Månedsmagasinet på Costa del Sol
Tøffe tider – januar 2016

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
toeffe tider
Nå får solcelleladeren plass i lomma
Danske forskere har utviklet verdens mest kompakte solcellelader av plast som kan rulles sammen, stappes i et hylster og dyttes i bukselomma. Dermed kan du ha med laderen og lade mobiltelefonen uansett hvor du er. Solcelleladeren som går under navnet HeLi-on, vil være mulig å få kjøpt i butikkene fra juli. Når det rundt én meter lange solpanelet er rullet sammen, er selve hylsteret 11,3 centimeter langt, mellom 2,8 og 3,6 centimeter tykt og veier bare 105 gram. Laderen inneholder et batteri med en kapasitet på 2600 mAh, noe som er nok til å lade de Jeste smarttelefoner. Solcellepanelet er det som gjør laderen spesiell, for det består av polymer i stedet for det tradisjonelle materialet silisium, noe som gjør det ekstremt tynt og Jeksibelt, og det er dette som gjør det mulig å rulle det hele sammen. Utrullet er solpanelet relativt stort. Det er nødvendig for å kunne levere en eGekt på tre watt som må til for å lade mobiltelefonen på 2–3 timer. Eksisterende solcelleladere basert på silisium er på størrelse med en iPad, men de kan ikke rulles sammen. Det er imidlertid bare i middagssolen at det tar 2–3 timer å lade opp en mobiltelefon. I overskyet vær går det mye saktere.
 
Gærningene er smartest
Er du tøff og tar noen dumdristige sjanser, men klarer deg stort sett? Trolig har du da en bra utviklet hjerne. Dette er konklusjonen etter en studie av hjernene til 34 finske unge menn på 18 og 19 år. Ungdommene ble delt inn i to grupper, høy- og lavrisikotakere etter å ha gjennomgått ulike psykologiske tester. I motsetning til hva forskerne trodde, nemlig at unge menn som tenker nøyere over hva de skal gjøre i en risikosituasjon, hadde et mer velutviklet nervenettverk i hjernen enn de som tok raske avgjørelser, fant de det stikk motsatte. Bildene som ble tatt av hjernene til de unge mennene under forsøket, viser nemlig betydelig forskjell i nervenettverket som kalles ”hvit substans”. Dette nettverket er cirka 160.000 kilometer langt og sender signaler i form av nerveimpulser og er avgjørende for kommunikasjonen mellom områdene i hjernen. Jo mer hvit substans, jo bedre kommunikasjonen. Fotos av hjernene viste at de som raskt tok avgjørelser om å ta en sjanse, hadde betydelig mer hvit substans enn de som stoppet opp, vurderte situasjonen og valgte å ”safe”. Sintef-forsker Dagfinn Moe som står bak forsøket tror forklaringen er at disse personene er aktive. De søker utfordringer både av nysgjerrighet og vågelyst for å oppleve læring og mestring. ”It takes brains to take risks”, avslutter Sintef-forskeren.
 
Er du stressa?
Moderne klokker som du bærer på armen kan mye mer enn bare å vise tiden, bl.a. kan de ha innebygd skrittmålere, måle puls, kaloriforbruk, osv. Neste skritt kan kanskje bli at du får en datachip plassert under huden din. Hvilken kroppstemperatur kroppen din har, hjerterytme, om du har fått nok vann eller er dehydrert og gps-posisjonen din er bare noe av det som denne chip´en kan måle. For å lese av resultatene dine, kan det bli aktuelt å bruke neste generasjons tatoveringer – såkalte smarttatoveringer! En prototype av den nye tatoveringen foreligger allerede fra programvareselskapet Chaotic Moon i Texas (se bildet). Stadig forbedret teknologi kan kanskje bety at kreft og andre farlige sykdommer med et slikt system kan oppdages og behandles før situasjonen blir kritisk, tror forskerne.
 
Bli operert på mandager
Forskere ved Karolinska Institutet har undersøkt hvordan det gikk med over 1.700 svenske pasienter etter at de ble operert for kreft i spiserøret. De oppdaget at pasienter som ble operert mellom onsdag og fredag, hadde en betydelig lavere sjanse for å overleve de neste fem årene enn de som hadde blitt operert tidligere i uka! Forskerne selv aner ikke hvorfor det er slik, men antyder at den kirurgiske presisjonen kan bli dårligere mot slutten av uka, kanskje på grunn av økt stress hos kirurgene og deres team. – Dersom resultatene blir bekreftet av framtidig forskning, bør operasjoner for spiserørskreft alltid utføres i starten av uka, sier professoren i kirurgi ved Karolinska Institutet, Jesper Lagergren.
 
Full av gift
Tusenvis av ivrige langrennsløpere har områdene rundt Holmenkollen og Voksenåsen som arena for konkurranse og trening. Nylig kom en rapport fra Miljødirektoratet som viser at de giftige stoGene fra skismurningen blir liggende igjen i sporet. Skogbunnen rundt VM-løypene fra 2011 er full av Juor-stoGer. Forskere ved Institutt for luftforskning, NILU, opplyser at de har funnet ekstremt mye organiske Juorforbindelser i prøver av meitemark fra Voksenkollen. Dette er en gift som aldri forsvinner. Verdiene blir enda større oppover i næringskjeden, og stoGene havner til slutt i mennesker. Konsekvensene hos både meitemark og oss, er blant annet DNA-endringer som kan føre til kreft, ifølge forskerne. Nå arbeider EU og norske myndigheter for et forbud mot Juor- og andre lignende forbindelser.
 
Friske mennesker +
vakre omgivelser =
Sant
Dette hevder forskere fra Warwick Buisness School som nylig gjennomførte en studie der forsøkspersoner i Storbritannia ble bedt om å vurdere utsikten fra sine egne hjem. Til sammen Hkk forskerne inn 1,5 millioner slike vurderinger. I tillegg ble deltakerne bedt om å vurdere sin egen helse. Forskerne konkluderte med at de som bodde i områder som ble vurdert som ekstra Hne, opplevde egen helse som bedre enn de som bodde blant mindre pene omgivelser. Analysen tok også med vurderinger om de ulike områdene var urbane, forsteder eller ruralt og tok hensyn til ulike sosioøkonomiske trekk som kan knyttes til helse, for eksempel inntekt og jobbstatus. I tillegg ble luftforurensingen i de ulike områdene vurdert. Britene som deltok i forsøket mente at Iell og innsjøer er vakkert, mens urbane områder med mye bilveier er mye mindre pent. Også en studie fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, viste at vindusutsikt til naturlandskap ga bedre rehabilitering for hjerte- og lungepasienter enn for de pasientene som ikke hadde noen utsikt. Det var pasientene med den Hneste utsikten som hadde størst positiv endring i selvopplevd helse. Menn uten slik utsikt meldte om dårligere mental helse etter fire uker.
Av Arne Bjørndal

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet