Månedsmagasinet på Costa del Sol
Francos styre – etterlot et folk uten engelskkunnskaper

Francos styre - etterlot et folk uten engelskkunnskaper

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
Francisco Franco var hatet og elsket av noen. Hans politiske ideologier bygde i mer enn tre årtier på undertrykkelse og mord og tortur av politiske aktivister. Det preget ikke bare Spania fra 1936 og til Francos død i 1975. Mange av diktatorens spor har man forsøkt å viske ut, mens enkelte er bevart.

Siste måned brakte vi første del av det som ble skapet under Francos styre, nemlig Menú del Día. Denne måneden ser vi på spanjolenes engelskkunnskaper som er svært dårlig. Likevel snakkes språket markant bedre i storbyer som Madrid og Barcelona enn i Sør-Spania.
 
Franco forbød engelsk i skolene og er dermed skyld i at en hel generasjon har mistet sitt kjennskap til et viktig kommunikasjonsmiddel.
Og da landet igjen gjenopptok engelskundervisningen, var nivået svært lavt.
 
– Jeg valgte engelsk framfor fransk på skolen og lærte å skrive litt, men aldri å snakke eller forstå det. Samtidig var læreren dårlig i engelsk, så det var begrenset, sier 61 år gamle malagueña Inmaculada Diaz García som i dag snakker bra engelsk.
 
– Etter skolen betalte min far for et engelskkurs i Málaga. Men da jeg som 20-åring kom til England som au pair, forstod jeg i begynnelsen ikke hva familien sa. Jeg var der et halvt år, og engelsken min ble bedre, så da jeg kom tilbake til Málaga, søkte jeg arbeid hos Iberia og fikk det.

Den dubbede tv´en

Historien spores tilbake til Spanias fascistiske diktator Franco. På begynnelsen av 1940-årene var språkpolitikken et av de områder der han praktiserte sin nasjonalistiske makten. I tillegg til å forby alt sekundært spansk (baskisk, galicisk, katalansk mm.) og gjøre fransk til det andre fremmedspråket i skolen, var kravet at alle utenlandske tv-utsendelser ble dubbet i stedet for å bli sendt i sine originale versjoner. Dette var et nasjonalistisk symbol.
Selv om mange spanjoler i dag viser interesse for å lære engelsk og faktisk søker etter originale filmversjoner og tv-serier, har massemediene ikke beveget seg vekk fra det, men bruker fortsatt ettersynkronisering i stedet for undertekster. Denne systematisk manglende eksponeringen for engelsk uttale bidrar til landets dårlige engelsknivå.

Språket som investering

Den siste undersøkelsen viser at fire av ti spanjoler snakker eller skriver et annet språk. 19 prosent av dem som snakker engelsk, er i stand til å føre en samtale.
 
I dag er befolkningens engelskkunnskaper fortsatt en av de faktorene som utgjør en forskjell utdannelsesmessig mellom sosiale klasser, og man har derfor de siste årene fokusert på å gjøre de offentlige skolene tospråklige eller med engelske fag for å løse problemet.
– Det er viktig å lære engelsk. Det er et av de mest talte språk i verden. Alle manualer er skrevet på engelsk, de fleste jobber krever det, og uansett hvor du kommer i verden, snakker man engelsk, sier Inmaculada Diaz Garcia som har investert i å gi sine barn den mulighet.
 
– Min sønn ble undervist i engelsk hjemme. Etterpå var han i fire måneder i Liverpool for å studere engelsk. Dessuten har jeg sendt min datter til både Polen og Irland for å studere språket.
– Jeg synes det er viktig at man lærer engelsk. Først og fremst fordi man har lettere for å få arbeid. For meg har det særlig vært bra å kunne snakke engelsk fordi jeg har møtt nye mennesker fra andre kulturer, sier 22-årige Paula Duarte Diaz, datter til Inmaculada Diaz Garcia, og fortsetter:
– Akkurat nå er jeg i praksis hos en spansk eiendomsmegler i Benalmádena. Klientene snakker alle språk, så jeg får snakket engelsk dagen lang. Sjefen er spanjol og snakker ikke engelsk, så jeg oversetter for ham.
 
En undersøkelse viser at 70 prosent av spanjolene erkjenner at engelsk er viktig. Men bare fire prosent studerer språket. Ser man på statistikken, har prosentandelen ikke flyttet seg gjennom årene.
 
Inmaculada Diaz García er en av dem som har investert i språkferdigheter, men 41 år gamle Antonio Francisco Rodríguez fra Canillas de Albaida har ikke hatt samme forutsetninger.
– Kanskje vil jeg lære engelsk nå, men har praktisk talt ikke tid. Det er først nå at jeg føler jeg har et behov for å lære det for å kunne øve sammen med mine barn. Engelsk er et viktig fundament for deres framtid i forhold til gode jobbmuligheter. Den filosofien hadde ikke våre foreldre, og derfor har min generasjon ikke hatt samme bakgrunn for å lære språket, sier Antonio Francisco Rodríguez.

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet