Kunst og kultur i Norsk Forening

I media står det at kultur er et hvilket som helst tiltak som noen deltar i på en eller annen måte. For de som er aktive i foreningen og deltar i de tilbudene som er her, vil man straks bifalle det foreningen står for. Her møtes man, det er hyggelig her, god matservering, mange tilbud. Er man en enkelt gang innom for å låne en bok eller spise litt, er det jo hyggelig i seg selv. Men akkurat den dagen kan man komme til å treffe likesinnede. Kanskje det på tavlen er annonsert en tur og de melder seg på der og da. På turen blir de lett kjent med flere. Eller de lar seg friste av søndagens alpintur. Plutselig kan Norsk Forening bety noe for den enkelte. Kanskje melder en og annen seg som frivillig medarbeider også. Da har man fort mange venner.

Idrettskulturen i Norsk Forening er framtredende. Og selvfølgelig er målet å holde seg i trim, skaffe seg venner og ha sosialt samvær. Boule er populært, og boulegruppen, ledet av Lars Harald Thorbjørnsen, er lett tilgjengelig for alle. De åtte banene ligger rett bak Norsk Forening, og medlemmene møtes tre ganger i uken. Befriende nok trenger man ingen forkunnskaper. Men det er normer og regler her også. Man skal holde seg innenfor en liten ring når man kaster den tunge kula, og man må kaste den korrekt. Målebandet er stadig framme, her betyr en millimeter en millimeter når det er tvil om hvem som er nærmest lillen. På en bestemt tid på året arrangeres det internt mesterskap, boulelunsj og boulefest. Nylig ble dette mesterskapet avviklet, og årets vinnere var Liv og Knut Grønlien. Kulturen i boulegruppa er løssluppen og glad, det er en fryd å høre alle de utrolige kommentarene rundt om på banen, og det er mye latter. Samholdet er stort gjennom det sosiale samværet i kaffepausen mellom spillene. Da snakker man om ditt og datt og siste nytt, og man løser mange verdensproblemer. 

Idrettskultur på høyeste nivå står Alpingruppen for, ledet av Olaf Jakhelln, Øyvind Tangen og undertegnede. For alle glade vandrere er søndagen ukas høydepunkt. Ingenting kan måle seg med det å komme seg opp i høyden og kjenne den friske luften, se på utsikten og sitte sammen med andre vandrere og spise sin matpakke. I den alderen deltakerne er i, er dette en videreføring av kulturen vi har fra Norge, nemlig søndagen som turdag. Og det virker som om vi alltid har fint vær på søndagene. Gruppa har sine normer og regler, turen starter presis, alle skal ha plass i en bil, alle venter på alle, matpakken spises samlet, vi utøver fellesgymnastikk på rasteplassen og avslutter med forfriskninger på nærmeste tilgjengelige bevertningssted. Det arrangeres alpinfester et par ganger i året, og av og til drar vi på overnattingstur et sted oppe i fjellene.

«Fotballkulturen» er kommet til Norsk Forening. Finnes det ildsjeler, klarer de alltid å få til det de vil. Nå i 2016 ble Fotballgruppa etablert og ledes av Arne Holmeide, Leif Halvorsrud, Roal Kjølsen, Gunnar Finholth og Jan Erik Heimtun. Disse entusiastiske mennene tenker fotball nærmest døgnet rundt og åpner dørene i Norsk Forening når det foregår større norske fotballkamper på TV, som cupfinalen. Fotballinteressen er også utvidet til spanske kamper i Malaga. Til kampen mellom Molde og Sevilla den 18. februar i, reiste selvfølgelig en gruppe til Sevilla.

I Norsk Forening har vi også en viss spillekultur. Bridgen forsvant for flere år siden. Derimot spilles det ”Norsk Tombola” en gang i uken. Dette synes mange medlemmer er morsomt og kommer trofast tilbake. Spillekulturen er streng her, mange normer og regler som det passer seg i et slikt spill. Flotte ledere som Vigdis Holmeide, Ingrid Hals, Elisabeth Petterson og Liv Rasmussen kommer i havn hver gang. 

I foreningens vedtekter fra 1983 står det at foreningen skal ha et bibliotek. Her finnes mange gode bøker som gjennom tidene er blitt gitt som gaver til stor glede og nytte for alle.. Og nordmenn leser, denne delen av kulturen forandrer seg ikke. Gavebøker som for tiden legges i kurven, er ofte bestselgere, krimbøker og bøker som ligger ti på topp.   

Skrivegruppa i Norsk Forening er en gruppe som kom til for vel to år siden. Det er en gruppe som virkelig har høynet det kulturelle nivået i foreningen. Disiplinen her er streng. Seriøse og flinke ledere er Beate og Stein Winther. Dette er erfarne lærere og forlagsfolk som på samme måte som alle oss andre er blitt vinterspanjoler. Kunsten kommer inn i bildet her i og med at Beate også er kunstfotograf. Gruppen er stabil, den har hele tiden hatt åtte medlemmer, men til tider har det vært ti. Gruppen møtes en gang i uken, og til hvert møte har alle en løsning på en oppgave. På omgang lages en tittel til en novelle som deltagerne har denne ene uken på seg til å skrive. Det morsomme er at løsningene aldri er like. Fantasien er ustoppelig, det skrives og diktes om tidligere opplevelser, historiske begivenheter, drømmer, lykke, bilder, tragedier, reiser med mer. Det er bare å legge til og trekke fra. Novellene blir evaluert av alle. Den skal være ærlig og er spennende for den enkelte. Foruten lederne, som alltid gir deltagerne noe, har gruppen deltatt på et skrivekurs med Kjersti Wold, profesjonell skrivekursleder fra Norge. I høst arrangerte gruppen skriveworkshop over fire dager. Til stor glede for medlemmene i Norsk Forening har deltakerne lest noveller på et medlemsmøte. Sist sommer laget gruppen en føljetong som det ble laget bok av.

