August – årets siste sommermåned

Skolestart i siste halvdel av måneden, i alle fall for oss nordmenn, mens spanjoler, franskmenn og Italienere fortsetter sin sommerferie, også inn i september fordi solen gjerne fortsetter å varme inn i den måneden da Norge kles i vakre høstfarger i skog og fjell.

 

Likeledes ser jeg nå også at sommerferien på skolene ikke skal starte før ut i september måned fordi august og september er de varmeste månedene i året, og da er det tid kun for strender, bassenger, flørting og hygge.

 

Feriemuligheter
I hele sommer har jeg skrevet om diverse feriemuligheter, med turforslag på reise i Frankrike eller Spania, gjennom Europa og også til Norge rundt omkring på Østlandet og Vestlandet.
Og, siden Det Norske Magasinet har postadresse på Solkysten i Spania, følte jeg at tiden nå var moden for en liten tur langs Spanias vakre kyst.
Jeg satte meg derfor i bilen og kjørte opp kystveien mot Valencia, ved å kjøre rundt hele Malaga, og deretter videre mot Almeria, i retning Alicante.

 

 

Kystveien mot Valencia
La meg med en gang fortelle at det å kjøre i kupert terreng i Spania, og med havet skinnende som perler i solen, er vakkert og innbydende.
Det er også spesielt å kjøre så nært havet og samtidig ha store områder med dyrking av oliven og frukter, og spesielt når jeg nærmet meg kysten rundt Alicante, med en stor produksjon av vindruer, hvor druestokkene var plantet oppover i etasjer, som en trapp, noe som også er veldig mye brukt med druestokker i Tyskland.

 

Innlandet – mye kjedelige veier
En del av veistrekningen ligger også vekk fra havet, og innover i fjellpartiene som følger kysten. Utover at det er store jordbruksområder med god frodighet, er det også strekninger som går i gjennom fjellene, med tørt klima, masse stein i forskjellige farger, og veldig kjedelig natur – du kjører mil etter mil med kun fjell.
Min gode venn Magne fra Oslo, hadde kjøpt seg hus i Altea, og etter å ha kjørt gjennom tørt terreng med fjell og enorme jordbruksområder, kom jeg tilbake mot havet, og bestemte meg for å besøke min gamle venn.
Turen gikk da langs den gamle kystveien fra Alicante mot Valencia, og da skulle jeg også passere byen Benidorm som jeg aldri hadde vært i, men hørt masse om fra tiden jeg var ung, og alle skulle på Spania-tur til Benidorm.

 

Alicante – Benidorm og Altea
Alicante er en moderne by med flere nye hus, noen veldig moderne og noen, faktisk veldig mange, bygget i gammel spansk stil. Byen har en fin promenade og en del svært sjarmerende gater, med mange hyggelige barer og restauranter.

 

 

Benidorm er en katastrofe!
Kjære leser, dette er min egen teori, men du ville kanskje ha en helt annen oppfatning av byen enn meg, sett ut i fra de ønsker du har om opplevelse.
Jeg stoppet bilen godt utenbys før jeg kjørte inn i sentrum, mest fordi jeg ville se alt fra høyden rundt byen, og jeg var ikke helt sikker på om jeg kjørte inn i Las Vegas, San Fransisco, New York eller Miami.
Her ligger den ene prangende høyblokken etter den andre, den ene høyere enn den neste, og kun ett sted i byen var det samlet fem slike høyblokker på rekke og rad, men forøvrig lå de som «slengt» utover i byen, uten noen planlegging med tanke på hvor de skulle ligge. Slik så det i alle fall ut som!
Men helt ærlig. Alle har helt sikkert sine behov, og det er sikkert mange som har behov for en slik by ved den spanske kysten. Men jeg personlig er utrolig glad for at mitt hus ligger langt vekk fra denne byen.
Byen har noen sjarmerende sider, med et par gamle bydeler, en promenade som ligner litt på Puerto Banús der mange gjerne vil vise fram bilene sine, og stort sett hvor jeg rørte meg rundt i byen, så møtte jeg på engelskmenn pluss noen svensker!
Derimot var møtet med neste by, Altea, en utrolig kontrast til Benidorm, knapt nok med et eneste hus over fem etasjer, stort sett hadde byen bygninger på to eller tre etasjer.
En nydelig promenade, kun for gående og syklister, og full av restauranter og barer.
En stor del av denne vakre byen er svært gammel, og når de snakket om «gamlebyen», så var det nærmest hele høyden fra havet og promenaden, og opp til katedralen som ligger øverst på høyden.
Smale smau og gater, og helt øverst ved katedralen ligger kirkeplassen med sine markeder og salgsboder, og ikke minst alle restaurantene, som kunne tilby mat i alle sjangere, fra det aller enkleste til stjernerestauranter.

