Månedsmagasinet på Costa del Sol
Podemos: ”Tikk, takk, tikk, takk – Rajoy”

Podemos: ”Tikk, takk, tikk, takk – Rajoy”

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
podemos
 
18. januar 2014 oppstod et nytt parti i spansk politikk. Podemos (”Vi kan”) kaller de seg og har i dag inntatt den politiske scenen ved å plassere seg i midt mellom PP og PSOE som et nytt politisk alternativ. Podemos ble stiftet i kjølvannet av den massive folkebevegelsen Los Indignados eller 15-M, som de også kalles, og er blitt selve symbolet på politisk forandring. De har vunnet stor sympati blant befolkningen, og meningsmålingene peker på at de kanskje får stor politisk makt når det store valgåret 2015 snart for alvor er i gang.
 
15. mai 2011 valfartet en stor folkemengde til Puerta del Sol i Madrid for å protestere mot alle de offentlige nedskjæringene og utkastelsene av folk fra sine boliger. Finanskrisen gjorde at spanjolene ble hardt rammet av kutt i den sosiale velferden samtidig som arbeidsløsheten steg markant. Frustrasjon og sinne ble omdannet til protester, og snart inntok folket sentrale plasser i mange spanske byer – og fenomenet ”Occupy-bevegelsen” ble født. Omfanget av mobiliseringene vakte oppsikt, og utstyrt med sosiale medier gikk folket til krig mot et politisk system preget av korrupsjon og stagnering.
 
Fra Puerta del Sol til politisk parti
Det var snakk om en folkebevegelse med så høy stemme at verken politikerne eller mediene kunne unngå å høre den. Et imponerende organisatorisk nivå preget mobiliseringen der man for eksempel på Puerta del Sol avholdt politiske møter med ”åpen mikrofon” der alt fra arbeidsløshet til kongehus ble diskutert. De mange møtene kom raskt til å ligne partimøter der spesifikke politiske emner ble diskutert, og der de frammøtte kunne bidra med løsninger på og meninger om problemet. Et stadig voksende behov for å omdanne de mange politiske løsningene til noe konkret var under oppseiling, og det førte til at Pablo Iglesias og co. stiftet partiet Podemos i januar 2014. Siden da har Podemos og Pablo Iglesias fylt mediebildet, og spørsmålet om hvilken plass de inntar i spansk politikk, er på alles lepper. Tidligere ordførerkandidat i Mijas kommune og aktivt medlem av PP-Mijas, John Frank, ser det slik: ”Det er et protestparti mot det gamle etablerte systemet. Det minner meg om et protestparti der man ikke helt klart kan se hva de er, og hva de vil.”
 
Nettopp det at de færreste vet hva Podemos står for, og at de ennå ikke har presentert et konkret valgprogram, er noe av det som de får mest kritikk for i mediene og fra sine politiske motkandidater. Et problem, som kan ende med at koste mange poeng på velgerkontoen, mener John Frank.
”Jeg tror mange er avventende, og som velger ville det gjøre meg nervøs dersom jeg ville stemme på dem. Det er ikke det samme kandidatene sier, og det virker på meg som lite troverdig – og man må spørre seg selv: Hvorfor har de trykket et program?”
 
Podemos er et nytt parti med bare ett år på baken, noe som kan være en del av forklaringen på det manglende valgprogrammet, men uansett om det er på grunn av at de ønsker å konkretisere merkesakene slik Pablo Iglesias sier, av taktiske årsaker, eller fordi de ikke har noe på programmet, så avspeiles usikkerheten rundt partiet også i holdningen hos personer som er intervjuet i Málaga.
”Det er et resultat av en utilfredshet som forsterkes av den massive pressedekningen rundt arbeidsløshet, korrupsjon og nedskjæringer. Jeg tror ikke på deres ideologi, og jeg har ennå ikke hørt noe om deres økonomiske program. Det er bare urealiserbare forslag,” sier 47 år gamle Ignacio Lopez fra Málaga. Den holdning deles av 22-åringen Ismael som mener at Podemos er et ugjennomsiktig og lite troverdig parti. ”Jeg tror ikke på dem. Pablo Iglesias minner om en diktator, og det eneste de ønsker er å få en del av kaken.”
Framgang skyldes ønske om forandring
På tross av de mange skeptiske holdningene, vinner partiet stadig stemmer på meningsmålingene, og det forventes at partiet kommer til å spille en betydelig rolle ved de forestående tre valgene som skal avholdes i 2015. Den antakelse er John Frank enig i.
”Jeg tror de kommer inn både på kommunevalgene og på landsplan – og jeg tror, de får mange stemmer.”
 
Det er ingen tvil om at Podemos’ framgang i høy grad henger sammen befolkningens ønske om forandring, og selv om John Frank og Podemos står langt fra hverandre politisk, kan han likevel se det positive i at Podemos har meldt seg på banen.
”Noe av det gode de har skapt, er at de har fått satt fokus på manglene i det politiske systemet. De gamle politikerne har begynt å våkne opp litt. Og det er fint. Jeg synes også det er fint at Podemos er der, men de må bare komme med et konkret valgprogram.”
 
Går det slik meningsmålingene spår, blir valgåret 2015 i Spania dermed preget av tre store blokker PP, PSOE og Podemos. Dessuten har nå også det katalanskfødte partiet Ciudadanos rykket fram på meningsmålingene og kan ende med å bli tungen på vektskålen når regjeringen skal dannes. De har likevel allerede meldt fra at Podemos er for radikal for deres smak – men om de står fast på denne holdningen etter valget, må tiden vise. Akkurat nå er det derfor fire betydelige spillere på banen, og det vil kanskje skape noe helt nytt. For John Frank er det for eksempel ikke utenkelig at PSOE og PP nå må innlede et historisk samarbeide.   
”Jeg kan godt forestille meg at PP og PSOE inngår i en koalisjon – og det vil skape en ny situasjon. Velgerne vil med sikkerhet bli overasket, men jeg tror de vil kunne se at det er en nødvendighet hvis det ender der. Og det er bestemt ikke usannsynlig, for det er mange ting de kan samarbeide om, kanskje ikke 100 prosent, men kanskje 80 prosent.”
 
Podemos er et nytt parti, men først og fremst er det et signal fra befolkningen om at de ikke har tillit til det nåværende politiske systemet og at de ønsker forandring.  
 
* Da Det Norske Magasinet gikk i trykken, hadde Podemos fortsatt ikke lagt fram noe valgprogram.

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet