Trusler fra den virkelige og den virtuelle terrorismen

Spanias nye sikkerhetsstrategi skal være å fokusere på cyber-angrep, terrorisme og organisert kriminalitet. Det står det i en rekke advarsler som er inkludert i en rapport kalt Estrategia de Seguridad Nacional 2013, og som ble offentliggjort i juni. Den 83 sider lange redegjørelse er utformet av det nasjonale sikkerhetsrådet som er ledet av landets statsminister Mariano Rajoy fra Partido Popular (PP). Redegjørelsen omhandler nye og bokstavelig talt grenseoverskridende farer som kan påvirke alle deler av samfunnet.

Jihad i Spania
Dagens terrorrisiko er ikke lenger av hjemmedyrket type, slik som den baskiske terrororganisasjonen ETA som – mener man – snart er et tilbakelagt kapitel, men fra ekstreme islamistiske grupper som Al Qaeda.
Sikkerhetsrådet advarer om at det er en reell risiko for at en hellig krig, en såkalt jihad, kan komme til Spania. Og etter attentatene 11. mars 2004 på forstadstogene i Madrid der 191 mennesker omkom og tusener ble såret, behøver man ikke minne om at det ikke er tomme trusler.
”Spania er også et mål for jihad-terror og spesielt fra Al Qaeda og fra det islamistiske Maghreb,” konstaterer sikkerhetsrådet som med Maghreb mener de nordafrikanske landene Marokko, Algerie, Tunisia, Vest-Sahara og Mauretania som samles under dette paraplybegrepet. Man advarer altså om at Spanias nærhet til den ustabile regionen utgjør en fare på grunn av ”Spanias engasjement i kampen mot terrorisme, hjemme så vel som i utlandet”.

Ikke mer arabiske vår, takk
Mens man anser at den arabiske våren slik den ble artet seg i Tunisia, Egypt og Libya, har resultert i demokratisk valgte regjeringer, ønsker ikke spanjolene seg mer av den arabiske våren fordi opprørene mange steder har medført enda mer uro enn tidligere. Syria er selvfølgelig et passende, trist eksempel, og en tilsvarende variant i f.eks. Marokko kunne gi en massiv tilstrømming av flyktninger som igjen kunne resultere i flyktningestrømmer til det øvrige Europa.
Uroligheter i Marokko er spesielt uønsket, ettersom det også kunne true de spanske enklavene Ceuta og Melilla som ikke er beskyttet av NATO via Spanias medlemskap i forsvarspakten. Ekstreme islamister har i mange år ropt høyt om at man ønsker å innlemme byene i Marokko. Derfor ville en arabisk vår her gjøre det til et reelt og umiddelbart enkelt mål for terror og kanskje til og med en invasjon. Legger man til det faktum at de virkelig ekstreme islamister ønsker å innta Al-Andaluz, altså det Spania som de engang okkuperte og at det for dagens Spania – slik rapporten fastslår – er en prioritet selv å kunne forsvare og fastholde de to byene på den Nord-Marokkanske kysten, så blir resultatet ikke pent.
På den andre siden av Middelhavet, på den spanske sørspissen ligger som kjent Gibraltar som sikkerhetsrådet beskriver som en anormalitet som ”representerer et sikkerhetsproblem for Spania og Europa”.
Det er ingen vesentlige holdningsendringer i forbindelse med Vest-Sahara som Spania forlot som kolonimakt i 1975. Området ble umiddelbart invadert av Marokko. Derfor føler mange spanjoler et visst ansvar for befolkningen og områdets framtid. Men sikkerhetsrådet trår forsiktig for ikke å fornærme Marokkos styre som støtter Spania i forbindelse med jakten på Al Qaeda-medlemmer og andre ekstremister og er samtidig med på å bremse opp for immigrasjon fra afrikanske land lenger sør. Marokko hjelper bl.a. Spania med å forhindre at flere forsøker å komme over de høye grensegjerdene som omgir enklavene.
”Spania støtter en rettferdig, vedvarende og gjensidig akseptabel løsning,” lyder den varsomme formuleringen i forbindelse med Vest-Sahara.

Fienden innenfra
Sikkerhetsrådet ser også med bekymring på dagens immigranter i Spania. Man advarer om at ca. 10 prosent av landets innbyggere blir ansett som et problem av den øvrige befolkningen og at det kan skje en radikalisering av immigrantene, bl.a. fordi man har begynt å nekte dem gratis adgang til leger og sykehus. I samme stil konkluderer man med at den økonomiske krisen er ”én av de største utfordringene for den nasjonale sikkerheten”.
EU og G8-landene arbeider for å få Sveits, Monaco og de andre stater som har hemmeligholdt informasjoner om sine bankkunder, til å åpne opp og dele ut av sin kunnskap kundene. Dette arbeidet støtter Spanias sikkerhetsråd som mener at det innebærer en sikkerhetsrisiko at f.eks. terrororganisasjoner og kriminelle bander kan gjemme penger i skatteparadisene der man ikke kan spore disse gruppene.

