Kristians ville Syden-liv

Mye av boken foregår i Fuengirola på slutten av 1980-tallet. Da bar byen mer preg av ”utagerende festing” enn i dag, mener forfatteren Ulv Liljengren.

Oppvekst og ungdomsår i Bergen, et liv som bareier i Fuengirola, senere en modellkarriere i Madrid. Forfatteren Ulv Liljengren er innom alt sammen – og mye mer – i sin roman ”Dessertgenerasjonen”.

I boka som også bærer undertittelen ”En nordmanns hemmelige dagbok” handler det om Kristians opplevelser. Romanen foregår kronologisk og dras framover av enkeltepisodene som kan ha ulikt tema og ulik betydning.

Starten på romanen skildrer hvordan Kristians mor leser høyt for sønnen på sengekanten. Ikke vanlige barnebøker, nei. Moren leser fra Snorres kongesagaer og andre verker med handlingen lagt til tidlig norsk middelalder. Bl.a. handler det om prinsesse Kristina som faren, den mektige kong Håkon Håkonsson, sendte til Spania for å bli gift inn i det spanske kongehuset. Kristinas liv er for øvrig tidligere omtalt i Det Norske Magasinet.
Som lesere forstår vi at det må være nettopp disse ”godnatthistoriene” som flere år senere skulle få hovedpersonen i ”Dessertgenerasjonen” til å følge i Kristinas fotspor.

Men, der prinsesse Kristina helt sikkert levde et beskyttet liv innenfor det spanske hoffet, lever Kristian – nesten 800 år senere – et ubeskyttet liv der omgivelsene tidvis preges av ”utagerende festing”, kjærlighet, sex og rus.

Kristina + Kristian = Sant?
– Er det tilfeldig at din hovedperson heter Kristian, altså nesten det samme som prinsesse Kristina?

– Ja, det er tilfeldig, svarer forfatteren Ulv Liljengren da vi treffer på en bar i Fuengirola.

– Både hovedpersonen din Kristian og du har bakgrunn fra Bergen. Er det egentlig ditt liv og din historie Kristian lever ut i romanen din?
– Ja, bekrefter forfatteren.

– Kristian sliter med å tilpasse seg skolen og omgivelsene under oppveksten i Bergen. Er det grunnen til at han reiser på Interrail og etter hvert søker seg mot Spania?

– Det er nok en del av grunnen ja. Men også fordi Spania er et bra land å bo i.

– Skildringen av Kristians oppvekst i Norge avsluttes med at en psykolog lar ham dimittere fra militæret, uten å ha gjennomført førstegangstjenesten. Årsaken er blant annet klaustrofobi. Bløffer Kristian?

– Jeg vil si at Kristian er smart og spiller kortene sine riktig hos psykologen. Men han er også deprimert og har panikk for å måtte være et sted han overhodet ikke ønsker. Hvordan psykologen oppfatter Kristian vet jeg ikke, men han merker i hvert fall at han ofte svarer ærlig og raskt på spørsmålene, sier Liljengren.

Til Fuengirola
Del to av romanen heter ”Mysterier” og starter med at Kristian våkner opp, tidlig en morgen i en togkupé på vei inn til Málaga, en gang mot slutten av 1980-årene.

Etter å ha gjennomført to måneder av et grunnkurs i spansk ved et universitet i Norge, skal han nå praktisere og lære mer av språket. Han oppdager fort at den andalusiske dialekten er noe helt annet enn standardisert spansk språk (castellano).

– I boka tar Kristian etter ankomsten til Málaga, det gamle og nå nedlagte lokaltoget til Fuengirola. Han oppfatter Fuengirola som full av stygge hoteller som skjuler den opprinnelige fiskerbyen. Vil du si dagens Fuengirola er penere eller styggere enn for 20 år siden?

– Fuengirola ser ganske lik ut, synes jeg: – Det er kommet noen nye kjøpesentre, og kirkeplassen har økt i størrelse i form av betong og asfalt og mistet mye av sitt originale og autentiske utseende.

– I Fuengirola starter Kristian en bar i den gamle tyrefekterarenaen som, ifølge boka, utviklet seg til et av de ”hotte” stedene i byen. Suksessen var sikret da Kristian begynte å servere ”litronas” altså drikke på plastbegre i literformat. Drev du også bar i Fuengirola?

– Ja, jeg eide to barer. Først en som lå vegg i vegg med Linekers bar.

Siden en i selve tyrefekterarenaen. Alle slags drinker ble servert som litronas, ikke bare øl. Det ble en knallsuksess!

– I Fuengirola treffer hovedpersonen en merkelig nordmann som etter hvert blir en god venn; Rocco, mannen som verken røkte eller drakk alkohol. Derimot var han en notorisk skjørtejeger. For Rocco dreide det meste seg om sex og damer. Var Rocco en virkelig person?

I aller høyeste grad. Rocco er akkurat slik som han beskrives i boken. Han er i dag økonom og forretningsmann. Han skrev og utgav et hukommelseskurs i bokform og på kassett den gangen da vi vanket i Fuengirola. Han er smart og kunnskapsrik, og interessert i alt, svarer Liljengren:

– Faktisk er alle personer og hendelser i boka tatt rett ut fra virkeligheten. Intet er diktet opp. Jack, alias Dynamitt, fra Bergen har utført alle de slyngelstrekene du leser om. Han er også en original type slik som Rocco. Derfor har det ikke vært nødvendig å dikte opp noe. Jeg har nok av materiale å hente fra!

– Vil du si at Fuengirola var en viktigere partyby tidligere enn den er i dag?

– Ja, det var mye mer liv før. I dag er byen nærmest utdødd. På Plaza de Toros og i havna rant det over av mennesker den gangen.

Til hovedstaden
Men for romanfiguren Kristian er det etter hvert andre ting som blir viktigere enn å drive bar og gå på party. Han to søstre har begge suksess i utlandet, lillesøster Astrid som modell i London og storesøster Ingrid med dans i New York. Nå vil Kristian til Madrid for selv å prøve seg i modellbransjen.

Her er et bilde fra Ulv Liljengrens egen tid som modell i Madrid.

Som sagt, så gjort: Kristian kvitter seg med baren for å gå på catwalken i Madrid. Han drømmer om lyskasterne som sveiper kroppen hans der han viser fram de flotteste Hugo Boss-dressene og har Europas vakreste kvinner som arbeidskolleger.

Kristian har flaks, treffer de rette menneskene og får etter hvert etablert seg som modell. Han lever et tidvis hektisk liv med mye reising, lange dager og elleville fester.

Men alt er ikke bare rosenrødt. Kristian skriver i dagboken; ”Jeg skjønte at venner i modellverdenen ville jeg kunne telle på en hånd hvor det mangler noen fingre.”

– Du har jo selv jobbet som modell i Madrid. Hva er din erfaring; er det himmel eller helvete, eller kanskje litt av begge deler?

– Det er nok litt av begge deler, men det negative er ikke så ille som et helvete. Når det var masse jobber, fikk jeg reise over hele Spania til minst 30 byer og til Portugal. Da tenkte jeg mye over hvor heldig jeg var som fikk oppleve og se så alt dette og attpåtil få betaling for det.

– Du har en dramatisk slutt på romanen som ikke skal røpes her. Men hvorfor ender det slik?

– Kristinas forhold til Marlene er slutt fordi hun svek ham. Modellkarrieren vil også en dag ta slutt. Kristian innser at alt har sin ende.

– Du har gitt ut denne boka på eget forlag og trykket den i Madrid. Dersom noen ønsker å lese romanen, hvor mye koster den og hvordan får de tak i boka?

– Gjennom dr. Jens Naesgaard her i Fuengirola er det mulig å kjøpe boka for 20 euros.

– Helt til slutt: Hvorfor har du skrevet denne boka?

– Jeg har ønsket å fortelle en historie, gi noe tilbake til mine venner som ble igjen i Norge. Det har vært en ekstraordinær måte å reise gjennom mitt eget liv på. Det er en pasjon for meg å skrive, avslutter Ulv Liljengren.

Omslaget til UIv Liljengrens roman ”Dessertgenerasjonen”