Månedsmagasinet på Costa del Sol
Et helsesjekk er mer enn bare blodprøver

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Mange pasienter tar kontakt for å få tatt hele ”pakken” av blodprøver og regner dermed med å være dekket inn, nesten uansett hva de måtte feil. Så enkelt er det dessverre ikke. Man kan ta flere hundre forskjellige blodprøver uten å være dekket inn, verken helt eller halvveis. I det følgende skal jeg gjennomgå hvordan en skikkelig helsesjekk er satt sammen.

En erfaren lege vil allerede i døren få en idé om pasientens tilstand.

Noe så banalt som ernæringstilstanden, åndedrett og hudfarge kan gi et hint om at noe er galt. Når det suppleres med alminnelige informasjon om hverdagslivet, som for eksempel om hva man spiser og liker, hvordan avføringen og urinen ser ut, samt andre viktige symptomer som hodepine, svimmelhet, tretthet, åndenød og eventuelle smerter, så har legen et godt utgangspunkt for de såkalte objektive undersøkelsene som følger etter.

De objektive undersøkelsene
Normalt går man lett over øyne og ører, for dem kan pasientene lett få undersøkt et annet sted, og det er sjelden livstruende sykdommer i disse organene. En undersøkelse av øyets netthinne kan likevel være svært viktig, fordi øyet er en del av hjernen. Netthinnen er dessuten det eneste stedet på kroppen hvor vi kan se de aller minste blodkarene – noe som kan være viktig hos f.eks. sukkersykepasienter. Hvis det er mistanke om problemer i hjernen, suppleres det med forskjellige enkle tester som ikke skal beskrives nærmere her.

Blodtrykket og stetoskopi av hjertet utføres fordi det sier noe om hjertets funksjon, men også om pulsårenes og hjerteklaffenes tilstand, bl.a. forkalkninger.

Når lungene stetoskoperes, får man en idé om hvordan høyre hjertehalvdel fungerer, men selvfølgelig også om åndedretten og om eventuell bronkitt, astma, mm. Man vil sjelden kunne høre en lungecancer.

Magehulen undersøkes med ultralyd
Magen kan bare undersøkes grovt med hendene og stetoskopet, men det bør gjøres – også fordi man på den måten får undersøkt diverse former for brokk. Den beste, generelle undersøkelse av magehulens organer foregår med ultralyd, og på den måten kan alle ikke-luftfylte organer undersøkes. Det dreier seg først og fremst om leveren, der det bl.a. kan sjekkes for cancerspredning og påvirkede galleveier. Selve galleblæren med eventuelle sten sees oftest lett.

Nyrenes størrelse, og særlig fordelingen mellom vevsbremmen og nyrebekkenet kan gi et inntrykk av om nyrene er i godt hold. Sten i nyrebekkenet og uskadelige cyster sees også lett. I forbindelse med undersøkelsen av høyre nyre får man også et inntrykk av milten som sjelden feiler noe – med mindre den er svært stor.

Deretter kan man de fleste gangene se ned på hovedpulsåren når man har presset tarmluften bort. Her avsløres svære forkalkninger og utposninger (som i verste fall kan briste). Bak hovedpulsåren får man en fornemmelse av bukspyttkjertelen,¬ særlig hvis det er sykdommer som cyster og cancer.

Endelig får man vite hvor mye urin det er igjen i blæren etter en vannlating. Dette sier indirekte noe om menns prostata som også ofte kan sees på ultralyd av magen. Som prostata sees bare eggstokkene og livmoren hvis de er forstørret. Hvis menns prostata og kvinners underliv skal undersøkes nærmere med ultralyd, må det brukes et spesielt utstyr og andre ankomstveier som ikke hører til en vanlig helsesjekk.

Selve tarmene sees ikke ved ultralydundersøkelsen, men en finger i endetarmen (eventuelt under den gynekologiske undersøkelser) er viktig, fordi en stor del av den hyppige tykktarmkreften kan konstateres ved denne undersøkelsen. Endoskopisk undersøkelse av magen/tarmen er mer komplisert, men når den utføres kan man få med vevsprøver (biopsier).

Gynekologisk undersøkelse og undersøkelse av brystene hører også med til den generelle helsesjekken av kvinner.

Endelig bør det suppleres med et hjertediagram (EKG). Her kan belastningen og rytmeforstyrrelser oppdages.

Ben og armer får man raskt en fornemmelse av bare ved å iaktta pasientens spontane bevegelser. Benas pulsårer og eventuelle væskeansamlinger sier dessuten noe om kretsløpet, herunder hjertet.

Blodprøvene
Til sist tas det en rekke blodprøver, og urinen sjekkes. Sistnevnte kan fortelle ganske mye, og blodprøvene kan si veldig mye mer, men man må vite hvor man skal lete. Derfor vil man som ledd i en alminnelig helsesjekk konsentrerer seg om de ”viktigste”, de som forteller noe om:
– de røde og de hvite blodcellene (avsløring av blodmangel, leukemi, mm.)
– nyrenes funksjon (prøvene kreatinin og urinstoff)
– leverens funksjon (GOT og GPT er enzymer fra levercellene)
– galleveiene (her er bilirubin ”sladrehanken”)
– sukkersyke (faste – blodsukkeret)
– eventuelt de ukarakteristiske alarmstoffene, f.eks. CRP og senkningsreaksjonen
– hos menn over 60 er PSA et godt supplement for å holde øye med eventuell prostatacancer

Er alle disse prøvene normale, er man som oftest frisk, men de gir bare et øyeblikksbilde av en kropp som er i konstant forandring. Det er derfor ingen garantier, og få måneder senere kan tingene se helt annerledes ut.

Som det kanskje framgår av teksten over, vil blodprøver normalt ikke gi noen informasjon om hjernens funksjon, hjertet, kretsløpet, lungene, tarmene, underlivet, brystene eller eventuelle kreftformer, med mer. Derfor er en grundig undersøkelse av en erfaren lege det som må til er, for å få en rimelig sikkerhet for at ”alt er i orden”.

Av Spesiallege Bo Rosenkilde – www.docrosenkilde.com

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

NORSKE

PLUSS+

SPAR 20%

00
Dager
00
Timer
00
Minutter
00
Seunder

Spar 20% på ditt første år med NorskePluss+

Bruk koden:

pluss2021

Søk på Det Norske Magasinet