Månedsmagasinet på Costa del Sol
Hvor ble det av Spanias gull

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
 

Da den spanske borgerkrigen brøt ut i 1936 mellom de republikanske nasjonalistene som inkluderte den sittende regjeringen og de nasjonalistiske fascistene anført av Francisco Franco, hadde Spania liggende 647 tonn med gull i nasjonalbanken Banco de España. Det var verdens fjerde største gullreserve, og mesteparten av dette ble tjent i forbindelse med handel under Den første verdenskrigen da landet nøt godt av sin nøytralitet.

Men da borgerkrigen sluttet i 1939 og da Franco endelig kunne kalle seg generalísimo, var mesteparten av gullet forduftet.

Stalins nummer

Den daværende sovjetiske lederen Joseph Stalin som jo støttet den republikanske regjeringen som bestod av en venstrekoalisjon, inkludert kommunister og anarkister, klarte trolig å karre til seg gullet.

Det kunne han fordi den spanske regjeringen manglet krigsmateriell, og med dette var sovjeterne leveringsdyktige og -klare. Samarbeidsviljen skyldtes ikke utelukkende de idealistiske sympatiene, men at Stalins siste femårsplan hadde kullseilt, sovjetborgerne sultet og klaget. For å brødfø folket og lukke munnen på sine kritikere, inngikk han allerede få måneder etter starten på den spanske borgerkrigen en avtale om levering av materiell som spanjolene skulle betale med guld.

”Send gullet først, og så kan dere trygt stole på at leveransene kommer,” lød det fra diktatoren i Moskva.

Den spanske regjeringen som, i denne saken ifølge de fleste historiske kilder ble ledet av finansminister Juan Negrín, sendte 510 tonn gull fra Madrid til Moskva.

Gull fra Madrid til Moskva

Gullets reise startet 14. september 1936. Soldater, politi og regjeringsmedlemmer dro til Banco de España, åpnet boksene og la gullet som først og fremst var i mynter, i trekasser. Disse ble transportert med lastebiler til togstasjonen Atocha og derfra sendt med tog til Cartagena som lå flere hundre kilometer fra de mest alvorlige kamphandlingene. Det ga republikanerne en tenkepause, men de ble overbevist av sovjeterne om å gjennomføre avtalen, og nå het det at gullet bare skulle oppbevares i Moskva og at spanjolene kunne beordre det solgt og brukt slik de selv bestemte.

22. oktober ble gullet sendt av gårde med de sovjetiske skipene Kine, Kursk, Neva og Volgoles med kurs for Odessa ved Svartehavet.

Det som siden er kalt ”Moskva-gullet” hadde en verdi på 1,592 millioner av de gamle pesetas´ene som den gang kunne omregnes til 518 millioner dollars.

Det resterende gullet ble forøvrig sendt til Frankrike og vekslet om til penger som også ble brukt på krigsmaskineri.

Opp i røyk

Negrín underskrev 19 ordrer om å selge gull for å kjøpe inn krigsmateriell.

Regjeringen satte seg dernest til å vente på forsendelser av bombefly, kampvogner, krutt og kanoner. Det skulle alt sammen stoppe de fremadstormende, fascistiske nasjonalistene som på det tidspunktet da gullet ble sendt til Moskva, bare stod 100 km fra Madrid.

Fra verdien på gullet hadde de sovjetiske kameratene likevel trukket fra diverse utgifter ril transport, oppbevaring, omsmelting og en rekke andre utgifter som de ville ha dekket. De krevde dessuten betaling for materiell som var blitt sendt da krigen begynte og som republikanerne hadde trodd var en gave til dem i kampen mot den internasjonale fascismen og for spredning av kommunismen. Det skulle også ha oppstått en plutselig inflasjon, i tillegg til at sovjeterne antas å ha manipulert med vekslingskursene som gikk fra rubler til dollar og fra dollar til pesetas.

Etter dette var det ikke særlig mye igjen til det materiellet som republikanerne hadde regnet med. Og det som endelig kom – noen bombefly, tanks og kanoner, skal ha blitt levert uten ammunisjon eller var i så elendig forfatning at troppene etterlot det ved fronten der Francos soldater kunne samle det sammen.

Stalins regime overlevde på Spanias gull, mens den spanske regjeringen måtte overgi makten til fascistene som overtok en lutfattig nasjonalbank.

Det spekuleres fortsatt på hva som egentlig skjedde og hvorfor, ettersom dokumentasjonen ikke lenger foreligger, verken i den gamle Sovjetunionen eller i Spania.

I 1957 skulle det sovjetiske regimet likevel via avisen Pravda ha meddelt Franco at alt gullet var brukt av den republikanske regjeringen, mens en daværende avis i Spania, kalt Mundo Obrero, hevdet at Spania faktisk skyldte Sovjetunionen 50 millioner dollar.

I dag er de fleste historikere enige om at det som mange mente skulle være en hjelp fra Sovjetunionen til Spania i kampen mot Franco og fascistene, faktisk bidro til Republikkens endelige nederlag.

Av Jette Christiansen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

NORSKE

PLUSS+

SPAR 20%

00
Dager
00
Timer
00
Minutter
00
Seunder

Spar 20% på ditt første år med NorskePluss+

Bruk koden:

pluss2021

Søk på Det Norske Magasinet