Månedsmagasinet på Costa del Sol
PUNKT FOR PUNKT med Karl A Dahl – familiemannen

PUNKT FOR PUNKT med Karl A Dahl - familiemannen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
sQwGWMg0lTbYdpyFRMadhx2HtvHe6o3i2KH8Tm3OiC4

I løpet av et menneskes liv er forskjellige hendelser og personer med på å danne hvem vi er og hvordan vi oppfatter livet. Selv om vi opplever tilsynelatende det samme, vil vi ha forskjellig oppfatning av hva som er viktige holdepunkter i livet. I denne artikkel-serien møter vi nordmenn i Spania som deler hva som har preget deres liv ”punkt for punkt”.

Navn: Karl Dahl
Fødselsdato: 27. august 1941
Sivilstand: Gift
Barn: 1 sønn, 3 døtre, 33 – 44 år
Utdannelse: Siviløkonom, NHH
Jobb: Pensjonist
Bosted: Hokksund og Torrox

Det er et uttrykk som heter ”Bak enhver stor mann, står en sterk kvinne”. Men hva er det å være stor? Er det å ha XXL på merkelappen når man handler klær, er det å være ekstra høy eller å ha en kraftig stemme? Jeg tror at det betyr at en sterk personlighet når ut til flere. Personen har en egen evne til å ha en positiv effekt på mennesker og får utrettet mye. Jeg tror jeg sitter foran en akkurat nå.
Karl A Dahl er en mann som har hatt et godt liv. Han kan ikke fortelle om nedturer eller oppturer som vanligvis er ingrediensene i en god bok eller en spenningsfilm. Men han er så generøs at han hadde anbefalt en annen person enn seg selv til dette intervjuet. Og generøsitet er nok hans varemerke.
Karl har strålende, krystallklare blå øyne og med et sikkert og glimtfult uttrykk i dem. Man sier at man kan se sjelen i en annens øyne, og kanskje det var det Birte forelsket seg i den gang de møttes i Oslo som studenter? Han viser et tankefullt blikk når jeg spør hvordan de møttes, og umiddelbart svarer – motsetninger tiltrekker.

UTGANGSPUNKTET for Karls suksess i livet, ligger ifølge ham selv, hos hans kone Birte. Birte var fra storbyen Oslo og Karl fra landet i Trøndelag. Med en oppvekst fra stillheten i høyfjellet, lukten av sæter og frisk luft, kom Birtes hverdag fra et yrende byliv med folk, biler, asfalt og lukt av eksos. Ja, som sagt, den rake motsetningen til Karls hverdag.

YTTERPUNTKER kaller man det. Men By og Land trosset hverandre, og den første store testen som de begge besto, var en lang fjelltur fra Finse til Røros. Det ble vakker natur og vakker musikk gjennom Aurlandsdalen, Jotunheimen og Rondane, men så stoppet turen. En betennelse i en av akillessene til Birte gjorde at de måtte avbryte. Og hadde det ikke vært for at Birte var en uvanlig sporty Oslo-jente som gikk idrettslinjen, så hadde Karl kanskje tenkt at dette var hennes store unnskyldning for å slippe? I hvert fall har de fleipet om det siden, og deres ytterpunkter har fortsatt preget ulike valg gjennom livet. Leilighet eller hus? Familieliv eller jobb?

SAMLINGSPUNKT og stabilitet. Karl og Birte var veldig tidlig enige om å starte en familie og når det skulle skje, skulle barna vite at hjemmet var forankret som et stabilt hjem. Derfor var begge bestemte på at uansett hva jobben ville bringe, skulle de få det til sammen. Karl og Birte flyttet ut av Oslo og fant et stillere sted rett utenfor. Ved første øyekast da de beskuet tettstedet, ville byjenta ikke bo der, det minnet for mye om en «cowboy-by» med falske fasader. Men hjemmet ble bygd, og har i 43 år vært et samlingspunkt for hele familien.

Han er glad for at hans kone Birte var så selvstendige og oppegående. Han mener den støtten som han fikk hjemme, var en nødvendighet for å beholde integriteten i det han mener har vært viktigst i livet – barna og familien. På den tiden hadde man ikke internett som gjorde at kommunikasjonen og friheten med vekselsvis jobbe hjemme eller på kontoret var mulig. Så daglige rutiner inn til kontoret var nødvendig. Og oppfølging på jobben som krevde å besøke eksterne forhold til oppdragsgivere, gjorde at Karl var mye borte. Da barna var i tre til 14 års alderen begynte reisene hans. Han skulle undersøke ulike anlegg som kunne ligge i Florida, Murmansk eller Kina. Det var store avstander, mye papirarbeid og lange arbeidsdager. – Pappa kommer hjem med sju halv elleve toget, pleide Birte å si til barna. Ungene trodde at det var et bestemt tog og forstod ikke at det var for å fortelle at toget kom mellom sju og halv elleve. Karl refererer med spøkefull tone som kanskje bekrefter en liten sannhet i utsagnet.

Barna som MIDTPUNKT. Men Karl var opptatt av at han ikke skulle være en fremmed fugl som bare kom hjem sent fra jobben. Han tok med barna der han kunne; på konferanser, både i Norge og utenfor landegrensene. Så godt det lot seg gjøre, kombinerte han forretningsreisene med småferier, som rorbuopphold i Lofoten og vinterhytte på Hovden. Dessuten ville han ta de med ut så de fikk se verden.

Tanker om hvordan livet skulle bli, synes han har slått til. Når han ser tilbake, ser han at barna har lykkes, og da har han oppnådd det han ville. – Hvis man ser at barn er ulykkelig, hva er vitsen da? For oss var livet å skape en familie. Jeg synes vi har lykkes med å være en fin familie, sier han stolt.

Karl smiler fra øret til øret når jeg spør han hva hans HØYDEPUNKTER i livet har vært. Jeg ser en fornøyd mann med ekte glede. Han sier at han har fått vært med på to fødsler, det første barnet og den siste av fire. – Forunderlig og magisk!

Og da er vi inne på et SÅRT PUNKT og som engasjerer. – Vi er en liten nasjon og det er fantastisk hva vi har fått til med oljen og de flotte ringvirkninger det har gitt av velstand og materielle goder. Men det har også skapt avstand til de virkelige verdier. Karl ser betenksom ut. Når han snakker om hva som er blitt gjort for ungdommene i dag, ser jeg en stort sårhetspunkt i ham, og han mener at Norge som nasjon ikke har skjønt at den viktigste ressursen vår er unge mennesker. – Det er så viktig å holde på deres motivasjon og entusiasme. Det viktigste i vårt samfunn er å være pedagog – å være en lærer fra starten og oppover til universitetsnivå. Karl ønsker at læreryrket skal få tilbake statusen i samfunnet som den en gang hadde. Han mener man skal gi lærere som gjør gode prestasjoner god belønning. Med det mener han at det må tilrettelegges for å kunne være gode inspiratorer for de unge.

Som bestefar, som han er i dag, kan han være mer avslappet og gjenoppleve barn fra et annet perspektiv enn som en pappa. Han er i stadig beundring når han overværer et barns indre fryd. – Glede må ikke ødelegges av dårlig familiepolitikk eller av foreldre som er mer interessert i egen status og sitt eget liv. Hva er vitsen å være foreldre da?, spør Karl forundret. – I de verste tilfeller stiller ikke foreldre til foreldremøte, men har advokater som representerer dem. Det er ikke bra. Foreldre har sviktet når man har ungdom som er like-glad.

Karl er også engasjert i Den norske Foreningen i Spania. Her både støtter han prosjekter og får ting til å skje. Han samler inn folk som kombinerer foredrag med ferie og som ikke takker nei til små guidede turer i det vakre og interessante Nerja-området. Han liker å være et SAMLINGSPUNKT for nye og gamle og er den som går det lille ekstra for å beholde vennskap med de han møter opp gjennom årene. Å få bo i Spania og Norge er den ideelle kombinasjon, synes han. Han og Birte er i Torrox fra oktober, avbrutt med juleferie, til våren starter. Og når barnebarna begynner å snakke om at de gleder seg til å komme nedover, får de den absolutt største oppmerksomheten og er oppholdets HØYDEPUNKT.

Livet hans startet med fjellet. Og i Spania kan han kjenne duften av timian, rosmarin og lavendel som gir de samme assosiasjoner som duften av høyfjellet hjemme i Norge. Det var slik Spania snek seg inn i hans bevissthet som et mulig boalternativ. Fjellet er et fundament fra oppveksten. Det er der Karl har sitt FORANKRINGSPUNKT. Fjellet og naturen er evig som en stor generøs gave. Og Karl har gitt videre sin generøse gave som en suksessfull familiemann. Det er vel dét som kan kalles å være stor, et flott TYNGDEPUNKT å være stolt av.

Av Helene Miller

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet