Tøffe tider mars 2013

Vil ha døde konger opp av jorda
Etter at britene nå har gravd fram kong Richard III fra en parkeringsplass i Leicester, har norske arkeologer begynt å leke med tanken om å gjøre noe tilsvarende her til lands. Det ligger nemlig 25 norske konger begravd i umerkede graver rundt om i Norge.

Størst er visstnok interessen for å grave fram restene etter Kong Harald Hårdråde. Han ligger begravd i kloakken i Klostergata i Trondheim. Harald Hårdråde ville bl.a. erobre England, og ved Stamford Bridge er det i dag reist et minnesmerke etter den norske kongen.

Arkeologene vet i dag at mellom år 1000 og 1200 ble de norske kongene begravd i Nidarosdomen og fra 1200 til 1300 i Bergen domkirke. Da Oslo ble hovedstad i 1314, ble kongene begravd her. I Oslo ble restene etter Håkon 5. funnet under ruinene i den gamle Mariakirken i Bjørvika på 1860-tallet. Han er den eneste av de norske middelalderkongene som hittil er grav fram.

Gamle – og nye – navn
For snart 700 år siden var de mest populære jentenavnene i Norge Sigrid, Gudrun og Ingebjørg, mens flest gutter het enten Sigurd, Jon eller Olav. Det er professor Inge Særheim ved Universitetet i Stavanger som har kikket på norrøne navnetradisjoner. Man trenger ikke være professor for å se at det ikke har skjedd så altfor mye med norske navnetradisjoner, for samtlige seks jente- og guttenavn er jo fortsatt vanlig i Norge.

Professoren har imidlertid tittet nærmere på betydningen av en del gamle navn, og kanskje er det en nyhet for deg også at navnet Finn betyr ”same” og at Halfdan/Halvdan faktisk betyr ”halvt dansk”?

Mannsnavnet Lodve kommer fra germanske språk før vikingtida og tilsvarer det tyske navnet Ludvik. Mer moderne norske guttenavn som Sander og Mons kommer fra henholdsvis Alexander (Alexander den store) og Magnus (Carolus magnus) som betyr ”stor”.

Slik blir du lykkelig
Endelig har forskerne funnet fram til hva som gjør oss mennesker blide og fornøyde! Og det beste av alt; det er ganske enkelt og trenger heller ikke koste altfor mye. Det er konklusjonen etter den nylig avholdte konferanse i Society for Personality and Social Psychology. Her er oppskriften:

• Bruk mer penger på opplevelser – mindre på ting
• Sørg for nok søvn
• Gi mer til andre

1 kg er ikke lenger 1 kg!

Kilogrammet sliter med å holde på vekta. I likhet med oss mennesker har standardmålet for ett kilogram lagt på. Ikke så veldig mye riktignok. Det handler om noen titalls mikrogram!

Standard-kilogrammet står oppbevart under glassklokker på Det internasjonale byrået for mål og vekt i Paris og bestemmer hvor mye ett kilogram skal veie. Det vil si at alle andre vekter i verden – i prinsippet – skal justeres etter denne.

Nå er saken at standard-kilogrammet som er en liten sylinder av platina og iridium – til tross for glassklokkene som skal beskytt det – stadig får festet til seg små molekyler på overflaten. Dermed øker vekta. Nå er ikke økningen særlig stor, men i lengden kan det bli avgjørende om du er storselger av for eksempel safran, gull, edelstener og andre ting som er svært verdifullt. Da kan du jo tjene store penger på vektøkningen!

Britiske forskere hevder at den beste slankekuren for standard-kilogrammet i Paris er å la det få litt sol. Fordi vektøkningen på noen titalls milliondeler av et gram skyldes hydrokarbonmolekyler, kan dette fjernes med litt solvarme.

Derfor blir du syk når du har fri
Du har kanskje opplevde dette: Etter uker med jobb, studier og stress, er det endelig klart for noen kjærkomne fridager. Hva skjer? Jo, du blir syk!
Professor Jan Pravsgaard Christensen ved Københavns Universitet forsker på immunsystemet, kropp og sykdom. Han forklarer fenomenet slik:
– Vi har et medfødt immunforsvar. Når bakterier forsøker å angripe kroppen, møter de motstand fra dette forsvaret. Ifølge Christensen vil immunforsvaret i stressede perioder arbeide mer effektivt. Når vi er stresset, produserer kroppen nemlig stresshormoner som adrenalin, og disse hormonene gjør det medfødte immunforsvaret bedre i stand til å spise bakteriene før de blir til infeksjoner og sykdom. Men når stresset forsvinner og vi er klare til å nyte fridagene, slapper vi av og, – blir mer utsatte for bakterier og sykdom!

Heller bacon enn biff
Utslippene av klimagasser er fire ganger større per kilogram storfe enn for hvert kilogram svinekjøtt. Derfor bør du heller spise bacon enn biff. Forklaringen er at grisen spiser korn som er mer miljøvennlig å dyrke enn gras som storfe og sau spiser før de havner på middagsbordene våre. Ifølge Arne Grønlund, seniorforsker ved Bioforsk, er det uheldig at mer enn halvparten av all dyrket mark i Norge brukes til grasproduksjon. I store deler av Norge er det på grunn av klima og terreng riktignok umulig å dyrke annet enn gras. Men der det er mulig med kornproduksjon, bør det – miljømessig sett – satses på korn. Grønlund så nærmere på klimagassutslippene som de to plantetypene avgir. Han fant ut at klimagassutslippene fra kornareal for slaktesvin er betraktelig mindre enn utslippene fra grasareal for storfe.

Kilder: forskning.no, Universitetet i Stavanger, videnskab.dk

Av Arne Bjørndal