Jo mer informasjon, jo flere slike koblinger og jo fortere og mer effektivt blir ny informasjon lagret, ifølge den danske hjerneforskeren:
– Det er ingen grenser for hvor mye vi kan lære, seier Mogensen.
Av Arne Bjørndal, Kilder: forskning.no, NTB, videnskab.dk, NTNU, nysgjerrigper.no

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet