Norge og den spanske borgerkrigen

Drøyt 200 nordmenn deltok i De internasjonale brigadene og på regjeringens side under Den spanske borgerkrigen. Boka ”Tusen dager – Norge og Den spanske borgerkrigen 1936 – 1939” er verdifull lesning for alle som vil vite mer om Norges rolle i denne grusomme krigen som skulle sende Spania inn i et nesten 40 år langt diktatur under general Franco.

De to forfatterne, Jo Stein Moen og Rolf Sæther, har vidt forskjellige utgangspunkt for å behandle en så omdiskutert sak som nettopp Den spanske borgerkrigen.

Ulikt politisk ståsted
Moen har vært nestleder i AUF, politisk rådgiver for statsminister Thorbjørn Jagland, for Arbeiderpartiets stortingsgruppe og for Stoltenbergs første regjering. Rolf Sæther er 35 år eldre enn Moen. Han er advokat og var tidligere bl.a. administrerende direktør i Norges Rederiforbund, et forbund som under borgerkrigen presset hardt på for å sikre sine næringsinteresser og handelen med Francos Spania, framfor å støtte den lovlig valgte regjeringen i landet.

De to forfatterne bekrefter at de hører til på hver sin side i norsk politikk, men hevder de har felles syn på bakgrunnen og følgene som borgerkrigen fikk:

”Den spanske republikken og venstresiden gjorde utvilsomt en hel del feil, og sannheten var at ikke alle som støttet opprøret var fascister. Men opprørernes seier innebar nærmere førti års diktatur i Spania. Ettersom begge forfatterne deler begeistringen for demokratiet som styreform har man hatt samme tilnærming til krigen i Spania.”(fra hjemmesiden: www.tusendager.no).

”Ikke innblanding"
Den spanske borgerkrigen var ingen enkel sak for den norske regjeringen. I boka dokumenterer de to forfatterne hvordan statsminister Johan Nygaardsvold (Ap -Arbeiderpartiet) ønsket å holde på regjeringsmakten og stilte seg på en nøytralitetslinje, i likhet med Storbritannia, Frankrike og en rekke andre land. ”Non-intervensjon” – ikke innblanding – hindret aktiv støtte til den spanske republikken. På den annen side fikk Franco og de spanske opprørerne – mer eller mindre åpenlyst – massiv støtte fra Tyskland og Italia. Hvem glemmer hvordan tyske fly bombet den lille nordspanske byen Guernica sønder og sammen!

LO (Landsorganisasjonen), NKP (Norges Kommunistiske Parti) og store deler av Aps venstrefløy gikk motsatt vei av regjeringen og krevde aktiv hjelp og støtte til den valgte, spanske regjeringen. For dem ble kampen mot Franco og fascismen i Spania sett på som det første virkelige oppgjøret med den gryende fascismen i Europa som samtidig bredte om seg, særlig i Hitlers Tyskland og i Mussolinis Italia. Og de fikk rett. For rett etter at Den spanske borgerkrigen var over og Franco kunngjorde sin seier i Spania (1.april 1939), ble Europa kastet inn i en ny katastrofe; Andre verdenskrig.
Midt oppe i denne historiske situasjonen er det altså at rundt 200 nordmenn trosser den norske regjeringens forbud mot å delta i Den spanske borgerkrigen og verver seg i De internasjonale brigadene. Mellom 50 og 70 av dem kom aldri hjem. Flere av disse enkeltskjebnene blir skildret i ”Tusen dager”.

Omfattende arbeid
Moen og Sæthers har gjort dypdykk i en mengde arkiver i og utenfor Norge, de har reist gjennom store deler av Spania og oppsøkt stedene der flere av de største og viktigste slagene mellom republikkens soldater og Francos opprørere fant sted. Det gjelder blant annet Jarama, Brunete, Belchite og Ebro.

I arbeidet med stoffet har de møtt og intervjuet flere av dem som deltok i den tusen dager lange borgerkrigen. Blant annet gjaldt det Haakon Lie, den tidligere så mektige partisekretæren i Arbeiderpartiet. Lie var sterkt engasjert på republikken side under borgerkrigen og dro ved årsskiftet 1936/37 til Spania som en av de første nordmennene. Oppdraget var å sikre at de norske hjelpesendingene kom fram til Spania. Haakon Lie som døde i fjor, var den siste gjenlevende nordmannen som var i Spania under borgerkrigen

De to forfatterne traff hverandre første gang sommeren 2000 under et seminar i Oslo. Etterpå ble de sittende å diskutere sin felles interesse; Den spanske borgerkrigen. Selv om mange forfattere, både norske og utenlandske, har skrevet romaner med handlinger som er lagt til borgerkrigens Spania, var både Moen og Sæther forundret over at det kun fantes to norske sakprosabøker som behandlet borgerkrigen.
I 2004 bestemte de to seg for å rette på dette og selv gå i gang med bokprosjektet. Planen var å gi ut boka til 70-årsmarkeringen for utbruddet av borgerkrigen (17. juli 2006). Det rakk de ikke, for arbeidet med å samle inn og systematisere stoffet tok lenger tid enn de to forfatterne på forhånd hadde trodd. Derfor kom boka først ut i fjor, nøyaktig 70 år etter at borgerkrigen ble avsluttet.

Gode kritikker
”Tusen dager” har fått svært positive mottakelser i norske medier. Professor Bernt Hagtvet ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, karakteriserer i sin anmeldelse i Ny Tid (22. januar i år) boka som «et standardverk» med en «gjennomforsket historiedokumentasjon».

I avisa VG gir anmelder Sten Inge Jørgensen boka terningkast 5 og skriver … en «Solid beretning om Norge og den spanske borgerkrigen», «Boken framstår som resultat av meget grundig researcharbeid, den er ryddig og godt skrevet. (…) Moen og Sæther fortjener dessuten ros for å ha skapt en balansert fremstilling, uten romantisk skjønnmaling av republikanerne – som vel har de flestes sympati i dag.»

En av Spanias største aviser, La Vanguardia, brakte i fjor en omfattende omtale av ”Tusen dager”(tittelen oversatt til katalansk er «Mil dies»). Anmeldelsen i La Vanguardia er skrevet av Josep Coll, tidligere direktør for den spanske ambassadens turistavdeling i Oslo. Under overskriften «La Guerra Civil torna als diaris noruecs», gir Coll ros til forfatterne for deres framstilling.

For Spania-nordmenn bør ”Tusen dager” være spesielt interessant. Den gir sjel der Anthony Beevor gir en nøktern framstilling av borgerkrigen i boka ”Kampen om Spania” og nøkternhet til for eksempel Ernest Hemingways skildringer i romanen “Klokkene ringer for deg”.
Anbefales!