Månedsmagasinet på Costa del Sol
Førjulsopplevelser i København

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email
copenhagen
 
Møte med mennesker – livskvaliteter og synspunkter.
Denne sommeren og høsten har jeg hatt turer rundt i Spania, samt også til Frankrike og Norge, hvor jeg har skrevet om mine opplevelser, både med hensyn til kultur, mennesker, mat og drikke. Jeg har møtt på mange forskjellige hendelser, ikke minst der hvor jeg har besøkt mindre landsbyer og tettsteder og der jeg er kommet tett på befolkningen og følt nærhet. Det er en fantastisk følelse å komme i kontakt med ulike mennesker med forskjellige bakgrunner, livskvalitet og synspunkter og at jeg i tillegg er så privilegert at jeg kan få dele disse opplevelsene med lesere av Det Norske Magasinet her nede på Solkysten og ikke minst alle de som leser magasinet på nett, uansett hvor i verden de måtte være.
 
Gode forventninger blir til katastrofe
Enkeltmennesker kan gjøre en opplevelse til en fantastisk hendelse, eller helt motsatt, ødelegge alle forventinger og faktisk ende opp som en katastrofe. Noe av dette vil jeg nå gjerne fortelle om da jeg i begynnelsen av november valgte å reise bort på min gebursdag, ved å besøke min familie i Danmark der min bror Morten bor sammen med sin kone Marianne i Odense.
Vi bestemte oss for å samles i København der min nevø Andreas har bosatt seg, sammen med sin kjæreste Stine. Med på turen ble også mine venner Mette og Per.
Andreas bor i en liten forstad til København, Lyngby, og jeg bestemte meg derfor for at jeg ville finne et hotell på dette stedet. Jeg endte opp på enorme Scandic Hotel som ligger i forbindelse med forstadens største shoppingsenter.
Scandic Hotels har jo nå kjøpt opp hele Rica-kjeden i Norge og har med dette oppkjøpet blitt en av de virkelig store seniorene i skandinavisk hotelldrift.
Men går vi mange år tilbake, så begynte Scandic med hoteller som lå ved motorveier og store innfartsveier til de store byene og profilerte seg også som profesjonelle på bedriftsmarkedet innen kurs og konferanse.
 
På Scandic hotell i Lyngby
Scandic hotell i Lyngby er derfor et typisk Scandic hotell, med nærheten til shoppingsenteret, et familiehotell med gode tilbud til barnefamilier, gode konferansemuligheter, rimelig sterilt, uten de ”koselige atmosfærer”, men med hyggelig bar og restaurant, god mat, meget hyggelig betjening, og ikke minst, store og bekvemmelige værelser.
Jeg skulle være i København i fem dager og valgte derfor å bli boende på Scandic i tre av disse med hyggelige opplevelser i denne trivelige forstaden, med gode transportmuligheter inn til sentrum av København og bare 15 minutter med toget inn til sentrum.
De som kjenner meg, vet jo at jeg er litt negativ i forhold til lokale tog og busser, og da det i tillegg regnet en god del, ble det den lettvinte veien, med taxi inn til sentrum.
Og der, kjære leser, kom den aller første positive hendelsen av det som måtte være av forventninger, for taxi er billig i Danmark. Faktisk så billig at jeg brukte taxi hele tiden, og jeg skjønner nå at danskene må få sjokk når de kommer til Norge for å ta taxi.
 
Restaurant NIMB
Jeg hadde planlagt med bror Morten at vi skulle besøke en av Københavns bedre restauranter for en middag, og også en lunsj et annet sted dagen etter.
Kjære leser, København vrimler av restauranter av absolutt alle slag, fra de aller billigste, men likevel koselige og veldig ofte intime, til de største gourmetrestauranter med stjerner i Michelin-guiden.
Vi valgte oss ut en restaurant som ligger midt i hjertet av København og som er selve hovedfasaden ved inngangen til Tivoliet, og som heter Nimb.
Dette enorme restauranthuset som inneholder flere selskapsavdelinger oppe i andre. etasje hvor store banketter arrangeres, har også egne overnattingsrom for gjester. Her blir du tatt i mot i en eksentrisk resepsjon med hyggelig og korrekt service.
Fra hovedgaten kommer du inn til resepsjonen, og deretter kan du gå direkte ut til Tivoliet på andre siden, og på kveldstid er hele huset opplyst med høyst sannsynlig, tusenvis av lamper – et enormt skue.
Vi ble tatt i mot av en hyggelig person fra baren, og vi startet det hele med en deilig Champagne. Deretter ble vi henvist inn til Brasseriet hvor vi hadde bestilt et rundt bord som lå like ved vinduet inn mot kjøkkenet. Vi hadde full oversikt over både kjøkkenpersonalet og servitører. Et perfekt utgangspunkt for meg som vert for selskapet, da dette var min bursdagsmiddag for min familie og venner.
 
Reddet av en vinkelner
Det ble en tragisk middag som ble avsluttet med en utrolig vinkelner – og som reddet kvelden! Kjære leser, jeg skal ikke kjede deg med å fortelle om hele kveldens meny og viner, men her er jeg kommet til det punktet som jeg startet min historie med, nemlig hva én person kan gjøre for å lage en fortreffelig aften, eller ødelegge den totalt.
Vi fikk henvist en svensk servitør som fortalte at han kom i fra Umeå og som skulle sørge for at vi fikk en flott aften på Nimb.
La meg si det med en gang. Han var helt udugelig. Min bror og jeg spøkte med at han høyst sannsynlig var en ekstrahjelp som var blitt oppringt bare noen timer før for å hjelpe til med å bære ut mat og som overhodet ikke kunne noe om mat eller drikke. Helt sant fordi han kunne ikke svare på noen ting som vi spurte om vedrørende maten eller vinene. For meg da jeg oppdaget dette; en katastrofe.
La meg kort bare fortelle om noe av det som skjedde, for da vi var kommet til bordet, bestilte jeg vinene fordi jeg visste hva de enkelte skulle spise, og jeg bestilte vann på bordet med en gang. Vinene kom etter hvert og ble plassert på et bord ved siden av vårt, men ikke servert. Vannet som jeg ville ha med en gang, ble servert etter en halv time, etter at vi hadde bedt om dette et par ganger.
Hoverende kokker på kjøkkenet. Ikke særlig hyggelig.
 
Svidd suppe
En av gjestene sto over forretten, og min venn Per og jeg bestilte tomatsuppe til forrett. Her må kjøkkenet ta støyten, for denne suppen var brent og luktet svidd.
Vi sa i fra om dette, uten at noe skjedde, men vi så gjennom vinduet til kjøkkenet, at kokkene snakket om dette, smakte på suppen og lo, samtidig som de så ut mot vårt bord.
Da hovedretten kom, hadde jeg bestilt rått kjøtt, noe jeg alltid spiser, men fikk den ”well done”. Den gjesten som ikke skulle ha forrett, men kun hovedrett, fikk ingen hovedrett fordi servitøren hadde glemt henne. Jeg ventet en halv time på min nye filet, og samtidig kom også hovedretten til min gjest som var glemt. Denne måtte ha vært laget i mikrobølgeovn fordi fiskeretten var brent rundt og var kald inni.
På dette tidspunktet av måltidet var alt ødelagt for meg som vert, og jeg ville helst fortest mulig komme meg ut av denne restauranten. Men vi skulle selvfølgelig avslutte med noe søtt.
Da hadde restauranten kun noen få desserter igjen, men som sår på plasteret, fikk vi litt franske oster.
Det som likevel reddet hele kvelden for oss, var en fantastisk somelier (vinkelner) som hadde begynt i restauranten bare noen få dager tidligere og som nå kom til vårt bord med anbefalinger om diverse viner til dessert. Det ble mange.
For meg personlig viste denne kvelden at én person kan ødelegge det hele, med total blotting for profesjon ved å gjøre svært mange feil sammen med noen hoverende kokker som vi kunne følge fra restauranten, men også hva en ny person kunne utføre, nærmest for å redde ”stumpene” ved å være utrolig profesjonell, og som endte opp med en regning på mange dyre viner, i tillegg til full pris på mat og service og som ikke sto i forhold til det som var forventet.
 
Pris ikke det samme som kvalitet
Kjære leser, grunnen til at jeg bruker såpass mye energi på denne hendelsen, er at du ikke alltid skal tro at de dyre stedene som forteller om hvor dyktige de er, alltid er de beste stedene, og ikke minst i København, hvor det kryr av eksklusive restauranter som for eksempel Kong Oscar eller Noma der jeg tror regningen ville ha vært billigere enn på Nimb, og ikke minst, opplevelsen større.
Etter at vi kom ut fra Nimb, var det deilig å føle frisk luft, kombinert med duften av nydelige danske pølser fra en mobil pølsevogn, som serverte deilige, røde Tullip pølser.
Etter en god natts søvn på Scandic, skulle vi neste dag ha en lunsj inne ved havnen i København.
Min bror hadde bestilt bord i restauranten på Copenhagen Admiral Hotel som heter Salt. I Norge opplever hoteller med restauranter, spesielt da byhoteller, at de har problemer med å få hotellgjestene til å spise på sine interne restauranter, og gjester søker derfor ut til eksterne restauranter. I København er det tydeligvis helt motsatt, for de fleste hotellrestauranter er fullbooket, og du må bestille bord gjerne flere dager i forveien.
 