 

Benidorm og Altea – to byer med store kontraster
Når jeg nå i ettertid tenker på denne enorme kontrasten mellom disse to byene, Benidorm og Altea, er det faktisk vanskelig å tro at to byer kan være så forskjellige, men så vil jeg også tro at de oppfyller hverandre, for, det er jo ikke mere enn ca. 15 minutters kjøring mellom byene.

 

Valencia – Ibiza og Mallorca
Neste store by etter Altea er Valencia, hvor du også nærmer deg transporten over til øyene Ibiza og Mallorca med hurtigbåter eller store bilferger.
Jeg valgte kun å kjøre et stykke opp mot Valencia, men atmosfære og natur er stort sett det samme hele veien, og jeg valgte derfor å finne meg et hotell i Altea, og min venn Magne, skaffet meg derfor losji på et nydelig, lite hotell, midt i gamlebyen, Hotell La Serena. Hotellet hadde kun 10 rom, men med kvalitet som et stort luksushotell der jeg ble plassert i topprommet, med fantastisk utsikt over havet fra en deilig terrasse-
Hotellet var privateid av en meget arbeidsom dame, Elia Albert, og med seg i resepsjonen, på kontoret, i restauranten og på kjøkkenet, hadde hun en ung mann som medhjelper, Stefanos Alexopoulos som sammen gjorde mitt opphold til en «luksusferie» på to netter.

 

 

Hotell La Serena i Altea – en perle på 10 rom
Selve høydepunktet for min lille kjøretur ble, som du sikkert nå har skjønt, byen Altea, og ikke minst oppholdet på Hotell La Serena, som jeg virkelig vil anbefale til deg kjære leser, hvis du kunne tenke deg en liten tur vekk fra Solkysten noen dager.
Det finnes også flere koselige hoteller i selve Altea, og rett utenfor byen, og hvis du ikke orker tanken på å kjøre bil, kan du ta fly direkte fra Málaga til både Alicante og Valencia.
Jeg hadde satt av kun fire dager maksimalt til denne turen og bestemte meg for å kjøre fjellveien over Granada tilbake til Solkysten, en fantastisk vei å kjøre, faktisk begge veier, med standard av ubetalt motorvei, og hastighetsgrense på 120 km.

 

Et gammelt ordtak sier «Borte bra – Hjemme best»
Som Resident her i Spania, er nå Estepona den byen som er blitt «min», og jeg nøt også da tilbaketuren, for da jeg nærmet meg Malaga og passerte denne, så var jeg på vei hjem!
Også Solkysten lå der, glitrende med solen i havet og på motsatt side, ruver de mektige fjellene ved Marbella og Estepona, og jeg vet jo at vi har så uendelig mye å tilby her nede på Solkysten.

 

 

Estepona – «Min sjarmerende by»
Jeg kjørte inn til sentrum av Estepona, og så de endeløse, fantastiske strendene, og de ekstremt sjarmerende gatene i gamlebyen i Estepona, og ikke minst de mange forskjellige blomsterpottene som henger over hele den gamle bydelen, og som markerer hver eneste gate som noe helt spesielt.
Noen potter er ensfarget, noen med striper, noen med prikker, og disse pottene, lager et liv i Estepona som er helt utrolig.
Så kjære leser, hvis mine små ferieforslag i sommer kan bære litt frukter for deg, så håper jeg du får en fin ferie, uansett hvor du måtte ende opp, kanskje allerede til høsten, vinteren eller neste sommer. Uansett – kos deg!

 

Siden vi er kommet til årets siste sommermåned, har jeg valgt ut et dikt som jeg synes varmer, og det er skrevet av Jens Bjørneboe.

 

Spurven – barndommens grå fugl,
er oss usigelig trofast.
Vår og høst er den bofast,
fra Sankt Hans til jul!

Holdt du som gutt en grå dag
nettopp en ullen, sånn´en
gråspurv forsiktig i hånden?
Spurven som bare er hjerteslag!

Bare et hjerte med vinger på!
Brune – forblåste hender
varmer om dyret – og kjenner
plutselig hele fuglen slå!