Med vår geografiske beliggenhet helt syd i Europa og kun 13 km i luftlinje til Afrika, befinner vi oss i et strategisk område for trekkfuglene som hver vår foretar krysningen fra Afrika til Europa.
Dette gjør Costa del Sol og Andalucia til et paradis for ornitologer og fugletittere, som i mars, april og i begynnelsen av mai kommer til vår kyst fra hele verden for å se denne spektakulære immigrasjonen over Gibraltar-stredet.
Det var en lørdag kveld i mars at jeg fikk en telefon fra noen av mine spanske venner; regnet hadde akkurat gitt seg, det var meldt bra vær, og det var forventet at neste dag skulle muligens markere begynnelsen på det store fugletrekket som hvert år finner sted over Gibraltar-stredet, dersom vinden var fordelaktig for fuglene.
Om jeg hadde lyst å være med neste morgen kl. 9.00 for å se? Jeg lot meg ikke be to ganger, og satt sporenstreks i gang med å finne frem kikkert, klargjøre kamera, og pakke ryggsekken klar for neste morgen. Vekkerklokken ble satt på kl. 8.00, og jeg parkerte vinglasset og byttet det ut med vann i stedet. Full av forventning gikk jeg tidlig til sengs for å være frisk og opplagt for neste dag.
Mine venner var usedvanlig punktlig til Spania å være, og kl. 9.00 nøyaktig tutet det i et horn utenfor mitt hus. Full av spenning og iver hadde jeg da vært oppe i noen timer allerede, selvsagt godt hjulpet av mine tre yngste barn.
Etter en kort prat om løst og fast dreide praten seg raskt om hvor vi skulle dra. Det er mange steder å velge blant, og det å velge riktig sted kan være avgjørende for om det blir en suksessrik dag, eller en dag hvor man knapt ser en eneste fugl krysse. Her spiller vinden og dens retning inn, og det er ikke nødvendigvis det korteste punktet mellom Europa og Afrika ved Tarifa som er det beste, selv om det kan virke mest innlysende. Gibraltar er også et meget godt egnet sted for å bivåne den store fugle-immigrasjonen, men da ikke alle av oss hadde husket passet, var det utelukket. Vi bestemte oss for å dra til Algeciras og det som kanskje er det aller best kjente stedet blant fugle-interesserte, nemlig Punta Carnero.
Etter ca. 90 minutter i bilen hvor vi kjørte de nesten 140 kilometerne fra Málaga til Algeciras, dreide vi av hovedveien og kjørte de siste få kilometerne til Punta Carnero, som ligger like ved en landsby hvor man kan få kjøpt det man trenger, eller tatt seg en matbit på en restaurant, mens man nyter den fantastiske utsikten.
Det viste seg at Punta Carnero var et godt valg denne dagen. I starten var det litt overskyet og kaldt, og vi så kun noen enkelte rovfugler som svevet i området. Etter noen timer tittet solen frem og temperaturen steg, og de varme luft-strømmene som fuglene i tusentall hadde ventet på, var nå perfekt for at de skulle klare å krysse Gibraltar-stredet.
Ved Punta Carnero ser man rett over på det 842 meter høye fjellet Jebel Musa (også kalt Jebel Moussa, Moses-fjellet på norsk) i Rif-fjellkjeden i Marokko, og med store teleskop-linser kunne vi nå se enorme flokker på flere tusen ørner som nå kastet seg på vingene og satset alt på å nå den andre siden av havet og Europa. Å se disse majestetiske fuglene i slike antall er helt vanvittig, og noe man bare kan oppleve noen få steder i Europa. Her, og lenger øst, ved Bosporos i Tyrkia.
På ferden over må trekkfuglene også hanskes med å bli terrorisert av sinte måker, og i det de ankommer Punta Carnero ser man at mange av fuglene er totalt utmattet. De flyr med nebbet åpent, og kommer ofte inn veldig lavt over sjøen, noe som gjør at vi som tilskuere nærmest får fuglene flygende inn rett over hodene våre. Som med alle store migrasjoner, er det ikke alle som klarer strabasene, og for noen av de svakeste fuglene ender ferden – og livet – i havet.
Denne dagen i mars så vi flere tusen Slangeørner, nesten like store mengder av Svartglenter og Europeisk Stork, noen få Egyptiske Gribber, samt mange ulike småfugler. Vi var også så heldig å få se en enslig Fiskeørn krysse Gibraltar-stredet, og noen flotte Havsuler som permanent er å se i området, sammen med flere Tårnfalker og Spurvehauker.
Fra å bare ha vært noen få fugle-interesserte mennesker ved Punta Carnero om morgenen da vi ankom, strømmet det nå folk til. Dagens teknologi og de mange WhatsApp-gruppene hadde varslet fugletittere over hele kysten om at Punta Carnero var stedet å være i dag, og vi traff, foruten de mange spanjolene, også folk fra Nederland, England, Italia og Finland. De hadde alle startet dagen ved Tarifa, men der var det bare noen ytterst få rovfugler som krysset denne dagen.
Antall fugler begynte å avta rundt kl. 16 da det ble litt kaldere, så vi endte dagen da, og dro mot Málaga igjen. Det hadde vært en fantastisk flott, spennende og lærerik dag, og det er ingen tvil om at det blir flere turer til Punta Carnero i år. Artene av fugler som krysser varierer, noen rovfugler migrerer tidlig i sesongen og andre senere, så man har alltid muligheten for å se nye arter. –Og så begynner jo fuglene også å trekke tilbake til Afrika fra Europa etter hekke-sesongen, så i september kan det hele bevitnes igjen, på samme sted!
Av Tom Halvorsen, tom@norrbom.com