Sikkerhetsrisikoen i den virtuelle verden
I dag er en nasjons sikkerhet ikke bare et spørsmål om den virkelige og fysiske verden. Også i den andre, i cyber-universet sånn som på internett, må Spania være mer på vakt.
”Cyber-angrep er nå et mektig våpen mot privatpersoner, samt offentlige og private institusjoner,” mener sikkerhetsrådet som skriver: ”Disse attentatene kan komme fra terrorgrupper, organiserte kriminelle bander, virksomheter og individer.”
Man kommer med en dårlig skjult hentydning til sladrehanken Julian Assange og WikiLeaks. Deres lekkasjer av hemmelig og følsom informasjon, mener man framover kan underminere tilliten til det offentlige systemet og til forsvaret.
For å beskytte seg mot en lignende eller verre situasjon, oppfordrer man til å innføre en lovgivning som kan beskytte hemmelige informasjoner bedre enn dagens systemer som jo åpenbart ikke har vært gode nok.
Det dreier seg også om at terrorgrupper og kriminelle bander kan paralysere et land ved å hacke og nedlegge hjemmesider slik som forsvaret og flyplassenes hjemmesider, samt skaffe seg adgang til andre følsomme områder som f.eks. atomkraftverkenes ”hjerner”. Det er en billig form for terror og krigføring, og for dem som forstår seg på den slags, er det med de nåværende forsvarsmekanismer en enkel sak.

Ekko i NATO
Rapporten fra Spanias sikkerhetsråd skaper ekko i en melding fra NATO. Den danske generalsekretæren Anders Fogh Rasmussen hevdet under et møte i Brüssel for EUs forsvarsministre senere i juni, at nettopp cyber-angrep og terrorisme er de største truslene, vi og freden står overfor.
Det var første gang at emnet cyber-angrep stod på dagsordenen under et NATO-toppmøte, men vi tipper at det slett ikke blir siste gang. Foreløpig har man besluttet å bygge ut NATOs cyber-forsvarsmyndighet i Tallinn og opprette et aksjonsteam som skal beskytte organisasjonens egne nettverk. Dessuten vil man finne ut av hvordan og når medlemslandene som jo opprinnelig har et gjensidig forsvar på den gammeldagse, fysiske måten, kan eller må støtte hverandre i forsvar mot virtuelle angrep som er én av vår tids største trusler.

En spion i datamaskinen din
Det er et ømt tema ettersom det vil krenke privatlivets fred. Likevel har det spanske justisministeriet nå utarbeidet et utkast til lovendring som skal tillate dommere å gi politiet lov til å fjerninstallere spionprogrammer på mistenktes datamaskiner, tablets og telefoner for dermed eventuelt å få bekreftet en mistanke.
I utkastet heter det at det bare må gis tillatelse til spionasje hvis det er mistanke om en kriminell handling som vil resultere i fengselsstraff på over tre år – og hvis det er mistanke om at man er involvert i organisert kriminalitet eller planlegging av en terrorhandling.
Fram til nå er loven bare forsøkt innført i den tyske delstaten Nordrhein-Westfalen, men den ble dømt delvis forfatningsstridig av Tysklands øverste domstol som har fastsatt strenge grenser for lovens anvendelse.

Spania og NATO
Først etter diktatoren Francisco Francos død i 1975 begynte Spania å kikke seg om etter allierte, noe som i 1982 resulterte i medlemskap i NATO.
Avtalen inkluderer ikke forsvar av enklavene Ceuta og Melilla som er et dilemma for alliansen. Likevel er det Spanias håp at et angrep fra Marokkos side er mindre sannsynlig på grunn av medlemskapet.
NATO (North Altantic Treaty Organisation) ble forøvrig grunnlagt i 1949 av de allierte partnere fra Andre verdenskrig, bl.a. Storbritannia, USA, Frankrike, Norge og Danmark.

Ceuta og Melilla
Ceuta er blant de erobringene Portugal foretok i 1415 og som Spania så arvet etter en union i 1580.
Melilla ble spansk territorium i 1497 fordi de katolske monarkene Isabel og Fernando, ønsket å utvide kongeriket også sørover.
Spanias synspunkt er i dag at Ceuta og Melilla ikke er kolonier, men integrerte deler av Spania.