Du grønne glitrende tre ... god dag

 

 

Vi forbinder nok mer julehøytid med denne teksten enn å ha den som overskrift på en artikkel nå i april. Men nei, kjære leser. Hvis du står opp tidlig en morgen, før nattefukten har forsvunnet og hvis det da i tillegg også er strålende solskinn, så vil du kunne få se alle vakre trær, med glitrende krystaller som skinner som prismelamper, og det er faktisk en flott måte og hilse den nye dagen inn på, med å ønske det glitrende tre en gledelig «God dag».

Og det er også en fantastisk terapi for sjelen, og kjenne denne klare morgenduften, som setter seg i luktesansen, og hvor naturen rundt oss føles og dufter som et nyvasket barn.
Og det er jo litt fantastisk da, hva disse luktesansene våre er i stand til, og hvilke tanker vi får av dem. For, det er vel ikke bare jeg som får forskjellige tanker surrende rundt i hodet av hva jeg måtte lukte på min vei, eller hva?

 

Først tråsykkel – deretter scooter
Da jeg var guttunge, elsket jeg å sykle rundt med min tohjuling, og det var årets store opplevelse (i alle fall – nesten) da sykkelen kunne tas frem fra vinterlagringen, hvoretter den ble vasket og polert skinnende blank, før jeg la ut på årets første sykkeltur.
Etter at jeg var passert 15 år, gikk jeg bare og ventet på å bli 16 slik at jeg kunne få kjøpe meg moped eller scooter … hvis, mine foreldre var enige da, noe i alle fall ikke min mor var i begynnelsen.
Men du vet, kjære leser, at når en søt, snill og omtenksom gutt som meg, snart 16 år, syltynn og 176 på strømpelesten, gjorde nesten alt foreldrene mine ba om, ja da måtte jo også mor smelte etter hvert, og senere det året sto «Vespa’n» ved inngangen til huset. Jeg stolt som en hane.
Men det jeg også husker så godt fra denne tiden, er turene mine med scooteren, hvor jeg nå da fikk legge ut på litt lengre turer, også opp til hytta vår på Hadeland.
Og hva gjorde ikke luktesansene med en 16-åring som kjørte rundt oppe i Nordmarka, med ny-hugget tømmer langs veien, blomsterenger med masse forskjellige, utrolig dufter og blomster, hester og kuer som ble passert, med dertil passende lukter. Ja, skjønner du hva jeg mener kjære leser?

 

Den ene luktesansen kan senere bli erstattet av en annen
Har egentlig aldri tenkt over hvorfor jeg begynte å engasjere meg med vin, en interesse som endte opp med en Somelièr eksamen, som da altså er vinkelner.
For når vi tester viner, så dufter vi veldig og dufter igjen, og vi sitter ofte med forskjellige forklaringer på de duftene vi finner frem til, som også veldig ofte er blomster, forskjellige dyr, kumøkk, murstein og masse, masse mer.
Men, nå ser jeg jo sammenhengen mye klarere. Ja, selvfølgelig! Det må ha vært turene med scooteren på Hadeland som fikk meg til å like dufter, for de henger jo der den dag i dag, duftene altså, et eller annet sted inne i hodet mitt. Jeg tror aldri de kommer til å slippe taket.
Og det skal de vel kanskje heller ikke, for det er jo en del av mine minner, mine veldig gode minner, om der jeg suste helt alene av gårde på denne kjøredoningen, med opplevelser som kun jeg fikk oppleve akkurat der og da.

 

Fra Norge til Spania
Så går jeg videre i livet, og mange år med pendling rundt i hele Norge og ender opp i godt voksen alder i Spania, for å drive restaurant. Det var ikke i planen for noen år tilbake i det hele tatt.
Scooteren er for lengst borte, og den første ble byttet ut med to andre, før bilen marsjerte inn i mitt liv.
Og bil er etter hvert blitt en liten lidenskap, kanskje faktisk ikke så veldig liten heller. Små biler og store biler, vanlige biler og litt mere sporty biler, noen biler en liten stund, og noen litt lengre. Fra den første som kom da jeg var 18 år, er det blitt mere enn 30 biler frem til i dag. Kanskje lidenskapen er blitt stor etter hvert.
Men fortsatt elsker jeg dufter, og da jeg fikk tilbud om å anskaffe meg en liten, hyggelig to-seter cabriolet, med sånt tak som forsvinner inn i bagasjerommet, da slo jeg til. Nå kan jeg nyte naturduftene fra åpent tak langs strendene på Solkysten, eller oppe i fjellet.

 

 

Dufter kan være så mangt
Men det å kjøre med åpent tak her nede i Spania, da spesielt på motorveien, er ikke alltid like hyggelig, med biler som suser forbi i høy hastighet, og det suges inn eksos fra bensin- og dieselbiler, så da kan taket like godt være lukket.
Men det som er så fantastisk her nede på Costa del Sol, eller også over til Atlanterhavet og Costa del Luz, er alle mulighetene for å svinge av fra motorveiene, og komme seg oppover i dalene og i fjellene. Du når alt inne bare noen minutters kjøring.

 

Vekk fra motorveien – opp i dalene og fjellene
Selv har jeg tatt for meg fjellsidene hele veien fra Malaga mot Mijas, og videre over mot Coin, for så å kjøre ned mot Marbella.
Videre nedover til San Pedro og opp mot Ronda, eller kjøre videre til Estepona og opp i de store fjellene, som ligger høyt over motorveien.
Jeg blir like imponert for hver tur jeg kjører rundt her nede, og jeg blir aldri trett av å se på utsikten, innover fjellene eller ut mot Middelhavet, og over mot Marokko på klare dager.
Og igjen er det luktesansene hos meg som får råde, og kjenne friskheten fra denne herlige vår-duften vi nå har om dagen, og den kjennes bedre dess høyere opp jeg kommer i fjellet.

 

Opplevelsene – alene eller sammen med andre
Og kjære leser, du trenger altså ingen bil med åpent tak for å oppleve dette.
Kjør et stykke oppover for så å gå videre, eller kjør helt opp til toppen av fjellene, så langt du kan komme med bil, for husk, det er gamle og slitte veier der oppe, og så nyter du inntrykk og dufter, og lagrer disse inne i hodet ditt, slik at minnene vil være der for alltid.
Enten gjør du det alene og bevarer hemmeligheten for deg selv, eller du tar med deg en eller flere, for å dele på opplevelsene.
Jeg anbefaler alle som kommer hit ned på ferie, eller som har kjøpt seg hus eller leilighet, å benytte seg av transportmidler for å komme seg rundt i landskapet, opp i fjellene og bakover, inn mot de spanske landsbyer, hvor dere også møter lokalbefolkningen, deres vennlighet, og duften av deilig mat, som alltid lukter rundt i disse fjellbyene.

 

Mitt budskap – opplev natur, landskap og mennesker
Nå har jeg nevnt Costa del Sol og Costa del Luz, men for all del, det finnes så utrolig mange steder her nede som kan, og bør oppleves, uten å ligge på stranden hele dagen.
Og, det var også meningen med mitt budskap i denne månedens artikkel; å oppleve natur og mennesker i Spania, bli kjent med dette og disse og du får en helt annen totalopplevelse av ditt opphold her.

 

Så da avslutningsvis;
Stå opp tidlig en duggfrisk morgen og gå bort til det nærmeste grønne, glitrende treet du ser, og så sier du; Du grønne glitrende tre – god dag!!!
Jeg kan love deg at selv om ikke solen skinner denne morgenen, så vil sjelen din skinne som en sol uansett. Ha en flott – og glitrende april.

 

MÅNEDENS DIKT;
Mange som følger mine artikler, har merket seg at jeg setter stor pris på dikteren
Halldor Skard, og når jeg så skriver om natur og dufter, vil jeg gjerne benytte meg av
dette diktet, som omtaler en annen årstid, men med samme kraft og styrke,
og diktet heter;

 

«NATURLIG NÆRHET»

Blå blå himmel.
Mektige myke dønninger.
Solskiven blir over til midnatt.
Himmel og hav drikker av samme glass.
Skrikende fugler i vide buer over skifergrått hav.
Et land som reiser seg opp på to.
Et mylder av øyer, kjærester, sund og gleder.

Blygrå regnskyer over forrevne nakne landskap.
Havflyvere seiler inn til sine gjemmesteder.
Soløyet lukker seg etter at regnet har sagt sitt.
Høstvinden sukker støtvis mellom knausene.
Vinden tar bjørkene i luggen og bøyer dem til bakken.
Stormen velter inn fra urkraften etter det store smellet.

Rimkalde, stupmørke netter med isroser på vannpyttene.
Frossent myrgress og spor etter storvilt i sporsneen.
Månebleke snetepper over en gnistrende kald villmark.
Snetunge troll bøyer seg med hendene i lommene.
Iskald, drikkeklar luft fra nord klyper i kinnene.

 

Av Øystein Wiig Rambøl