Månedsmagasinet på Costa del Sol
Sannheten om nordmenns Sydenliv

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
dianacional
 
✔ Flere enn 7 av 10 hevder nordmenn ikke er godt integrert

✔ 7 av 10 mener nordmenn må lære seg spansk
✔ Nesten 6 av 10 mener nordmenn bor i ghettoer
✔ Flere enn 7 av 10 hevder nordmenn ikke er en byrde for det spanske samfunnet
 
Dette er resultatene etter at vi i juniutgaven av Det Norske Magasinet, på vår hjemmeside, gjennom våre ukentlige nyhetsbrev og på vår Facebook-side inviterte leserne til å delta i en spørreundersøkelse. Til sammen 140 lesere har deltatt, og selv om undersøkelsen vitenskapelig ikke holder mål, er resultatene nokså overraskende. For svarene avslører at nordmenn i Spania er dårlig integrert.
«Nordmenn flest respekterer spansk liv og kultur, men omgås mye med sine egne fordi de ikke gidder å lære seg språket. Det kan virke flaut at vi ikke lar oss integrere bedre.»
 
statistik

Er nordmenn i Spania godt integrert?

Hele 71,2 % – flere enn 7 av 10 – svarer at nordmenn i Spania ikke er godt integrert, 12,9 % hevder at nordmenn er godt integrert, mens vet ikke-puljen utgjør 15,8 %.
«Nordmenn flest respekterer spansk liv og kultur, men omgås mye med sine egne fordi de ikke gidder å lære seg språket. Det kan virke flaut at vi ikke lar oss integrere bedre.»
Kommentar til undersøkelsen.
 

Må nordmenn som bor i Spania lære seg spansk?

Nesten 70 % – 69,3 % – svarer ja på spørsmålet, mens knapt tre av ti mener det ikke er nødvendig (27,9 %). Bare 2,9 % svarer Vet ikke.
«Nordmenn flest av den eldre garde tror de har lærevansker hva angår spansk språk. Etter min oppfatning er språket inngangsporten til et bedre liv i Spania.
Kommentar til undersøkelsen.
 

Bor nordmenn i Spania i bolig-ghettoer?

På dette spørsmålet fordeler svarene seg jevnere, selv om 56,8 % mener at nordmenn klynger seg sammen i «ghettoer». Drøy tre av ti svar mener nei, mens Vet ikke-gruppen får 11,5 %.
«Vi har bodd her i to år. Vi kjøpte oss en leilighet i en spansk blokk. Her bor mange spanjoler og ingen andre nordmenn. Vier pensjonister og flyttet hit for å ha noen gode år her før vi blir for gamle. Vi prøver å lære oss spansk, men det er ikke lett…»
Kommentar til undersøkelsen.
 

Er nordmenn en byrde for det spanske samfunnet?

Et klart flertall – flere enn sju av ti – svarer benektende på påstanden om at nordmenn er en belastning for Spania. 17,1 % mener ja, mens 10,7 % svarer Vet ikke.
«Nordmenn støtter opp om den spanske økonomien og bruker en god del penger her.»
Kommentar til undersøkelsen.
 
 
billede-1
 
– Språket er nøkkelen
– Om vi skulle gi råd til nordmenn her nede, må det være å kaste seg utpå og tørre å snakke spansk. Vår erfaring er at spanjolene er imøtekommende og setter stor pris på at vi prøver. Integrering starter med språket!
Dette sier diakon Marta Kristin Valvatne og sjømannsprest Reidar Ådnanes ved El Campanario, Sjømannskirken i Calahonda. Ekteparet mener begge at Det Norske Magasinets spørreundersøkelse viser at nordmenn flest er svært kritiske til egne holdninger og er bevisste på at de ikke er særlig godt integrert i det spanske samfunnet.
– Dersom man flytter ned hit for å bo her permanent, bør man legge seg i selen for å bli integrert. Det betyr at man må lære seg spansk og i tillegg holde orden på formaliteter som skatt og nødvendige papirer, svarer sjømannsprest Ådnanes.
Ekteparet har i tillegg til drøyt to års fartstid fra Costa de Sol også bodd på Costa Blanca og på Tenerife, til sammen åtte og et halvt år i Spania.
– Jeg skulle gjerne ha snakket bedre spansk selv, medgir diakon Valvatne, for i henne jobb er det ikke uvanlig å ha kontakt med spanske helse- og sosialmyndigheter. I de vanskeligste sakene benytter hun seg av tolk.
Som daglig leder av Sjømannskirken må presten også forholde seg til sine ansatte som har spansk som morsmål.
– Jeg oppfordrer dem til å snakke til meg på spansk, så får jeg i alle fall litt trening på den måten, sier Ådnanes.
 
Bor i ghetto
– Ja, vi bor i en norsk ghetto. Men vi har jo ikke noe valg, sier de to og viser til at de har tjenestebolig på kirkens område, sier de to. Ofte har de hørt om nordmenn som kjøper seg Sydenbolig i norske miljøer, bl.a. i Calahonda og i nærheten av Sjømannskirken.
– Det gir jo en viss trygghet å bo i nærheten av andre nordmenn og også muligheter for sosial kontakt. Andre søker seg til et mer internasjonalt miljø, sier de to som mener at tendensene til norske ghettoer er langt mer utbredt i for eksempel Alfaz del Pi på Costa Blanca:
– Her på Solkysten er inntrykket at nordmenn bor mer spredt, og bor man i et spansk miljø er det jo mye lettere å praktisere språket og få øvd seg.
 
Vil være en brobygger
Sjømannskirkens uttrykte mål er å være åndelig, sosial og kulturell møteplass for nordmenn i utlandet. Det gjøres gjennom alt fra gudstjenester til konserter og andre arrangementer.
– Selv om vi skulle dekke nordmenns behov for å pleie sine kulturelle røtter, prøver vi også å trekke inn både spanske og internasjonale kunstnere og artister. Vi ønsker å være en brobygger over mot det spanske og vil vise at Costa del Sol og Spania tilbyr mye mer strand og sol, sier diakon Valvatne.
Verken hun eller sjømannsprest Reidar Ådnanes mener at nordmenns dårlige integrering og svake spanskkunnskaper bunner i liten respekt for spansk kultur og språk, snarere at det skyldes bekvemmelighetshensyn:
– Mange nordmenn er jo tydeligvis også flaue over mangelfulle spanskkunnskaper.
Av Arne Bjørndal (tekst og foto)

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet