Cuenca er en helt spesiell by som ligger i det sentrale Spania, i regionen Castilla-La Mancha, ca. 600 km. fra Málaga. Det spesielle består i at byen ligger på en klippe mellom to elver: Huécar og Júcar. Begge disse elvene har i løpet av millioner av år gravd ut en imponerende dyp kløft på hver sin side av en mektig klippe, og det er på denne klippen byen Cuenca er anlagt. Det er jo en ideell posisjon når man skal forsvare seg og byen ble da også anlagt som et festningsverk av araberne på 700-tallet. Man kan fremdeles se restene av festningen, som araberne kalte Kunka. Byen ble litt etter litt anlagt bak festningen, men fremdeles på klippen, som hadde nok plass. Vi skal nå se nærmere på denne perlen av en by, som er på Unescos Verdensarv-liste.
Når man vil besøke Cuenca er det lett å velge hotell, for her SKAL man bo på Paradoren, som er et ombygget kloster. Når man SKAL bo der, er det fordi klosteret, som ble bygget på 1500-tallet, ligger på den andre siden av elven Huécar, med en vill og dyp kløft mellom seg selv og byen. Men det er bygget en fotgjengerbro fra Paradoren over til byen, og den er i sannhet spektakulær å gå over. Akkurat der hvor broen ender på bysiden ligger Cuencas mest berømte severdighet: Las Casas Colgadas – de hengende hus, som ble bygget på 1500-tallet. Disse husene henger bokstavelig talt rett ut over en loddrett kløft, og det er et syn som ingen annen by kan tilby. Første gang jeg besøkte byen var det en restaurant i et av husene slik at man kunne komme innenfor, men denne gangen var huset under ombygging, så det kan man per i dag ikke komme inn i. Men man kan komme inn i kjelleren, hvor det ligger et museum for nåtidskunst. Det er ganske interessant, med gratis adgang. Men husene er også flottest utenfra med sine balkonger laget i tre, som henger ut over avgrunnen.
Paradoren har over 70 rom, så det er sjelden problemer med å få plass, og et fint rom koster omtrent 100 €, litt avhengig av hvilke tilbud de har. Hvis man er over 55 kan man alltid få en form for rabatt under Dias Doradas (gylne dager) programmet. Når jeg anbefaler denne paradoren så er det delvis pga. beliggenheten, og delvis fordi bygningen i seg selv er vakker med en fin klostergård i midten, som nå brukes som serveringssted om sommeren. Dessuten er spisesalen meget vakker med et helt enestående loft fra klostertiden. Man føler seg hensatt til svunne tider på paradoren og ja, det tiltaler meg.
På paradoren har vi fått et bykart, og nå skal vi se på byen, så vi går over jernbroen, el Puente de San Pablo, som er en attraksjon i seg selv. -Og det er langt ned må jeg hilse og si! Ved enden ligger Las Casas Colgadas, og herfra går vi inn i byens sentrum. Det fremgår tydelig at det er en gammel by vi er i, for de fleste husene er gamle steinbygninger, og smale smug fører inn til den sentrale plassen: Plaza Mayor. Her ligger byens vakre katedral: Nuestra Señora de Gracia, som er meget flott inni, med mange fine statuer og religiøs kunst. Ved enden av Plaza Major ligger byens rådhus i en gammel herregård, og like bakenfor ligger byens turistkontor. Der iler vi hen, for jeg har lest at det nå er gravd ut noen tunneler, som ble brukt under borgerkrigen for å skjule dem som Franco ikke likte. Inne på turistkontoret får vi vite at vi kan besøke en av tunnelene kl. 19, hvor det vil være en guidet tur, som er «teatralizado», altså vist som teater med skuespillere i kostymer. Jeg er helt oppspilt i varmen og kjøper straks billett, men får vite at det skal være minst 6 personer for at forestillingen blir gjennomført. Jeg kan ringe eller komme innom kl. 18.30 for å høre nærmere er beskjeden jeg får.
Nå i mellomtiden foretager vi oss det som er det mest populære i Cuenca: vi går en tur rundt langs kanten av juvene (hoces), og det kan anbefales. Det må være byens største attraksjon, for det er bare så vilt og flott. Vi følger nå kanten rundt hele byen. Først går vi langs la Hoz de Huécar og bort til «spissen» hvor det er et lite anlegg, hvorfra det er en fantastisk utsikt utover det gamle Cuenca og ned på sletten sør for byen, hvor den nye byen ligger. Cuenca ble nemlig for stor til å kunne ligge oppe på klippen, så med tiden er den nye byen, «la parte baja», blitt bygget der nede, hvor det var plass. Den gamle delen kalles «la parte alta» av de lokale. I dag har byen 57.000 innbyggere.
Fra «spissen» tar vi nå den motsatte juvkanten, den som er utgravd av elven Júcar. Det første vi møter er skilt som forteller om vandreruter i bunnen av juvene, og jeg er oppsatt på en slik tur, men vi har satt for liten tid av til dette besøket. Au da! Nå ser vi restene av den gamle arabiske festningen, og den er fin. Vi følger nå La Hoz de Júcar, som er annerledes enn Huécar siden idet den har mer spektakulære kanter, og så er det vann i elven der nede. Det var det ikke i Huécar. Det er bygget utsiktsplattformer, hvorfra man kan se og fotografere dette spektakulære naturfenomenet.
På veien rundt på Júcar-siden støter vi på en minnestein til ære for Spanias store forfatter Camilo José Cela – det er ham med Los Santos Inocentes (bok og film). Han har åpenbart besøkt Cuenca og skrev dette: ”Når den reisende går gjennom Cuenca, vokser det plutselig ut vinger på hans sjel. Han opplever ukjente verdener”. Ja, det er så sant, så sant, for et besøk i byen er noe man ikke må snyte seg selv for, da det virkelig er en annen verden man her presenteres for.
Og nå har våre sjeler fått vinger, og på dem flyr vi tilbake til turistkontoret for å høre om det er kommet folk nok til den teatralske rundvisningen i tunnelene. Men akk, vi var de eneste to nysgjerrige, så vi får våre penger i retur og skuffet må vi traske tilbake til paradoren og ta det med ro. Vi hadde ellers planer om å spise nede i ‘la parte baja´ hvor det lå spennende grønne restauranter, men latskap gjorde at vis spiste på paradoren. Vi er ellers ikke store fan av paradormat, men her i Cuenca var det dog et unntak, og vi fikk fine vegetarretter i den vakre patioen, så alt var bra.
Det skal nevnes at inkludert i listen over Cuencas severdigheter hører «La Ciudad Encantada» – «den fortryllede by» med, som ligger ca. 30 km. fra Cuenca i nordøstlig retning. Det er en liten naturpark med eroderte klippeformasjoner, som man kan gå rundt blant på en 3 km. lang rute. Jeg har besøkt stedet to ganger, og det kan absolutt anbefales å ta med denne avstikkeren. Gå inn på http://www.ciudadencantada.es/es/home og se fotos av de helt spesielle klippene, som har fått navn etter dyr eller ting, som de med litt god vilje ligner. Det er et meget spesielt og unikt sted, som man ikke må forsømme å besøke.
En annen severdighet i nærheten av Cuenca er «El Nacimiento del Rio Cuervo» som Erik og jeg besøkte for en del år siden. Det er et meget vakkert og enestående kildeutspring, som velter ned over klipper og fryder både øyner og sjel med sin skjønnhet.
På vei nordover fra Cuenca kjører vi gjennom La Serranía de Cuenca, som i naturskjønnhet og villskap kommer helt overraskende på meg. Wow, hvor flott det er. Det må dog bli en annen gang.
PS. Jeg kjenner til og har besøkt to andre byer som er anlagt på samme måte: på en klippe mellom to elver: Minerve i Sør-Frankrike (Occitania) og Cuneo i det nord-vestlige Italia (Piemonte). Er det noen som kjenner til noen andre?
Av Else Byskov, foto av Erik Gadegaard og Else Byskov