Artic Circle – et fantastisk flott navn på en fantastisk flott malegruppe, som snart har niårsjubileum. Da kunstmaleren, forfatteren og pedagogen Knut Kråkevik i 2008 var blitt pensjonist og klimaflyktning, tok han kontakt med Norsk Forening. Var foreningen interessert i å holde malekurs? Han ble tatt imot med åpne armer. Knut kom inn i Norsk Forening og ble der. Han har vært med i styret, og fortsatt er han frivillig medarbeider bak disken. Han steker vafler, serverer, vasker kopper og prater med folk. For to år siden tok Artic Circle det store skrittet og leide egne lokaler i Calle Miguel de Unamuno 3, som ligger nær Norsk Forening. Alle kunstmalerspirer kom med malesakene sine og fikk seg en krok. Der kan alt stå til neste gang. Etter hvilken avtale man har, kan man få sin egen nøkkel og komme og gå som man vil. Dette var en stor fordel for alle maleglade elever. Og det hyggeligste er at Artic Circle er åpen for alle. Kunstmaleren gir undervisning tre timer to ganger i uken. 

Heldig for Kråkevik er at han slipper å organisere det som foregår i malelokalene helt alene. To deltagere som har vært med i gruppen fra første dag, skiller seg ut ved å ha et ekstra driv i seg. Jarle Gusjø er en nevenyttig mann som ordner opp i mange praktiske ting. Gunnvor Sørhus har et organisatorisk talent som gruppen har stor nytte av. Hun er kjent i kunstmiljøet i distriktet vårt og har deltatt på mange kunstutstillinger. Etter hvert ble flere i gruppen med på utstillinger. Nå er det liksom bare noe som forventes. Deltakerne har fått selvtillit. 

Akkurat nå har Artic Circle en fellesutstilling i Sjømannskirken El Campanario. Tittelen er Himmel og Hav. Det var vernissasje den 11. februar, og bildene skal henge der i åtte uker. Presten holdt en liten innledning først, og deretter kommenterte Kråkevik bildene og fortalte litt om den enkelte maleren. Blomsteroverrekkelser var det også. Presten uttalte at dette var en ekstra fin åpning av en utstilling i og med at det ble gitt informasjon om hver kunstner og hvert bilde. 

Til stadighet viser elevene bildene sine på veggene i Norsk Forening, det er bare å se etter. I øyeblikket har Jarle Gusjø tre bilder av Stetind, Norges nasjonalfjell, hengende der. Utrolig vakre bilder.

Til daglig tenker man kanskje ikke over at matserveringen i Norsk Forening er en del av norsk kultur. Det lages kun norsk husmannskost til lunsj, hvor vitaminer, proteiner og fiber er på plass. Foreningen setter sin ære i at alt lages fra bunnen av, på skikkelig gammeldags vis og med bare ferske råvarer. Det avvikes aldri, og det ligger mye arbeid bak lunsjen. En del av kulturen er at serveringen foregår raskt.

Rekeaftener, bacalaoaftener, lutefiskaftener, julaften og eventuelle andre hyggekvelder har sine spesielle kulturelle innslag av sanger og quiz i en eller annen form. Da vi ellers er omgitt av spansk kultur, er det ikke nødvendig å ta den inn i Norsk Forening. Men for to år siden gjorde vi et unntak, vi laget Spansk aften. En spansk kokk laget ekte paella til oss. 5. mars gjentar vi denne suksessen.

Medlemsmøtene i Norsk Forening er noe man ser fram til. Foruten informasjon og mat og drikke, er det alltid et kulturelt innslag. I januar hadde vi forfatter og journalist Alf R. Jacobsen på besøk på nytt. Han mener nordmenn generelt aldri blir ferdig med andre verdenskrig, og at forskningen viser at stadig ny informasjon kommer fram. Han har tidligere snakket om ” Kongens nei”. Nå tok han for seg ”Hat Hevn Håp”. Boken er den første i en trilogi om Norge etter siste verdenskrig.

18. februar kom Britt Helen Johansen, foreningsvenn og førtidspensjonist fra advokatfirmaet Cramer, på besøk. Med seg hadde hun sine tidligere kollegaer i firmaet. Gjennom årene har hun holdt utallige foredrag om spansk historie. Denne gangen holdt hun et inspirerende foredrag om Malagas historie, til stor applaus. 

Norsk Forenings turer er virkelig store kulturbegivenheter. Vi nordmenn elsker den spanske kulturen. Vi har ikke mange turer, men de vi har er populære. Det er utrolig mange hvite byer og andre flotte reisemål i Andalucia. Foreningen har ikke kapasitet til å legge opp turene selv, så vi får hjelp fra Ruta Solar. Alle vet at en tur står og faller med guiden. Vi er så heldige å ha svenske Magdalena. Hun kan alt om kulturen i Andalucia: Historien, geografien, kunsten, næringsveiene og alt som rører seg rundt turens reisemål. Årets mandelblomstringstur til distriktet rundt Ventas de Zaffaraya lå på nærmere 1000 meters høyde. Og mandelblomstringen var til stor glede for de femti glade nordmenn i bussen.