Nyttårs-ønsker

Sitter her hjemme med fyr på peisen som knitrer lett og gir en behagelig duft inn i stuen.
Det er vinter også her i Spania, for selv om snøen uteblir, har vi temperaturer ned mot + 5 til 6 grader hjemme hos meg i Estepona på kvelden, og det føles rimelig kaldt.
Sitter her og grubler og tenker på at jeg i dette året vi nå har begynt på, fyller jeg 65 år til høsten. Hvor i all verden er det blitt av årene her nede på Solkysten?
I april dette året er det 12 år siden jeg startet min lille Bistro i Elviria del Sol som skulle bare være maksimum ett år, og så ble det ett år til og nå er det 12 år! Helt utrolig!
Da jeg var yngre og tok eksamen som somelier (vinkelner), ble dette kurset foretatt i Oslo i samarbeid med Den franske ambassade. Jeg var den gangen helt sikker på at jeg en dag skulle ende opp et sted i Frankrike, og min drøm var et lite gjestehus med dertil restaurant, og denne skulle helst ligge i Provence. Men så kom altså denne muligheten for 12 år siden, at jeg ble tilbudt å drive en bistro i et privat område like ved Marbella, og her er jeg fortsatt. Jeg skal vel innrømme at jeg noen ganger blir litt trett av å ha en restaurant som er åpen 12 timer i døgnet, men jeg har nå fått ansatt flotte personer både på kjøkkenet og i restauranten, og jeg kan derfor trekke meg litt tilbake. Noen ganger kommer også lysten om å flytte tilbake til Norge, men fornuften seirer. Norge kan ha deilige somre, hvis det ikke er alt for mye regn. Men Norge kan ha håpløse vintre, med mye snømåking og kaving rundt i snøen, og dette slipper jeg i Spania. For litt over fire år siden hadde jeg hjertestans og mitt første infarkt. Litt senere fikk jeg et nytt infarkt. Da jeg var 47 år gammel, seilte jeg som cruise manager hos Color Line mellom Bergen og Newcastle og fikk på denne tiden problemer med muskelsmerter. Etter hjerteinfarktet er disse smertene blitt verre, og jeg har fått diagnose på leddgikt-psoriasis i alle muskler som beveger seg rundt i kroppen. Og, alle gode ting skal være tre, har jeg hørt tidligere, også håpløse ting, så i tillegg har jeg en voksende magebrokk i bukhulen.
Så derfor kjære leser, må du nok regne med å høre mer fra meg i årene fremover, for Spania er blitt mitt nye hjemland. Med mine plager, har kroppen det bedre her nede, og jeg kan fortsette min lille bistro i mitt tempo, og jeg kan lage arrangementer og selskaper for andre nordmenn som vil oppleve Solkysten i Spania, og jeg blir tatt godt vare på av helsevesenet for mine plager.
Det gjenstår kun behandling av magebrokken, og den håper jeg å få fjernet nå i 2017.
Nyt det nye året, hilsen Øystein Wiig Rambøl.

Av Øystein Wiig Rambøl