Nordmenn spiste i fjor mer kjøtt enn året før. Forbruket av sukker derimot, går ned. Dette går fram av tall fra Helsedirektoratet. Kosthold er sammen med røyking den viktigste risikofaktoren for utviklingen av ikke-smittsomme sykdommer som for eksempel hjerte- og karsykdommer, diabetes, kreft og kols, som på fagspråket kalles NCD. NCD er ansvarlige for mer enn 80 prosent av alle dødsfall i Norge. Rapporten viser også at vi i fjor, sammenlignet med 2014, spiste mer ost, kjøtt, korn, grønnsaker og sjokolade og godteri – mens vi fikk i oss mindre fisk, margarin, frukt og bær, melk, sukker og brus med sukker. Ifølge Helsedirektoratet er det helt nødvendig å spise mer fisk i stedet for kjøtt, fordi fisken beskytter mot NCD´er, mens et høyt inntak av kjøttprodukter øker risikoen for NCD´er. Den nye rapporten viser at sukkerforbruket går ned, og at omsetningen av sukkerholdig brus minsket fra 63 til 55 liter per innbygger fra 2010 til 2015.
Derfor er biene truet
Du har sikkert fått med deg at kjempestore kolonier av bier og humler plutselig kan kollapse og dø ut. Nå har forskere funnet fram til de fem største truslene mot disse insektene og andre viktige såkalte ”pollinatorer”. En stor del av maten vi spiser trenger nemlig assistert befruktning. Noen må på et eller annet vis sørge for at plantenes pollen finner målet sitt. I første rekke er det snakk om insekter, særlig bier og humler som pollinatorer. De to sistnevnte står for et slags farskap til rundt 90 prosent av alle jordas avlinger. Men også andre insekter og dyr som flaggermus og firfisler bidrar. På verdensbasis er 1,4 milliarder arbeidsplasser avhengige av at noen gjør denne jobben, ifølge en rapport som denne uken ble publisert i tidsskriftet Nature. Her er de største truslene mot verdens pollinatorer: • Endringer i arealbruk og intensitet i landbruket. • Klimaendringer. • Plantevernmidler. • Håndteringen av sykdomsframkallende organismer. • Invaderende fremmede arter. Det viktigste enkelttiltaket er å få kontroll på bruken av plantevernmidler, mener forskerne.
Breene smelter
Isbreene i Norge er nå mindre enn på mange hundre år, melder Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Bare i år har 30 breer minket. Den største tilbakegangen har Gråfjellsbreen ved Folgefonna hatt. Denne breen har trukket seg hele 117 meter tilbake. I løpet av de siste ti årene har breen gått tilbake hele 425 meter. Langfjordjøkelen i Vest-Finnmark har trukket seg 96 meter tilbake i år, mens Nigardsbreen ved Jostedalsbreen har minket med 70 meter. Av de 36 breene NVE har gjennomført målinger ved i år, har 30 har minket, fire er uendret, mens to breer har økt. NVE opplyser at tilbakegangen har vært særlig merkbar rundt Jostedalsbreen på Vestlandet. To breer i Sør-Norge viser imidlertid framgang. Det er Supphellebreen i Fjærland og Bøverbreen i Lom. I Nord-Norge har ti av elleve målte breer trukket seg tilbake.
Så mye kan have stige
80 prosent av verdens kystområder risikerer å oppleve en stigning av havnivået på 1,8 meter i år 2100! Selv om de 175 landene som har underskrevet den såkalte Paris-avtalen og dermed forpliktet seg til kraftige reduksjoner i CO2-utslippene, vil vi ikke slippe unna en rekke dramatiske miljøkonsekvenser, advarer forskere. I en ny studie endrer forskerne beregningene for havstigningen ved midten av dette århundret, hvis temperaturen ikke stiger med mer enn to grader. Nye data tyder på at hvis CO2-utslippene fortsetter, vil temperaturen ha steget med to grader allerede i 2040, og 90 prosent av verdens kystområder vil oppleve at havet stiger mer enn 0,2 meter. – Hvis temperaturen stiger med mer enn to grader vil havet stige raskere enn noen gang før i den menneskelige sivilisasjonens historie, skriver hovedforfatter Svetlana Jevrejeva fra National Oceanography Centre i Liverpool. Spådommene etter 2040 er dystre, for 80 prosent av kyststrekningene rundt i verden kan oppleve en stigning på mer enn 1,8 meter hvis temperaturen stiger med fem grader frem mot slutten av århundret. Det er 0,6 meter høyere enn tidligere anslag, og ifølge forskernes siste rapport er det et sannsynlig scenario.
Blekksprut med verdensrekord
En fiolett dypvannsblekksprut har forbløffet havforskerne, for den holder nemlig to verdensrekorder: Den er den lengstlevende blekkspruten i verden, og samtidig det dyret i verden med lengst fosterutvikling. I 2007 studerte havforskeren Bruce Robison havbunnen utenfor California ved hjelp av en fjernstyrt ubåt. På 1400 meters dyp fikk han øye på en fiolett blekksprut som kravlet opp mot en klippevegg der blekkspruter pleide å ruge. En måned senere fant han igjen det samme dyret. Han kjente henne igjen utfra arr på kroppen. Nå voktet hun på en klase med gjennomsiktige egg. Blekkspruter lever vanligvis i bare ett til to år, til tross for at de er veldig avanserte dyr. De legger egg som de vanligvis ruger på i noen få måneder. Forundringen var stor da den samme blekkspruten fremdeles satt på det samme stedet to år senere. Forskerne var enige om at det snart var slutt for blekksprutmora, men gang på gang de neste månedene fant de henne der – fortsatt mens hun voktet eggene sine. Først i oktober 2011, etter fire og et halvt år, var hun borte. Bare 150 tomme eggeskall var tilbake. Vi vet ikke om noe annet dyr som har en så lang fosterutvikling, og ingen andre blekkspruter som lever så lenge. Det kan kan skyldes det kalde vannet i havdypet som får stoffskiftet til å gå saktere.
Kan hjernen noen gang bli stappfull?
Har du lagret mange filmer og videoer, fotos og mye musikk på datamaskinen din, har du kanskje opplevde å få beskjed om at nå har du snart ikke mer diskplass igjen? Spørsmålet er om det samme gjelder for den menneskelige hjernen? Den danske hjerneforskeren Jesper Mogensen mener at til tross for at det er svært mye vi fortsatt ikke vet om hjernen, finnes det trolig ingen grenser for hvor mye data det er mulig å lagre i den menneskelige hjernen. Saken er at hjernen vår forandrer seg hele tiden. For hver med ny bit med informasjon den får, jo flere koblinger på kryss og tvers mellom hjernecellene lager den. Jo mer informasjon, jo flere slike koblinger og jo fortere og mer effektivt blir ny informasjon lagret, ifølge den danske hjerneforskeren: – Det er ingen grenser for hvor mye vi kan lære, seier Mogensen.
Av Arne Bjørndal, Kilder: forskning.no, NTB, videnskab.dk, NTNU, nysgjerrigper.no
Arne Bjørndal, Kilder: forskning.no, NTB, videnskab.dk, NTNU, nysgjerrigper.no
De fleste av oss elsker å reise, men er ikke særlig begeistret for å måte gå igjennom sikkerhetskontrollen. 9/11 gjorde flyplassenes sikkerhetskontroller til…
Costa del Sols eiendomsmarked er rødglødende. Hverken pandemien, krigen, energikrisen, inflasjonen eller kommende rentestigninger greier å legge en demper på…
We use cookies on our website to give you the most relevant experience by remembering your preferences and repeat visits. By clicking “Accept All”, you consent to the use of ALL the cookies. However, you may visit "Cookie Settings" to provide a controlled consent.
This website uses cookies to improve your experience while you navigate through the website. Out of these, the cookies that are categorized as necessary are stored on your browser as they are essential for the working of basic functionalities of the website. We also use third-party cookies that help us analyze and understand how you use this website. These cookies will be stored in your browser only with your consent. You also have the option to opt-out of these cookies. But opting out of some of these cookies may affect your browsing experience.
Necessary cookies are absolutely essential for the website to function properly. This category only includes cookies that ensures basic functionalities and security features of the website. These cookies do not store any personal information.
Any cookies that may not be particularly necessary for the website to function and is used specifically to collect user personal data via analytics, ads, other embedded contents are termed as non-necessary cookies. It is mandatory to procure user consent prior to running these cookies on your website.