Månedsmagasinet på Costa del Sol
Dyreliv i Andalucia. Del 2 – Edderkopper og skorpioner

Dyreliv i Andalucia. Del 2 – Edderkopper og skorpioner

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
I første del av denne serien som du finner i Det Norske Magasinets januarutgave, tok vi for oss noen av slangene som du kan treffe på langs Costa del Sol og her i Sør-Spania. Nå er ikke slanger noe man nødvendigvis støter på veldig ofte, spesielt ikke hvis man er for det meste urban og ikke ferdes mye i naturen.
 
I denne del 2 av artikkelserien tar vi for oss en annen dyregruppe som i likhet med slanger ofte er forbundet med frykt og redsel: Edderkopper og Skorpioner!
 
I motsetning til slanger kan man ofte finne disse dyrene i og ved bebyggelse, både i våre hager og hus…
 
Det finnes mange hundre arter av edderkopper i Sør-Spania, og mange av de mest karakteriske og store artene er nokså vanlige. Skorpioner er det færre arter av, men i enkelte områder kan de være meget tallrik, med store populasjoner innenfor relativt begrensede områder.
 
La oss starte med en myteomspunnet og stor edderkopp som mange har støtt på i våre næromgivelser; Ulve-Edderkoppen, som på engelsk kalles Wolf Spider og på spansk La Taràntula. Det spanske navnet har sin opprinnelse i artens vitenskapelige navn, som er Lycosa tarantula. Det er nettopp denne store edderkoppen som er opphavet til navnet «Tarantula», navnet som i dag er mest benyttet som betegnelse for de store tropiske artene av fugle-edderkopper, som man ofte ser for salg i zoologiske spesialbutikker og dyrebutikker både i Skandinavia og ellers i verden.
 
Denne flotte og store edderkoppen jakter ved hjelp av synet, og spinner ikke et nett for å fange sitt bytte. Derfor er det en rask edderkopp, og man finner den ofte nær husvegger og i hager med en del vegetasjon, hvor det er mye insekter som ofte tiltrekkes av lys om natten. Ulve-edderkoppen kan være nokså aggressiv, og går lett i forsvarsstilling og biter dersom den blir provosert.
 
Nettopp bittet fra denne edderkoppen har fra gammel tid vært myteomspunnet, og i Italia utførte man en dans kalt Tarantella dersom noen ble bitt, etter sigende for å dempe symptomene fra bittet. Den dag i dag er det fortsatt mange i Italia og Spania som er meget redde for denne edderkoppen!
 
For å komme myten til livs en gang for alle bestemte jeg meg for å la en av disse edderkoppene bite meg i fingeren. Nå har jeg mange gjennom mitt arbeid med dyr blitt bitt av både slanger og edderkopper, så jeg var med rimelig sikkerhet klar over at jeg ikke ville få noen allergisk reaksjon. Som vi vet kan selv et enkelt bi-stikk være farlig om man er allergisk, så jeg skal ikke anbefale noen å gjøre det samme!
 
På bildet ser man edderkoppen og en dråpe med blod akkurat i bittstedet, hvor den sank huggtennene inn i huden min. Den automatiske reaksjonen når man blir bitt eller stukket av et dyr er å trekke hånden raskt til seg, og/eller slå mot dyret, ofte med katastrofale følger for dyret selv. Jeg må derfor tillegge at bittet var fremprovosert og forventet, og som man kan se av bildet er Ulve-edderkoppen uskadet etterpå, da jeg forholdt meg helt rolig. Etter at bildene var tatt ble edderkoppen sluppet fri på samme område som jeg fant den i vår hage.
 
Umiddelbart etter at jeg var blitt bitt kjente jeg en aldri så liten sviende følelse, etterfulgt av at fingeren hovnet noe opp, samt ble varm, slik som hvis man har en infeksjon. Fingeren var også noe «nummen», som om en svak lokalbedøvelse var sprøytet inn. Disse ubetydelige symptomene gikk over veldig fort, og innen en time var hevelsen gått ned og fingeren min tilbake som normalt. Konklusjonen må bli at italienerne brukte denne edderkoppen og dens bitt som en god unnskyldning for en skikkelig fest!
 
Europas aller største edderkopp er Macrothele calpeiana, som kan nå størrelse på 7-8 cm. Denne arten kalles ofte «Spanish Funnel-web Spider» på engelsk, til tross for at man også finner arten i Portugal, Nord-vest Afrika, samt Gibraltar. Dette er også Europas eneste edderkopp som er fredet, men siden den ble fredet i 1986 har man funnet at arten er mye mer vanlig og utbredt enn tidligere antatt, så det anerkjennes nå at noe egentlig grunnlag for å frede arten ikke eksisterer da den ikke anses å være truet.
 
Denne edderkoppen trives i områder med noe fuktig jord, og er vanlig og mest kjent i fra naturparken Los Alcornocales, som strekker seg over provinsene Cádiz og Málaga. I tillegg kan den være vanlig lokalt mange andre steder, og man har særlig funnet større populasjoner og større tetthet av denne edderkoppen blant eldre oliven-gårder, som byr på den gunstige kombinasjonen av jord, skygge og en høyere luft-fuktighet enn normalt.
 
Bildene her er tatt i Los Alcornocales, hvor jeg fant mange eksemplarer i løpet av noen timer. Man kan også finne denne imponerende arten mange steder langs hele kysten, og det finnes en del dokumenterte tilfeller hvor mennesker har blitt bitt. Den regnes som ufarlig for mennesker, men man skal passe på sine små barn, eldre mennesker, og ikke minst sin hund, da bittet noen ganger har gitt medisinske komplikasjoner. En av denne edderkoppens nærmeste slektninger er tross alt en av verdens farligste edderkopper, den australske «Sydney Funnel-web Spider», som har forårsaket flere dødsfall.
 
Jeg har enda ikke latt meg frivillig bli bitt av denne edderkoppen, men følg med i Det Norske Magasinet – kanskje jeg på en god dag ofrer meg for vitenskapen igjen!
 
En edderkopp-art de fleste har hørt om er «Sort Enke», vanligvis i forbindelse med USA hvor begrepet «Black Widow» oppsto som en betegnelse over arter i slekten Latrodectus. Imidlertid finnes det arter i de fleste deler av verden, inkludert Europa, og her i Spania finner vi arten Latrodectus tredecimguttatus. Dette er en liten edderkopp, på størrelse med det vi kaller en hus-edderkopp, og man bør unngå å bli bitt av denne arten da den har et potent bitt. Jeg har selv enda ikke funnet denne edderkoppen her langs Costa del Sol, men den sies å være nokså vanlig i det steppelignende landskapet utenfor Antequera samt i Almeria. Heldigvis er denne edderkoppen lett gjenkjennelig, sort med røde tegninger på en klinkekule-lignende bakkropp. Jeg synes den er meget flott og skulle gjerne ha fotografert den selv, så om du ser den i ditt nærområde er det bare å ta kontakt med meg i Det Norske Magasinet.
 
Det finnes også utallige flotte og fargerike edderkopp-arter overalt her i Syd-Spania, og den oransje edderkoppen med hvite tegninger på bildet her er vanlig i hager og tettbebygde områder. Denne arten, Araneus pallidus, er som de fleste andre edderkopper man støter på helt ufarlig, så ta i mot dem med glede i din hage.
Skorpioner finnes i alle Middelhavslandene, og er en alminnelig del av vår fauna her langs Costa del Sol. Hvem hadde trodd at det finnes hele 69 arter av skorpioner i Europa, hvorav en ny art ble beskrevet i 2015 fra Sierra de las Nieves, nettopp her i Andalucia?
 
Til tross for sitt rykte er det svært få skorpioner som er farlige for mennesker. Dessverre er de fleste artene man kan treffe på i naturen her i Andalucia alle tilhørende den familien av skorpioner som har de farligste skorpionene som medlemmer av sitt stamtre, og de har et smertefullt stikk som kan gi komplikasjoner og behov for legehjelp. Det skal dog understrekes at det ikke er rapportert noen dødsfall som følge av at personer har blitt stukket av skorpioner i Europa.
 
De gule skorpionene som jeg her har tatt bilde av i fjellene like utenfor Málaga by kan stedvis være så tallrik at nesten hver eneste stein man vender på har en skorpion liggende under. Det finnes flere arter som er så lik av utseende at det kan være vanskelig å artsbestemme dem med 100% sikkerhet. Tradisjonelt har de alle blitt regnet for å tilhøre arten Buthus occitanus, som også er å finne i Nord-Afrika. Der har den har forårsaket enkelte dødsfall hos svake personer som ikke har hatt tilgang til legehjelp. Av en eller annen grunn regnes giften hos de afrikanske populasjonene for å være sterkere og farligere enn hos de syd-europeiske populasjonene, noe jeg slettes ikke er sikker på er tilfelle. Nettopp mangel på legehjelp og motgift kan føre til større konsekvenser i de tilfeller det går galt i Afrika og stikket får medisinske følger.
 
Alle skorpionene i Spania som har sterk gift og kan være potensielt farlige har det til felles at de alle er nokså store, de er hovedsakelig gule av farge, men kan utvise stor variasjon i farge og markeringer, også innenfor samme art. Som hovedregel kan man, ikke bare i Spania men også i hele Europa, konkludere at man bør være forsiktig med de gule skorpioner man skulle treffe på, mens de små sorte er helt ufarlige. –Men nyt naturen og vær ikke redd, skorpionene er aktive om natten og om du ikke driver å snur på steiner slik som jeg kan du godt bo her i hele ditt liv uten å noensinne se en skorpion.
 
dyreliv3
 
dyreliv4
 
 
Av Tom Halvorsen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet