Hai: Menneskets farligste uvenn?

Plutselig skyter den opp fra dypet. Den svære kjeften med de sylskarpe tennene smakker om den sjanseløse jenta og drar henne under vann. Nok en gang har haien tatt livet av et menneske.

Scenen fra filmen "Haisommer" som gikk på norske kinoer en gang rundt 1975, sitter fortsatt som limt fast – helt foran i pannebrasken – selv etter 30 år. Det må ha vært den filmopplevelsen som har gjort at jeg har vært noe nær sykelig opptatt av haier.
Står det noe om haier i aviser, blader eller på internett, sluker jeg det rått. Dukker det opp et naturprogram på tv som handler om hai, sitter jeg klistret. På den måten har jeg lært ganske mye om "menneskets farligste uvenn".
Kanskje har du tenkt å tilbringe mye tid langs Middelhavets strender denne sommeren? Da kan det jo være greit å vite litt mer om dette "uhyret".

Lukten av blod
Enkelte haityper kan greie å lukte blod på inntil en kilometers avstand. Dette prøver britiske forskere å finne forklaringen på. De har bl.a. laget en modell av den fryktede hammerhaien for å finne ut mer om hvordan nesa kan klare å snappe opp blodlukt over så store avstander.
– Mens vi mennesker bruker lungene som blåsebelger og inhalerer luft gjennom nesa, lar hammerhaien vannet drive gjennom nesa mens den svømmer, forklarer professor Jonathan Cox.
Hammerhaiens nese er som en labyrint med en U-formet kanal i midten og mange andre kanaler som går ut fra den. Der er i disse små kanalene at haiens lukteorganer sitter, de som sørger for denne helt spesielle luktesansen.

Sniffer i stereo
Forskere i Florida, USA, har funnet ut haier sniffer i stereo! På den måten klarer de raskt å lukte seg fram til nye ofre. Akkurat som du og jeg bruker begge ørene for å bestemme hvor lyder kommer fra, bruker haien de to neseborene sine til å sniffe seg fram til lukten av byttedyret. Det viser seg at når haien svømmer i områder med en fristende lukt, vil lukten treffe det ene neseboret et kort øyeblikk før den treffer det andre. Og vips, så vet haien hvilken retning den må svømme for å finne mer mat, skriver forskning.no.
Denne oppdagelsen kan være forklaringen på hvorfor den fryktede Hammerhaien har et så merkelig hode. Neseborene sitter nemlig ytterst på hver side av det brede hodet. Dermed blir tidsforskjellen mellom venstre og høyre nesebor større, noe som igjen gjør at Hammerhaien enda raskere kan finne ut hvor neste måltid befinner seg.

Hai redder liv?!
Mens hai for folk flest vekker tanker om død og fordervelse, har australske forskere funnet ut at haien også kan redde liv. Blod fra hai kan nemlig brukes til å danne antistoffer som kan kurere både kreft og malaria. Haien har noen helt spesielle og sykdomsbekjempende proteiner i blodet. Ved å studere DNA-materiale fra vanlig hai og tilsette ulike typer proteiner, klarer haiens gener å utvikle antistoffer som kan forsvare menneskekroppen mot en rekke forskjellige lidelser, hevder forsker Mick Foley ved La Trobe University i Australia.

Hvem er farligst?
Mange lever i villfarelsen om at haien er et blodtørstig monster som går til angrep så snart du stikker tåa ut i Middelhavet eller andre oseaner. I virkeligheten er det omvendt; det er mennesket som truer haien.
Hvert år blir 50-75 mennesker angrepet av hai, og av disse blir 8-12 drept. Bier, veps, slanger og lynnedslag er ansvarlige for langt flere dødsfall hvert år – mange flere mennesker blir faktisk drept i ulykker på vei til og fra stranda enn ved haiangrep. For mennesket slett ikke står på menyen hos haier. Vi er ikke en del av haiens naturlige miljø, og de fleste angrep på mennesker skyldes trolig misforståelser – at haien forveksler mennesket med en sel, at den føler seg truet, eller at den oppfatter mennesket som en inntrenger i sitt territorium.
Haier har vært så fryktet og forhatt at man rundt om i verden har brydd seg lite om at det blir fanget stadig mer hai. I Kina er det ikke uvanlig at hai blir fanget, får finnene skåret av og så blir sluppet ut i havet for å dø. Her er nemlig haifinner en delikatesse, og fiskere kan tjene store penger på haifinner. Én bolle haifinnesuppe kan koste over 500 kroner!

Roper varsku
Nå roper forskere og naturvernere varsko. Fra 1974 til 1998 minket bestanden av store haiarter som lever utenfor østkysten av USA fra rundt 8,9 millioner til om lag 1,4 millioner individer. Flere arter er i ferd med å bli utrydningstruet.
Forskere regner med at det blir fanget rundt en halv milliard kg hai i året. Det tilsvarer mange millioner dyr. Fisk blir stadig mer populært som menneskemat, og siden vi har overfisket mange andre fiskebestander, er det nå haiene som får lide. Haier er dårlig utrustet for rollen som byttedyr. De lever lenge, vokser sakte, blir sent kjønnsmodne og føder få unger. Det tar altfor lang tid for en hai å vokse opp til at de klarer å erstatte den enorme mengden som nå blir fisket.
Haiene er eldgamle skapninger som har eksistert i mer enn 400 millioner år. De er på topp i havets økosystem, og de spiller en viktig rolle for å få økosystemet til å fungere. Hvis de forsvinner, skapes det ubalanse som kan føre til problemer hos alle andre dyregrupper i havet.

Kos deg i vannet
Trolig kan du bade trygt ved de fleste strendene verden rundt denne sommeren, for haiforskere ved University of Florida hevder at dagens finanskrise har ført til en nedgang i antall tilfeller av nærkontakt mellom hai og mennesker.
Tallet på registrerte haiangrep verden over gikk ned i 2008, sammenlignet med året før. Det hører med til bildet at tallene for 2008 var de laveste på fire år. Det går fram av statistikk fra International Shark Attack File, en database som styres fra University of Florida.
Derfor: Kos deg i vannet.