Månedsmagasinet på Costa del Sol

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Dette er verdens største språk

Dette er verdens største språk

Kinesisk er det språket i verden som snakkes av flest mennesker. Men kinesisk er ikke ett enkelt språk. Som norsk har det en mengde dialekter som kan være like forskjellige fra hverandre som norsk og tysk eller norsk og nederlandsk. Derimot bruker alle i Kina det samme skriftsystemet, det vil si kinesiske tegn der hvert tegn har sin helt spesielle betydning. Tegnene kan også settes sammen. For å kunne forstå og lese en kinesisk avis må du kunne mellom 4.000 og 6.000 tegn, og som student bør du kjenne til 8.000 ulike tegn. Det skal for øvrig finnes kinesiske ordbøker med hele 80.000 tegn! Men heldigvis blir flesteparten av disse tegnene sjelden eller aldri brukt.
Illustrasjon: Mennesker på sykkel (gjennom en by)

Så fort må du sykle for å bli minst mulig forgiftet

Jo kortere tid du oppholder i trafikken, jo mindre utsatt er du for forurensning. Men dersom du beveger deg raskere når du for eksempel sykler, jo dypere puster du og jo mer forurensning puster du inn. En forsker ved Universitetet i Britisk Columbia i Canada har nå regnet seg fram til hvilken fart du bør holde på sykkelen for å puste inn minst mulig dårlig byluft. Han anbefaler at syklister beveger seg med en fart på mellom 12 og 20 kilometer i timen. Kvinner under 20 år bør holde en fart på 12,5 km/t på sykkelen, mens menn mellom 20 og 60 år bør holde en fart på 14,5 km/t.
”Hvis du beveger deg i høyere hastigheter, for eksempel sykler ti kilometer fortere enn det optimale, puster du inn betydelig høyere mengder forurensning”, heter det i pressemeldingen fra Universitetet i Britisk Columbia.

Best å jakte i flokk eller alene?

Noen rovdyr jakter alene, andre i flokker. Hva er lurest? En fransk og en amerikansk forsker har lagd en datamodell som prøver å beskrive hvordan rovdyr oppfører seg i ulike situasjoner. Det handler om hvor mange byttedyr som er tilgjengelig og om hvor lang tid det tar å få tak i et byttedyr, mener forskerne. Hvis flere dyr i en flokk deler på informasjonen om hvor byttet befinner seg, kan det hjelpe flokken med å felle et stort og vanskelig bytte, for eksempel når det skal felles en diger okse. Selv om dyrene betaler en pris for å dele på byttet, er det verdt det siden de får tak i et bytte de ikke hadde fått tak i alene. Byttet er også så stort at dyret ikke klarer å fortære det alene. Men hvis byttedyret er lett tilgjengelig, koster lite å få tak i og går raskt å fortære, er det absolutt best å jakte alene, konkluderer forskerne.

Derfor skjelver vi når vi fryser

Alle har merket at vi gjerne begynner å skjelve når vi er kalde. Dette handler om musklene våre som trekker seg sammen og igjen løser seg opp lynraskt. Ivan Myhre Winje som forsker på muskler forteller at skjelving er ett av triksene kroppen vår bruker. For når musklene skjelver, lager de varme til kroppen og blodet. De kan produsere opptil 4-5 ganger mer varme i skjelvende tilstand enn i ro! Mange fryser ekstra på hendene. Det skyldes at blodet forsvinner fra hender og føtter, og de kjennes dermed frosne. Kroppen prioriterer nemlig å varme opp organene som trenger det mest. Når vi er kalde, vil kroppen prøve å produsere mer varme og minske varmetapet. Med mindre blod ute i fingrene og føttene, mister kroppen mye mindre varme ut til omgivelsene. Vi kan bli kalde om vi sitter i ro. Musklene våre lager varme når de forbrenner energi, og de forbrenner mye mer når de er i bevegelse. I tillegg øker blodsirkulasjonen, og det oppvarmede blodet strømmer ut i fingrene igjen. Hva med å slå en god, gammaldags floke?

Fisk holder deg frisk

Feit fisk som laks og makrell er bra for kroppen din. Fettstoffet som fisken inneholder, omega-3, gjør at vi ikke så lett får hjerte- og karsykdommer og hjelper til med å fjerne søppel fra kroppens celler. Cellene i kroppen vår arbeider uten stans med å ta imot næring og omdanne den til energi og byggesteiner for kroppen. Når dette skjer, blir det avfallsstoffer til overs. Cellene bryter ned dette søppelet og resirkulerer det. Etter hvert som vi blir eldre, klarer ikke cellene å gjøre denne resirkuleringen like effektivt, og derfor hoper søppelet seg opp i cellene. Forskerne ved NTNU i Trondheim oppdaget at hvis de ga cellene omega-3, ble søppelet fjernet mer effektivt. Fettsyrene fikk cellene til å ta en ekstra ryddesjau, forteller Ida Johansson, en av forskerne.

Spinat kan avsløre sprengstoff i bakken

Spinat gjør deg ikke bare sterk. Amerikanske forskere har funnet ut at spinat kan være en sprengstoffdetektor og fortelle om det finnes eksplosiver i grunnen der planten vokser. Forskere ved Massachusetts Institute of Technology (MIT) har utstyrt bladene på spinatplanter med bitte små karbonrør. Det er nanoteknologien som har gjort dette mulig, og på den måten har planten fått den nye og viktige evnen. Plantene trenger ti minutter på å føre grunnvann via røttene og opp i bladene. Nanopartiklene som forskerne har lagt inn i bladene, gjør det mulig å lese av signaler med laser, ettersom bladene nå gir fra seg et tilnærmet infrarødt fluoriserende lys. Den modifiserte spinatplanten avgir dette lyset når den avdekker eksplosiver i bakken. Med et lite infrarødt kamera koblet til en datamaskin kan man deretter få tilsendt epost med informasjon om innhold av sprengstoff i grunnvannet. Signalet kan også leses av med en smarttelefon uten infrarødt filter, heter det i studien. Forskerne legger til at det ikke bare er spinat som har denne egenskapen.
Av Kilder: NTB, forskning.no, nysgjerrigper.no

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet