Månedsmagasinet på Costa del Sol
Insekter – snart på en tallerken nær deg

Insekter – snart på en tallerken nær deg

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
Det snakkes mer og mer om det, men i den vestlige verden kan det fremdeles virke merkelig. Mange steder i verden er det dog ikke noe merkelig ved det. Det handler om å spise insekter. Så sent som 1. januar besluttet man i EU-lovgivningen å oppta insekter på listen over tillatte matvarer i EU. Men er vi klar for dette, eller synes vi at det er uappetittlig?

 
Å spise insekter er ikke noe nytt. Ifølge Monsanto spiser 80 prosent av verdens befolkning allerede en form for insekter. Folk som har reist i blant annet Asia og Sør-Amerika, har for eksempel støtt på frityrstekte gresshopper som sprøe snacks, og i takt med klimaforandringene har det i vår del av verden i stor utstrekning resultert i muligheten for insekter som proteinkilde i stedet for eksempelvis oksekjøtt. Å få disse proteinene fra insekter menes å redusere vår påvirkning av klimaet betydelig. Men i tillegg skulle det også ha en positiv innvirkning på fremtidens økte etterspørsel av mat. Det anslås at verdens befolkningstall vil stige til 9 milliarder i år 2050, hvilket kan medføre at produksjonen av mat må økes med 70 prosent for å dekke behovet. En måte å imøtekomme denne enorme etterspørselen av mat kunne være å innføre insekter på menyen – også i den vestlige verden.
 
En grundig studert løsning på problemet med drivhusgasser i relasjon til produksjonen av matvarer i Europa, som vi kjenner den i dag, er å omdanne avfall til næringsrik føde. Her blir insekter enda mer interessant, da de kan fores med for eksempel matavfall. Her ser man blant annet på sirisser, gresshopper og melormer. Men også eksempelvis pupper fra spyfluer skulle kunne være en mulig proteinkilde for oss mennesker, selv om det først og fremst er snakk om spyfluen som en proteinkilde til mer bæredyktig dyrefor til dyr som allerede havner på vår tallerken.
 
Det interessante med insekter som proteinkilde i menneskeføde er bærekraften. Insekter krever, når de fores med matavfall, færre ressurser enn for eksempel kveg, gris og kylling. Å fore insekter krever dessuten betydelig mindre vann enn å fore en kylling. På grunn av den naturlige fuktigheten i matavfall krever det bare 30 liter vann å fore et tonn insekter. Det er en tankevekker når man sammenligner med samme mengde kyllinger, hvilket krever 9500 liter vann. Insekter er altså billige å fore, de krever meget liten plass, og så har de en kortere levetid. Derfor er insektlandbruk unektelig mer ressurseffektivt enn tradisjonell kjøttproduksjon.
 
Å bruke insekter som proteinkilde kan virke merkelig, men det amerikanske foretaket Exo er blant annet allerede kjent for sine proteinbarer med protein fra sirisser, som tørkes og deretter males til pulver. I Exos innholdsfortegnelser fremgår det at de sirissene som anvendes som proteinpulver i barene består av dobbelt så mye protein som den samme mengden med oksekjøtt. Dessuten inneholder sirissene 20 prosent mer kalsium enn hva melk gjør.
 
I Europa ligger insektene allerede klar på tallerkenene. På den verdensberømte danske restauranten Noma har man, i samarbeid med Nordic Food Lab, lenge jobbet med å innføre insekter på menyen. De involverte i prosjektet har reist land og strand rundt for å studere blant annet matvaner hos de opprinnelige stammene i Australia og Afrika, og slik har man tilegnet seg kunnskap om insekter som matvarer, hvilket har gjort dem i stand til å eksperimentere med matretter som inneholder insekter. I sitt arbeid har de også undersøkt hvordan anmeldere tar imot disse matrettene. De har kunnet konstatere at matrettene får veldig gode anmeldelser så lenge råvarene (insektene) ikke serveres i sin originale form. Til tross for det er de insektrettene som er omtalt her, enda ikke med på de insektmenyene som offentligheten ser.
 
Insekter generelt finnes allerede nå i Sveits, nærmere bestemt i matvarekjeden Coop. Sveits endret nemlig sin matvareliste i mai 2017, og har siden den gang tilbudt matvarer basert på tre slags insekter: Gresshopper, sirisser og melormer, hvilket Coop var raskt ute med å dra nytte av. Så om du besøker Sveits, kan du fritt velge mellom for eksempel melormboller eller burgere. For andre insektprodukter kan man besøke den svenske hjemmesiden bugburger.se, hvor det finnes både froskeknekkebrød fra Kafka, rikt på protein-mel av sirisser, samt Crics sjokolade med sirisser.
 
Det er sannsynligvis den veien det kommer til å gå i vår del av verden når insekter presenteres som matvarer – vi skal utnytte muligheten for frityrstekte gresshopper i stedet for å spise dem i den formen som vi kjenner dem i vanligvis. Vi skal spise dem som burgere, barer, proteinpulver eller lignende.
 
Insekter er en bærekraftig proteinkilde, og selv om diskusjonen om insekter på tallerkenen går tregt, kan vi også med den nye EU-lovgivningen forvente insektprotein i innholdsfortegnelser samt på innovative restauranters menyer. Det som det egentlig handler om, er at vi nok blir nødt til å endre vår innstilling til insekter.
 
Kilder: BBC, The Gardian, World Economic Forum, yle.fi, noma.dk, exo.com, bugburger.se
Av Sara Laine, sara@norrbom.com

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet