Her er kapellet prinsesse Kristina drømte om

Flere enn 2.000 nysgjerrige mennesker – spanjoler og nordmenn – ville oppleve at prinsesse Kristinas drøm skulle gå i oppfyllelse, 750 år etter den norske middelalderprinsessens død.
For allerede midt på 1250-tallet, da den norske prinsesse Kristina av Tunsberg sto brud, ba hun sin tilkommende spanske ektemann, kong Alfonsos Xs bror, Felipe, om å bygge et kapell til ære for den norske helgenkongen Olav den hellige.
Så vidt historikerne vet, ble det aldri bygget noe St. Olavs-kapell på spansk jord. Før nå.

Hard innsats
Søndag 17. september sto kapellet omsider ferdig og kunne innvies i landsbyen Covarrubias, en drøy to timers kjøretur nord for Madrid. At kapellet nå står ferdig, skyldes først og fremst den mangeårige innsatsen til en samling av norske og spanske Kristina-entusiaster, gaver og pengestøtte fra norsk og spanske næringsliv, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner og rundt 3,2 millioner kroner i EØS-midler.

Prominente gjester
Den offisielle gjestelista var lang og ble toppet av prominente gjester både fra Spania og Norge: Selveste presidenten i delstatsregionen Castilla y León og vår egen kulturminister Anniken Huitfeldt, Norges ambassadør til Madrid, Torgeir Larsen, ordføreren i Covarrubias, norske og spanske biskoper, ordføreren i Tønsberg og fylkesordføreren i Hordaland. I tillegg stilte selvsagt også spanske og norske representanter for Kristina-stiftelsen og medlemmer av Kristina-foreninger i både Tønsberg og Bergen.
I sin hilsningstale la kulturminister Huitfeldt vekt på den gleden nordmenn i Spania har av Spanias rike kulturarv. Hun pekte også på det gode og brede samarbeidet mellom våre to land, særlig innenfor fornybar energi og sjømat.

Stolt Tønsberg-ordfører
– Vi er stolte over det nye kapellet. Vår egen prinsesse Kristina av Tunsberg er bindeleddet mellom våre to byer og våre to land, sier ordføreren i Tønsberg, Petter Berg. Han ledet den offisielle delegasjonen fra Tønsberg kommune som bestod av en domprost, en konsul, en katolsk pater og en informasjonssjef. Dessuten tok også en rekke representanter for Tønsbergs kultur- og næringsliv del i feiringen, sammen med byens kjente St. Olavskor.
– At kapellet nå er ferdig, betyr at det er knyttet enda tettere bånd mellom våre to byer, sier han. Ordfører Berg overrakte også den offisielle gaven fra Tønsberg kommune; kirkeklokken som er laget ved Olsen Nauen klokkestøperi – en av Norges eldste bedrifter – i Tønsberg. Klokken er allerede hengt på plass og tatt i bruk i tårnet til det nye kapellet.
Tønsberg og den spanske middelalderbyen Covarrubias har i flere år vært vennskapsbyer og har hatt stor og god kontakt med hverandre, bl.a. gjennom årlige spansknorske kulturfestivaler i Covarrubias.

På hodet
Covarrubias som regnes som en av Spanias aller best bevarte middelalderbyer, sto på hodet under den offisielle åpningen av kapellet. Overalt i byen var det hengt opp norske flagg, og det ble lagt ned blomster ved prinsesse Kristinas sarkofag og ved den norske kunstneren Brit Sørensens Kristina-statue rett utenfor. En identisk Kristina-statuen står også ved Slottsfjellet i Tønsberg.
Det ble arrangert flere konserter og utstillinger i tillegg til en skikkelig spansknorsk byfest, alt til ære for det byens nye St. Olav-kapell.

Datter av Håkon Håkonsson
Prinsesse Kristina var datter av den mektige kong Håkon Håkonsson av Norge og Margrete Skulesdatter. Kristina ble født i Bergen i 1234, men da Kristina var to år, flyttet kong Håkon hoffet til Norges eldste by, Tunsberg. Her vokste Kristina og lillebror Magnus (han som siden ble kong Magnus Lagabøter) opp.
Prinsessen ble giftet bort til det spanske kongehuset for å styrke de diplomatiske forbindelsene mellom datidens to mektige stater i hver sin utkant av Europa, Spania i sør og Norgesveldet helt i nord.
I 1258 giftet Kristina seg med sin tre år eldre ektemann, prins Felipe. Bryllupet fant sted i Valladolid, men paret bosatte seg i kongepalasset i Sevilla.
Kristinas døde barnløs, bare fire år senere. Hun ble lagt i en sarkofag i en liten kirke i Covarrubias. Under en ombygging i kirken i 1958, ble levningene av prinsessen funnet.

Drømmen aldri glemt
Prinsesse Kristinas ønskedrøm om et St. Olav-kapell på spansk jord slik det står omtalt i Snorres kongesagaer, ble imidlertid aldri glemt. I moderne tid var det den spansknorske Kristina-stiftelsen som plukket opp drømmen. Stiftelsen har som mål å fremme forbindelsene mellom Spania og Norge, bl.a. gjennom kulturutveksling, og har stått i spissen for byggingen av kapellet.
Formen på kapellet er en videreutvikling av den enkle preromanske kirkestrukturen. Det skal brukes som en arena og møteplass på tvers av kulturelle og religiøse grenser. Kapellet rommer inntil 150 personer, og på utendørstribunene er det plass til mange hundre tilskuere.
Kristina-stiftelsen og Covarrubias kommune er ansvarlige for den videre driften av kapellet.

10 millioner kroner
Arbeidene med å få realisert Kristinas ønskedrøm startet for rundt ni år siden. Sterke krefter både innen norsk og spanske miljøer har kjempet for å få finansieringen i boks og byggingen i gang. I tillegg til EØS-midler, har pengegaver og utstyr fra norsk- og spansk næringsliv og organisasjoner vært viktige.
Javier Hernáez som er president i den spansknorske Kristina-stiftelsen, opplyser til Det Norske Magasinet at kapellet har kostet drøyt 1 mill. euro, rundt åtte millioner kroner. Fortsatt har ikke kapellet innlagt vann og strøm, og Hernáez sier at det også mangler rundt 200.000 euro (1,5 mill. kr) for å få dette på plass. I tillegg har stiftelsen i dag et underskudd på byggeregnskapet på ca. 120.000 euro (ca. 900.000 kr).