Restaurant SALT – en deilig opplevelse
Salt Bar og Restaurant var en hyggelig opplevelse med en utrolig servitør som gjorde det aller beste for oss, selv om vi kom litt sent til lunsjen, da jeg nå har vendt meg til spanske tider der lunsjene starter sånn rundt klokken 14.00/14.30.
Selve restauranten ligger i første etasje i hotellet med utsikt mot havnen, og om sommeren har de en enorm uterestaurant ved havnen. Alt er bygget for en rustikk atmosfære, mye tømmer som lager rammer rundt vegger og tak.
Menyen er inspirert av dansk kjøkken, hvor du kan få din sild med en deilig Ålborg Aquavit, diverse salater og nydelig dansk rullepølse med sennep, flæskestek med rødkål etc., etc.
Etter denne deilige lunsjen, kunne vi jo ikke gå direkte tilbake til hotellet, så vi vandret rundt ved havnen, så på alle de utrolige barer, puber og restauranter som København har å tilby, og det hele er så fascinerende og eksentrisk, at det er til tider er vanskelig å skjønne at du er i Skandinavia.
Noen ganger kan det som du ikke har planlagt, også bli en fulltreffer, og det skjedde for oss da vi spaserte rundt nede i havnen med barer på alle hjørner, og vi bestemte oss for å besøke en bar som het Fiat.
 
En unik perle
På utsiden så dette stedet rimelig beskjedent ut, men da vi kom inn, ble vi møtt av et gedigent sted med bar, restaurant, og alt i intime, utrolige farger og lys, og alt var Italiensk. Så der endte vi opp med Italienske salamier av diverse typer, og ikke minst, vinsmaking av nydelige viner fra Barolo.
Siste dagen i Lyngby ble en såkalt norsk ”sløvedag”, for det er jo også viktig å bruke hotellet, og benytte rommet med deres fasiliteter.
Den siste kvelden her ble derfor en vandring i Lyngby hvor vi endte opp på en pub som ble kalt for ”Posthuset”, en skikkelig brun pub, men utrolig sjarmerende, og hvor vi fikk servert den største hamburgeren jeg noen gang har fått, med absolutt alt tilbehør som kan serveres til en hamburger. Hadde vi kommet litt tidligere, kunne vi også ha fått servert et skikkelig dansk mørbradmåltid, med flesk, sauser, rødkål, poteter og mange andre kalorier.
Og i tillegg hadde de flere gjesterom oppe i annen etasje, til priser langt under alle hotellene jeg hadde sjekket. Neste gang jeg kommer til Lyngby, bor jeg på ”Posthuset”, inkludert en deilig og stor dansk ”morgenmad”, kanskje også med en liten snaps.
Etter 3 dager på Scandic, ville vi prøve noe annet, og valgte da de siste to nettene på Quality Airport Hotel fordi vi trodde at dette lå like ved flyplassen. De tilbød gratis busstransport til flyplassen.
 
Et flyplasshotell?!
Skuffelsen var vel litt stor, fordi dette hotellet lå rimelig langt fra flyplassen, og den gratis busstransporten de reklamerte med, gikk bare om morgenen fram til klokken 10. Vårt fly gikk videre klokken 14.00. Ikke særlig aktuelt med buss da for å sitte på flyplassen å vente.
For øvrig var hotellet helt greit, veldig i stil som businesshotell og ikke noe særlig som familiehotell, med en kombinert bar og restaurant, og veldig små værelser, uten noen komfort av ekstra ytelser.
For meg var det overaskende at både Scandic og Quality ikke hadde kjøleskap på rommene, og ingen tilbud om ekstra service for mat eller drikke på rommene.
Den siste dagen i København skulle vi feire min venn Mettes bursdag. Både Morten og Marianne hadde reist tilbake til Odense, og vi skulle derfor møte Andreas i byen, og ha en deilig, og typisk dansk lunsj.
 
En typisk dansk smørrebrød-lunsj
Og hva er vel mere typisk i Danmark enn en deilig smørrebrød-lunsj, og hvor i all verden finner vi det? Joda, vi snakket med resepsjonen på hotellet som kunne fortelle oss om tre forskjellige steder i København, men som de fortalte, så er det kun ett sted som er berømt for sine smørrebrød, og det er restaurant Ida Davidsen.
Hoffleverandør til Det kongelige slott og innehaveren er venn med Dronning Margrethe.
Jeg tenkte jo da at dette måtte være midt i blinken for Mette, Per, Andreas og meg, så vi tok deretter en taxi inn til Store Kongensgade nr. 70 og ventet på tur for å komme inn.
 
Turens største opplevelse
Vi ble spurt om vi hadde bestilt bord, noe vi ikke hadde gjort, med unnskyldning om at vi hadde kommet direkte fra Spania, og skulle videre til Norge, så vi håpet og håpet…
Vanligvis må du bestille bord en eller to uker før du ønsker å komme, men med vår norske sjarm, klarte vi å få et bord. Kjære leser, dette var vel muligens den største opplevelsen jeg har hatt på lenge. Og husk, ingenting var forventet, men herlighet. Dette var stort med alle de anbefalinger jeg kan gi til de av dere som ønsker en tur til København; besøk i alle fall Ida Davidsen.
Fra jeg selv gikk i lære som kokk ved Grand hotell i Oslo, fikk jeg høre om de danske tradisjoner for smørrebrød, og vi hadde en dansk konditor som fortalte meg mye om disse tradisjoner. Ganske tidlig kom jeg over sitater fra den danske Hr. Wessel som har skrevet det kjente sitatet;
 
«At smørrebrød er
  ikke mad –
  og Kierlighed er
  ikke had –
  det er for tiden
  hva jeg ved
         om
  Smørrebrød
         og
  Kierlighed…»
Med stor glede var det derfor jeg entret restaurant Ida Davidsen, uten noen forventninger, og noe av det første som møtte meg, var flere kokebøker og oppskriftsbøker, skrevet at Ida Davidsen, hvor den ene het; «Om Smørrebrød jeg ved….»
 
Mer enn 100 år
Familien Davidsen har drevet denne smørbrødrestauranten i over 100 år, og på slutten av 1800-tallet, drev vinhandler Oskar Davidsen med vinsmakinger i København. Når deres gjester ble sultne, lagde hans kone Petra nydelige smørrebrød til gjestene, og deretter fulgte hun dette opp med en egen smørbrødrestaurant. I dag drives restauranten av Ida som er fjerde generasjon i familiedynastiet. Idas sønn Oscar junior er nå femte generasjon til å videreføre restauranten, og ikke minst den danske smørrebrød-tradisjonen.
Jeg kunne ha sittet der en hel dag, for dette var SÅ Danmark, SÅ dansk, med kalde og varme retter og til slutt;noen utrolige hjemmelagde kaker.
Midt i hjertet av København ligger de, i gangavstand til alle fasiliteter, like ved Nyhavn. Og vet du hvem som satt på nabobordet, joda nordmenn på førjuls-shopping, med røde juleposer fulle av julegaver. De strålte om kapp med akevitten og juleølet.
 
U-nordisk, men veldig sjarmerende!
København er en fantastisk by, helt annerledes enn alle de øvrige nordiske byer, med et internasjonalt liv, eksotisk og pulserende. Utrolig mange forskjellige utesteder, og absolutt noe for enhver person.
Jeg tror nesten jeg forelsket meg i denne byen. Jeg må tilbake, for det er så mye å oppleve. Blir du med?
 
Månedens dikt  av dansk forfatter
Månedens dikt må jo selvfølgelig nå væree skrevet av en dansk forfatter, og jeg har valgt følgende dikt av Axel Juel som levde fra 1883 til 1948. Dette diktet er dedikert fedrelandet og livet;
 
GLÆDEN – SORGEN OG LYKKEN!
 
Dejligst af alle glæder
er glæden for slet ingenting,
ikke for noget, du kan eller vil,
glæden for intet og glæden for alt,
glæden; fordi du er til.
 
Dyrest af alle sorger
er sorgen for slet ingenting,
ikke for noget, du ved eller tror,
sorgen; bare fordi du er til
og går på den tågede jord.
 
Lykken for den, du elsker,
den dybeste lykke, hun gav,
er ikke sansernes bristende spil,
nej, det er lykken, når du er alene;
bare fordi hun er til…
Av Øystein Wiig Rambøl

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet