Månedsmagasinet på Costa del Sol
Tøffe tider: Kjært barn har rare navn

Tøffe tider: Kjært barn har rare navn

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Hørt om jenter som heter Aldri, Blondine, Brunetta, Grissilde eller Rosine? Eller hva med guttenavnene Bønne, Fordel, Giødde og Offer? Ikke det? Ikke så rart! Dette var nemlig navn som ble brukt i Norge på begynnelsen av 1800-tallet, – for mer enn 200 år siden.

Til tross for dagens temmelig liberale navnelov – det kan virke som om det meste er tillatt – ville det trolig vakt oppsikt om foreldre dag satte slike navn på avkommet.
Å finne et godt navn, er noe de fleste foreldre tar særlig alvorlig. Det er flere hensyn å ta; noen ville kalle opp barna etter besteforeldre og svigerforeldre. Andre er mer opptatt av at navnet ikke skal føre til at barna blir mobbet i barnehage og skole, mens noen foreldre vil ha et navn som er enkelt og greit og helt vanlig. Såpass alvorlig er dette med navn at det er Justisdepartementet som avgjør og godkjenner søknader om bytte av navn.

Alt for oppmerksomhet
I farten kommer jeg bare på et menneske som synes å gi fullstendig blaffen når det gjelder navn. Det dreier seg om den norske radiokomikeren Espen Thoresen. I forbindelse med at han startet opp et innringningsprogram på NRK P1, fikk han av det kongelige norske justisdepartementet godkjent etternavnet ”Takkskalduha”. Selvsagt en gimmick og noe som skulle gi omtale i media og skape nysgjerrighet blant lytterne.
Mange vil nok mene at han gikk i overkant langt over streken da han for fire år siden startet et tilsvarende program på den konkurrerende radiokanalen, daværende Kanal 24 og søkte om enda et navnebytte. Nå ønsket han nemlig å hete Espen Thoresen Takkskalduha Hværsaagod!
Selv forklarte radiokjendisen navnevalget med at det i Norge ikke finnes grenser for hvor mange navn et menneske kan ha. Dessuten håper han – som den første i Norge – å få et avlangt bankkort med plass til alle navnene sine. Til slutt viser han til kongefamilien: Når de kongelige dytter på med navn på sine etterkommere, kan vel jeg være like god. Tenkte han kanskje.

Kongelige tradisjoner
Og han har et poeng: Avdøde Kong Olav V ble som kjent døpt Alexander Edward Christian Frederik, før han i 1905 flyttet fra Danmark til Norge, ble prins og tok navnet Olav, kort og greit.
I dag er det andre innenfor kongeslekten som ynder å kalle opp barna med mer eller mindre fremmede navn. Det er ikke fritt for at det skapte debatt da prinsesse Märtha Louise og Ari Behn døpte døtrene sin for henholdsvis Maud Angelica, Leah Isadora og Emma Tallulah. Men det skal vi la ligge her, for nå er prinsessen selvstendig næringsdrivende. Og dermed står hun like fritt i navnevalget som alle andre.

Bibelske tradisjoner
Nesten en tredel av alle jenter og gutter i Norge har navn med bibelsk opprinnelse. Ifølge Statistisk Sentralbyrå som holder orden på slikt, kan særlig guttenavn fra bibelen vise til en sterk vekst siden 1970-tallet. I 2005 var for eksempel Markus det mest brukte navnet foran Mathias, og dette året fikk nesten hvert fjerde nyfødte guttebarn i Norge et bibelsk navn. Alle de fem mest populære guttenavnene i 2005 hadde bibelsk opprinnelse.
For jentene er ikke trenden like klar, men både Anna, Anne, Marie og Maria er gjengangere i norsk navnetradisjon. Av nyere navn direkte hentet fra bibelen er særlig Sara, Hanna og Rebecca populære.
Navneforskerne snakker om en ”bibelsk bølge” og viser til at navn som Elias, Isak, Lukas, Markus, Tobias og Noah i dag har blitt svært populære. Samme trend finnes for øvrig i våre naboland Danmark og Sverige. Det kan tyde på at dette med navnevalg tilhører en internasjonal trend. Men at det skulle ha sammenheng med en slags form for nyreligiøsitet, tror ikke navneforskerne noe på.

Si meg hva du heter…
…og jeg skal fortelle deg hva du jobber med. Faktum er at det kan synes å være en sammenheng mellom fornavn og yrkesvalg. Det mener iallefall amerikanske forskere. Psykologiprofessor Brett Pelham for eksempel, mener å ha påvist at personer med fornavn som Dennis og Denise har en lei tendens til å bli «dentists» (altså tannleger). Det virker altså som om vi mennesker ubevisst blir tiltrukket av ting som ligner vårt eget navn!
Et annet eksempel var at under presidentvalgkampen i USA i 2000 hadde personer med etternavn som begynte på «B» en særlig høy sannsynlighet for å gi økonomiske bidrag for gjenvalg av Bush, mens personer med etternavn som begynte på «G» ga mer penger til Gore, ifølge Statistisk Sentralbyrå.
Overført til norske forhold skulle det bety at Vidar kjøper Volvo, flytter til Vikersund og gifter seg med Veronica. Tja?
I en undersøkelse som tidsskriftet Psycholgical Science offentliggjorde i 2007 ble det påvist at personer med fornavn på «C» og «D» i løpet av en 15-års periode var overrepresentert blant dem som fikk karakteren C og D på et stort amerikansk universitet, selv om utslagene ikke var særlig store.
Kanskje er det likevel ikke så rart at det finnes en baker som heter Skorpen, at en brannsjef heter Lae Brenne, forsikringsagenten Sleipnes, drosjesjåføren Rath, rengjøringsfolkene heter Reinsli og Rødde, tannlegen heter Røskeland, kiropraktoren Trykkerud og tannlegen Iris Øyen?
Finnes det noen konklusjon på alt dette? Ikke annet enn at du bør tenke nøye gjennom hva slag navn du gir barna dine!

Av Arne Bjørndal

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet