Smittefarlige sykdommer fra flått

 

 

 

Smitteprosedyren
Det er likevel ikke selve flåtten som er farlig, men derimot de små parasittene og bakteriene som lever inne i den. Flåtten fungerer som vert for disse encellede organismene uten selv å bli syk. For å kunne fullføre sin livssyklus, må disse små parasittene og bakteriene forlate flåtten og finne et nytt vertsdyr. Det gjør de ved hjelp av flåttens spytt.
Når flåtten biter seg fast, borer den hodet gjennom huden og blir på samme sted i flere dager. Samtidig med at den suger blod, overfører den spytt til offeret. Det er i denne forbindelsen at parasitten eller bakterien overføres til det nye vertsdyret. Sjansen for at de små organismene blir overført, avhenger selvfølgelig av hvor lenge flåtten sitter fastbitt på huden. Derfor bør den fjernes så fort den oppdages.

 

Forskjellige sykdommer
I Spania finnes det tre forskjellige sykdommer som overføres til hunder som følge av et flåttbitt. Disse sykdommene er borrelios, baesios og erlishios.

Borrelios er den mest kjente sykdommen, og den forekommer i hele Europa. Borrelios skyldes en bakterie som heter Borrelia. Blant symptomene kan nevnes feber, smerte og i perioder begynner hunden å halte, vekselvis på det ene og det andre benet.
Borrelios er den minst alvorlige sykdommen fordi den reagerer relativt godt på antibiotisk behandling.

Babesios finnes ikke bare i Spania, men i hele Europa. Sykdommen forekommer sjelden i Skandinavia, men den finnes. Babesia som den sykdomsfremkallende organismen kalles, er ikke en bakterie, men derimot en parasitt. Parasittsykdommer reagerer som regel ikke like bra på antibiotisk behandling som bakteriesykdommer, hvilket er én av grunnene til at sykdommen babesios er mye mer alvorlig enn borrelios.
Det er spesielt den store, brune flåtten som bærer babesia. Når babesia-parasitten har kommet inn i hundens kropp, søker den inn i blodomløpets røde blodlegemer der den lever av blodlegemenes materie. Den vokser, og når den er tilstrekkelig stor, deler den seg. Etter å ha delt seg et par ganger, går det røde blodlegemet i stykker, og babesian, samt blodlegemets avfallsprodukter kommer ut i blodomløpet.
Den frigjorte babesian søker straks til nye røde blodlegemer. De tilhørende avfallsproduktene er årsak til at hunden blir syk. Etter én måneds tid blir en enorm mengde parasitter frigjort, og hunden begynner å vise sykdomssymptomer. Hver gang sirkelen avsluttes, og avfallsproduktene kommer ut i blodomløpet, noe som skjer én gang i måneden, får hunden sykdomssymptomer. Den blir trett, får feber, anemi (blodmangel), vondt i kroppen, har manglende appetitt, og hunden kan til og med miste lysten på å leve.

Erlishia er en parasitt som virker på omtrent samme måte som babesia, men den søker i stedet de hvite blodlegemene, noe som betyr at sykdommen har en svekkende effekt på immunsystemet. Symptomene på erlishios minner mye om babesios, men forløpet er ofte mye mindre dramatisk. Sykdommen kan ha en veldig lang inkubasjonstid. Erlishia kan leve flere år i hunden uten å forårsake nevneverdige symptomer, selv om hunden ikke har det helt bra. Diagnosen stilles med en enkel blodprøve.

 

Behandling
Ettersom det dreier seg om alvorlige sykdommer, er den forebyggende behandlingen svært viktig. Man kan aldri helt beskytte seg mot flått, men det finnes mange gode metoder til å forebygge at hunden blir bitt av en flått. Man må sørge for at flåtten sitter kortest tid mulig tid på hundekroppen ved at fjerne flåtten så snart man ser den. Den skal ikke dras av, men derimot vris av. Det spiller ingen rolle om den vris med eller mot klokka. Den må tas bort levende og deretter drepes.

I Spania er flåtten aktiv hele året, og det er høysesong fra februar til oktober. Flåtten spres helt enkelt ved kontakt, ofte via gressplener eller buskas der flåttene lever. De forekommer mest i naturen, og på steder der det er mange dyr, som for eksempel hester, sauer eller andre hunder.

 

Av Susanne Kamu