88-årig hoppet i fallskjerm - i fritt fall uten bremser

Harald Meinhardt har hoppet i fallskjerm to ganger i sitt liv. Første gang var et tandemhopp for fire år siden, men det var litt for kjedelig å være bundet fast til en annen person, syntes han. I en alder av 88 år ble han derfor skolens første elev over 70 som gjorde et hopp i fritt fall. Av Michael Jepsen

Harald Meinhardt har hoppet i fallskjerm to ganger i sitt liv. Første gang var et tandemhopp for fire år siden, men det var litt for kjedelig å være bundet fast til en annen person, syntes han. I en alder av 88 år ble han derfor skolens første elev over 70 som gjorde et hopp i fritt fall. Det skulle bli en opplevelse som ble mer spennende enn han i sine villeste fantasier hadde forestilt seg.

Harald Meinhardt fra Benidorm var 87 år da han gjorde sitt livs første fallskjermhopp på Oppdal flyplass i regi av NHT Fallskjermklubb. Men tandemspranget, der instruktøren styrte fallskjermen, imponerte ikke Harald.
”Det var jo som å være passasjer på en motorsykkel.”
Nå ville han prøve ”ekte vare”. Instruktøren sa klart fra at de aldri hadde hatt en elev på mer enn 70 år som hadde hoppet i fritt fall.
”Men fysikken min er mye bedre enn en 60-åring”, lød det selvsikkert fra den kjernesunde nordmannen som på det tidspunkt var blitt 88 år.

Ingen bremser
Etter hard trening var han sommeren 2005 klar for sitt livs andre fallskjermhopp – men denne gangen skulle være hans første hopp i fritt fall der han selv måtte klare turen ned. Her fikk han bruk for alt det han hadde lært på kurset.
”Jeg var uheldig, for akkurat da jeg skulle hoppe kom det et kraftig vindpust, så karmen på flyluka traff meg over armen. Da jeg var i fritt fall, fikk jeg løsnet den store fallskjermen som ble utløst, men armen var så lammet av slaget fra luka at jeg ikke trekke i bremsesnorene. Derfor trakk jeg også ut den mindre reserveskjermen for å se om jeg kunne nå bremsesnorene på den. Den lille skjermen foldet seg ut, men jeg kunne fortsatt ikke løfte armen nok til å få bremset skjermen. Det var uheldig at jeg ikke klarte å styre”, forteller Harald som suste mot bakken uten å kunne styre retningen.

Kurs mot skogen
En kraftig vind førte Harald vekk fra landingsområdet og inn mot en nærliggende skog.
”Hvis vinden hadde fortsatt, hadde jeg havnet på landingsbanen på den harde asfalten, og trolig ville jeg vært død”, forteller Harald med rolig stemme.
I stedet suste han mot trekronene i skogen.
”Jeg prøvde å styre skjermene og trakk i hjelpeskjermen, men bremsesnorene kunne jeg ikke nå på grunn av den skadde armen”, sier Harald.
Han ble stoppet mot toppen av et tre, og så ble han kastet ned blant grener og blader før han landet på bakken med et brak.
”Det neste jeg husker, var at jeg lå på bakken mellom trærne og hadde ganske store smerter i høyre arm. Den var slått ut av ledd. Jeg hadde også smerter i venstre kne og ankel som må ha tatt i mot støtet og dessuten i ryggen”, forteller Harald som ikke rakk å se døden i øynene.
”Jeg hadde ikke tid til å være redd.” 
———————————————————————————————————————————————-

Harald Meinhardt
91 år
Kommer fra Trondheim
Bor i Benidorm
Har bodd i Spania 30 år 
———————————————————————————————————————————————-

Ingen er udødelig
Tross sine 91 år, er Harald Meinhardt i toppform. 54 ganger har han tatt idrettsmerket, og er nå i ferd med å ta merket for 60-åringer ennå en gang.
Men selv om han er jernhelse, er han klar over at han ikke skal leve evig. Og at han kanskje blir syk før han skal bort herfra.
Han har bodd i Spania med sin kone i 30 år, men siden han fylte 75 år, har han ikke kunnet få tegne privat forsikring. Så da han for et års tid siden hørte at alle personer uansett alder kunne tegne en privat forsikring hos Caser og Spaniaforsikringen, slo han til omgående.
”Det var den eneste muligheten, for ingen andre forsikringsselskaper vil akseptere så gamle folk”, sier Harald som tross sin gode helse gleder seg over å være forsikret.
”Foreløpig har jeg ingen problemer, men det er betryggende å vite at det ikke koster noe hvis jeg skulle bli syk.”
Haralds kone blev syk kort tid etter at de hadde tegnet forsikringen.
”Hun fikk en skade i foten og ankelen. Samtidig fikk hun en infeksjon slik at hun nå er avhengig av rullestol”, sier Harald som gleder seg over at hun kunne få behandling på et privathospital, fordi hun var forsikret.
”Jeg anbefalte også Caser og Spaniaforsikringen til en av mine venner som tegnet en forsikring. Nylig ble hans kone syk, og hun ble innlagt på Levante privathospitalet i Benidorm. De er evig takknemlige for at de rakk å tegne forsikring”, forteller Harald som ikke kan forstå skandinaver som unnlater å tegne en forsikring.
”Det må være fordi de ikke tenker seg om.” 1729__MainPicture__mFEMjACfJCkwiWjHndWR.jpg