Månedsmagasinet på Costa del Sol


Planene om et flyselskap med det katalanske flagget er parkert her i El Prat i Barcelona.

Spanair etterlater seg en gjeld på 474 millioner euro

Spanairs advokater innga 30. januar flyselskapets konkursbegjæring i Ciudad de Justicia i Barcelona. Dermed var drømmen om et katalansk flyselskap, basert på SAS’ opprinnelige spanske charterselskap, definitivt slutt.
Selskapet har en gjeld på 474 millioner euro, mens dets aktiva løper opp i knapt 100 millioner. Av de 474 millionene, er 260 millioner lån fra aksjonærer – av dette er 168 millioner euro fra SAS.
Antallet strandede passasjerer beregnes bare etter første uke etter konkursen å være rundt 83.000, og antallet medarbeidere som har mistet sine jobber, oppgis til å være 2.075, mens ytterligere mer enn 2.000 mennesker, som indirekte har levd av å arbeide for selskapet, har også mistet sitt levebrød.
Spanair har nesten alltid vært dårlig forretning, men med nok potensiale til at interessen holdt seg opp og flyene kunne bli i lufta. Det var på et tidspunkt Spanias nest største flyselskap, bare forbigått av det mektige Iberia. Ved konkursen var det også forbigått av Ryanair, Vueling og Air Europa.
Her en andre fakta:
• Spanair ble skapt i 1986 av SAS og reisebyrået Viajes Marsans som ikke eksisterer lenger.
• SAS eide den gang 94 prosent av selskapet.
• I 2009 solgte SAS 80 prosent av andelene til det katalanske konsortium, Catalana d’Iniciatives for én euro.
• Hovedkontor og –fokus ble flyttet fra Palma til Barcelona der Spanair skulle bli Katalonias eget flyselskap og flyplassen El Prat et internasjonalt knutepunkt.
• I 2010 støttet de katalanske myndighetene Spanair med rundt 237 millioner euro, samtidig som man innførte besparelser på sykehusområdet og på sosiale ytelser.
• Samme år (iflg. de siste offentliggjorte regnskapene) tapte Spanair 115 millioner euro.
• Den offentlige støtten har medført beskyldninger om konkurransevridning fra bl.a. Ryanair.
• I 2011 fløy 12,56 millioner passasjerer med Spanair.
• To uker før konkursen kunngjorde formannen for den katalanske lokalregjeringen, Artur Mas, at man ikke ville sette mer penger inn i selskapet.
• Spanairs styreformann Ferran Soriano mener nå at de økonomiske vanskelighetene skyldes at man ikke klarte å tiltrekke seg nye investorer.
• Spanairs flåte var på 29 fly, de fleste gamle MD-82’er, som trenger utskiftinger.
• SAS eier fortsatt 10,9 prosent av selskapet. Verdien av den andelen ble raskt nedskrevet til 0, noe som betyr et tap for SAS på 1,7 milliarder svenske kroner.


Episenteret ved Quesada i Jaén-provinsen

Jordskjelv i Jaén – registreres også i Córdoba og Granada

Et jordskjelv som målte 4,4 på Richters skala rammete 31. januar kl.15.36 Quesada i Jaén-provinsen.
Det ble også målt i bl.a. Úbeda og Baeza og var kraftig nok til å kunne merkes i de to naboprovinsene Córdoba og Granada.
Ingen er tilsynelatende kommet til skade.
Det verste jordskjelvet den siste tiden fant sted i mai 2011 i Lorca i Murcia. Det målte 5,1 på Richters skala og kostet ni mennesker livet.


Det skal fortsatt være lovlig å binde halm på hornene til oksene og tenne på, mener katalanske myndigheter.

Correbous skal fortsatt være tillatt i Katalonia

Dobbeltmoral later til å være dobbelt så bra som vanlig moral i Katalonia.
Her har myndighetene forbudt tyrefekting, noe regionen har scoret masse poeng for hos dyrevenner og andre mennesker med vanlig medfølelse og sunn fornuft.
24. september 2011 ble den siste tyrefektingen i Katalonia avholdt. Det skjedde på arenaen El Monumental i Barcelona.
Det triste ved forbudet var likevel at det åpenbart ikke ble innført for å skåne oksene, men som en protest mod alt som er spansk. Det fikk til og med PP til å hevde at forbudet var forfatningsstridig. Men forbudet kan bare tolkes som et symbol på katalansk nasjonalisme, fordi det ikke inkluderer okseløp, de såkalte correbous.
De finnes i flere varianter. I den mest populære varianten binder man halm eller fyrverkeri til hornene og tenner på, noe som selvfølgelig skremmer dyrene fra sans og samling, men som også resulterer i fysiske skader som skadde øyne. I en annen jager man dyrene ned til havna der de faller i vannet uten å kunne svømme.
Det er likevel ingen utsikter til at disse skikkene blir forbudt. Nå vil lokalregjeringen, ledet av CiU og Artur Mas, som ellers er motstandere av tyrefekting, innføre en ny regel. Ifølge partiets forslag skal correbous være tillatt i byer som kan bevise at tradisjonen har vært avholdt i forbindelse med byens festuke i minst 50 år, som om det skulle gjøre helvete mer utholdelig for oksene.


Nå skal man kunne være sikker på prisen på en drosjetur.

Taksameter i drosjene i Marbella

Junta de Andalucía har godkjent tariffene, og taksametre skal installeres i alle drosjer i alle i Marbella i løpet av februar. Dermed vil man fra 1. mars starte med å kjøre fast på taksametre, opplyser kommunen.
Drosjesjåførene får en støtte på 100 euro for hver bil, og kommunen har mottatt 280 søknader om støtte.
Formålet er å forbedre Marbellas image og få de besøkende til å føle seg sikrere – eller med andre ord vil myndighetene forhindre at folk blir snytt eller at de frykter at de skal bli det.


Den omdiskuterte logoen for Madrids kandidatur til Olympiske leker i 2020.

OL 20020 i Madrid?

Logoen for Madrids kandidatur til de Olympiske leker 2020 har skapt en del røre.
Noen mener at det står 20020 og ikke 2M20.
Men ikke formannen for den spanske olympiske komiteen, Alejandro Blanco.
”Jeg forstår ikke hvordan folk kan lese 20020,” siteres han i avisen ABC.
Vittighetene har likevel ikke latt vente på seg.
”Det er en svært god og realistisk logo. Den lyver ikke. Om 18.000 år – bare ved å insistere – tildeles Madrid helt sikkert de olympiske lekene,” sier én som henviser til at dette er fjerde gang – tredje gang på rad at den spanske hovedstaden øsnker å arrangere lekene. I 2012 ble byen slått av London, og for 2016-lekene av Rio de Janeiro.
Madrid kandidatur som vertsby for OL i 2020 presenteres 15. februar.

Pesetas dukker fortsatt opp i madrassene
I Villamayor de Santiago, Castilla La Mancha, har tiden ikke stått stille de siste 10 årene. Likevel mottar man i byens forretninger fortsatt gjerne de gode (ville noen si), gamle pesetas´ene.
Krisen har også rammet byen med ca. 3.000 innbyggere her i oste-regionen. Så for å sette litt ekstra fart på omsetningen, bestemte man seg for at rundt 30 forretninger kunne tillate kundene å betale med pesetas.
Offisielt er det for å spare kundene for turen på 150 kilometer inn til nasjonalbanken i Madrid der man fortsatt kan konvertere sine euro til pesetas. Mindre offisielt er det selvfølgelig for at de som måtte ha gjemt pesetas i madrasser og osteklokker siden 2002, nå har en mulighet for å bruke dem, uten å frykte for det ellers alle steds nærværende skattevesenet.
Foreløpig tar man imot pesetas i Villamayor de Santiago fram til slutten av februar.
Ifølge Banco de España gjemmer spanjolene fortsatt i dag på pesetas til en samlet verdi av 1.707 milliarder euro. Hver måned veksles det pesetas for rundt en eller to millioner euro. Mens andre land for lengst har sluttet med å veksle inn landets gamle valuta, blant annet Frankrike i 2005, fortsetter man i Spania der det fortsatt ikke er satt noen siste frist for vekslingen. Det kreves ikke ID for veksling av beløp under 500.000 pesetas.


Fire ITV i kø i Málaga-provinsen.

Juntaen vil bygge visningshall i Benalmádena – mens vi venter på ferdigstillelsene i San Pedro, Mijas og Cártama
De lokale andalusiske myndighetene vil bygge en visningshall i Benalmádena, skriver Diario Sur.
Det var Antonio Ávila (PSOE), medlem av Junta de Andalucía med ansvaret for økonomi, innovasjon og vitenskap som i januar serverte nyheten under et besøk i Benalmádena. Det vil koste rundt to millioner euro å bygge visnings- og kontrollhallen for biler, en såkalt Inspecvión Técnica de Vehículos – eller en ITV.
Benalmádenas ordfører, Javier Carnero (PSOE), opplyste samtidig at anlegget skal bygges nær tilkjøringen til motorveien A-7 ved Arroyo de la Miel. ITV’en skal kunne klare inntil 45.000 biler i året. Den vil da ikke bare dekke behovet for Benalmádena og Torremolinos, men også ta noe av byrden fra visningshallen i Guadalhorce i Málaga og imøtekomme en framtidig økning i antallet på kjøretøy.
Prosjektet skulle starte om 10 – 12 måneder.
Nybygget må likevel antas å måtte stille i kø sammen med andre, planlagte ITV´er som allerede er planlagt i både Mijas og Cártama, samt selvfølgelig San Pedro de Alcántara, der hallen skulle ha vært klar til bruk i 2010. Nå har Junta de Andalucía kunngjort at den skal være ferdig før sommeren.


5.273.600 eller 22,85 prosent av den spanske arbeidsstyrken står nå uten arbeid

Arbeidsløsheten verre enn noensinne

Finansminister Cristóbal Montoro har offentliggjort det nøyaktige tallet for arbeidsløsheten ved begynnelsen av det nye året. Tallene er regnet ut av det nasjonale statistiske instituttet, INE.
5.273.600 spanjoler er nå offisielt arbeidssøkende, noe som er 300.000 flere enn for ett år siden – og det er det høyeste tallet noensinne.
Det tilsvarer en arbeidsløshet på 22,85 prosent som er den høyeste prosenten siden 1993 da arbeidsløsheten nådde 24,55 prosent.
Arbeidsløsheten har alltid vært særlig høy i Andalucía, og de nye tallene utgjør ikke noe unntak.
1.248.500 andalusiere er nå arbeidsløse, 121.100 flere enn for et år siden, og det tilsvarer 31,23 prosent av arbeidsstyrken.
Verst står det til i Cádiz (35.33 prosent), etterfulgt av Huelva (34,23 prosent), Almería (33,31 prosent), Córdoba (31,73 prosent), Málaga (31,63 prosent), Granada (28,93 prosent), Sevilla (28,50 prosent) og Jaén (28,24 prosent).


Francisco Camp på vei mot frikjennelse.

Gürtel-skandalen: Jury frikjenner Francisco Camps

Ikke skyldig. Slik lød juryens avgjørelse i saken mot tidligere formann for lokalregjeringen i Valencia, Francisco Camps (PP) og tidligere generalsekretær i regionen, Ricardo Costa som begge var anklaget for korrupsjon.
Korrupsjonen skulle i første omgang ha bestått av noen jakkesett og andre klær som Camps skulle ha mottatt fra et nettverk av forretningsfolk, nå kjent som Gürtel. Som motytelse for klærne skulle et konstruksjonsfirma ha mottatt spesiell behandling i form av byggetillatelser, ikke bare i Valencia-regionen, men også Madrid og Castilien La Mancha.
De tngste bevisene i saken var jakkesettene. Camps har hele tiden hevdet at han selv betalte for dem, selv om det ikke finnes bevis for det. Det skyldes, mener den tidligere regionsformannen, at han alltid betaler alt kontant. En tidligere medarbeider i et av selskapene i Gürtel hevdet i retten at hun hadde sett en regning på 30.000 euro for jakkesett til Camps i selskapets regnskaper, og skredderen vitnet på at Camps ikke selv betalte for klærne, men det var altså ikke nok til å overbevise flertallet av jurymedlemmene ved provinsdomstolen i Valencia.
De ni jurymedlemmene var langt fra enige, fem stemte for frikjennelse, fire imot. Juryformannen sa i retten at det ”ikke fantes nok bevis på at Camps ikke selv betalte”.
Hele Gürtel-saken er likevel ikke avsluttet. Domstolen i Valencia undersøker fortsatt en rekke mulige lovovertredelser, blant annet finansiering av PP og bestikkelse av flere av partiets medlemmer i regionen.
Opprullingen av Gürtel-nettverket ble satt i gang i 2009 av høyesterettsdommer Baltasar Garzón. Han er selv anklaget i samme sak, nemlig for å ha beordret avlytting av samtaler mellom de anklagede og deres advokater.


Prinsesse Cristina sammen med ektefellen Iñaki Urdangarín som er anklaget for korrupsjon.

Prinsesse Cristina tiltales ikke for korrupsjon

Prinsesse Cristina skal ikke avhøres ved domstolen 25. februar som sin mann, Iñaki Urdangarín som er mistenkt for korrupsjon, skriver avisen 20 Minutos.
Der var ellers reist tvil om hvorvidt også det spanske kongepars yngste datter skulle avhøres. Det skyldes at hun på bare et par år skulle ha tjent 571.000 euro etter å ha investert bare 1.500 euro i boligselskapet Aizoon som hun eier sammen med sin mann. Han skal ha skrapt sammen det store overskuddet ved å arrangere konferanser for de lokale myndighetene på Balearene og i Valencia gjennom sin organisasjon Instituto Nóos som skulle være en ikke-kommersiell organisasjon.
Selskapet Aizoon blir nå gjennomgått av skattemyndighetene, men det synes som om prinsesse Cristina slipper å forklare seg. Beslutningen begrunnes med at hun ikke hadde kjennskap til Urdangarins forretninger.
Anklageren, Fernando Pamos, mener at det er snakk om diskriminering.
”Ut fra min erfaring ville en hvilken som helst annen person i samme situasjon allerede være anholdt eller i det minste ville en større undersøkelse være underveis. Det bør ikke være snakk om mennesker av første og annen klasse,” siteres han i 20minutos.es.


Francisco Flores har skapt årets beste tapa.

Spanias beste tapa fra Fuengirola

Hvert år i januar møtes den spanske kokkeeliten til den kulinariske kongressen Madrid Fusión i hovedstaden. Blant innslagene på kongressen er kåringen av årets ”designer-tapa”, og i år vant Francisco Flores fra El Tostón i Fuengirola.
Hans vinner-tapa er hans utgave av suppen gazpachuelo, som han kaller ”Nuestra versión del Gazpachuelo”.
Flores har forklart at suppen, som serveres varm, bl.a. er basert på fiskebuljong og poteter og dessuten består av reke-carpaccio og majones.


Madrid-lufthavnen Barajas.
Lufthavnene skal fortsatt være statseide
Driften av Spanias to største lufthavner, Barajas i Madrid og El Prat i Barcelona, skal likevel ikke delprivatiseres. Det har den nye ministeren for offentlige arbeider (Fomento), Ana Pastor, besluttet.
Den avgåtte regjeringen hadde lagt opp til delvis privatisering med en frist på gjennomføringen til 31. januar. Men på grunn av dårlige tider mener ministeren at tidspunktet ikke er ideelt. I stedet arbeider ministeriet nå med en ny modell som først senere skal bringe inn privat kapital til de statseide lufthavnene.

 


Mercadona, Spanias største forretningskjede.
Tre spanske forretningskjeder blant verdens sterkeste
Tre av Spanias forretningskjeder finnes på listen over verdens 50 største for 2012. Listen er basert på en undersøkelse kalt Global Powers of Retail og er utført av revisjonsselskapet Deloitte og magasinet Stores.
Spanias mektigste kjede er fortsatt Mercadona som har økt forspranget til El Corte Inglés. Begge har falt på årets liste og ligger nå som hhv. nummer 42 og 47. Mercadona som har sine røtter i Valencia, omsetter nå for rundt 15,2 milliarder euro i året.
Den tredje kjeden på listen er Indetex, hvis forretninger Zara, Mango m.v., samles under én. Inditex ligger som nummer 49, men er likevel det spanske selskapet som har det største årlige overskuddet, nemlig 1,7 milliarder euro. Mercadona tjener 398 millioner, El Corte Inglés 319 millioner.
Tallene er basert på 2010, men de danner altså bakgrunn for årets hitliste.
Verdens mektigste kjede er fortsatt amerikanske Wal-Mart, etterfulgt av franske Carrefour og britiske Tesco.

Andalusiske PSOE vinner inn på PP
Slaget om makten i det andalusiske parlamentet de neste fire årene skal stå 25. mars.
Og opposisjonspartiet PP har lenge ledet greit over regjeringspartiet PSOE på meningsmålingene til, og seieren har lenge synes sikker. Slik er det fortsatt, men den siste meningsmålingen utført av meningsmålingsinstituttet Egopa, viser at PPs forsprang har minsket.
Om det var valg i dag, ville PP, anført av Javier Arenas, få 47 prosent av stemmene, mens PSOE med lederen av den nåværende lokalregjeringen José Antonio Griñán i spissen, ville få 37,6 prosent. Izquierda Unida (IU) står med 6,3 prosent, UPyD med rundt tre prosent og PA med ca. to prosent av de andalusiske stemmer.
47 prosent er nesten nok til absolutt flertall, forklarer direktøren for Egopa, Carmen Ortega til avisen 20 Minutos. Og forskjellen på 9,4 prosentpoeng mellom de to største partiene er nå mindre enn f.eks. sist sommer da PP ledet med 14,6 prosentpoeng over PSOE.

Las Vegas på Madrids premisser
Lederen av Madrid-regionen, Esperanza Aguirre (PP), har lovet at hun vil gjøre alt for å få den amerikanske forretningsgiganten Sheldon Adelsons europeiske versjon av Las Vegas til Madrid.
Men Aguirre frykter represalier fra ytterste høyre fløy som bl.a. er redd for at ussel mammon skal ødelegge moralen, og hun forsøker å helgardere seg. ”Ideen er ikke at det skal bli et kasino, men et kongressenter,” sa hun i januar på et pressemøte som ble avholdt med hovedstadens nye ordfører, hennes partifelle Ana Botella tilstede. De forsikret også at komplekset vil bli ”anlagt på Madrids premisser”.
Katalonia puster likevel Madrid i nakken, og som en bedre clásico er kappløpet i gang. Den katalanske lokalregjeringen har allerede hatt en delegasjon i Las Vegas for å tilby Adelson å anlegge komplekset i den nordøstlige delen av provinsen.
Det Sheldon Adelson – verdens 16. rikeste mann – foreslår, er et kasinokompleks:
• Bygget etter samme modell som han har brukt i Macao.
• En investering på mellom 15 og 18,8 milliarder euro, fra nå og fram til 2022.
• 12 ressorts med sammenlagt 36.000 hotellrom
• Seks kasinoer med 1.065 spillebord og 18.000 enarmede banditter.
• Tre golfbaner.
• Mulig plassering: Valdecarros sørøst for Madrid.
• 164.000 direkte arbeidsplasser. 97.000 indirekte. Sammenlagt svarer det til sysselsettingen av halvparten av de arbeidsløse i Madrid-regionen.

 

Del

Kanskje du også vil like

© 2009-2019 Det Norske Magasinet – Norrbom Marketing.
Designed and developed by yummp.

Søk på Det Norske Magasinet

Planlagt vedlikeholdsarbeid: Lørdag 5. august 2023 fra kl. 08.00 vil det foretas oppdateringer på norskemagasinet.com. Vær oppmerksom på at nettsiden vil være utilgjengelig i perioden når det foretas oppdateringer. Det samme gjelder for NorskePLUSS mobilappen.