Månedsmagasinet på Costa del Sol
Kjære leser februar 2011

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

I fjor var det den amerikanske presidenten Barack Obama som ringte til den spanske statsministeren, José Luis Zapatero, og i klare diplomatiske vendinger ba ham om å få orden på spansk økonomi som hadde løpt løpsk og i helt gal retning.
Statsministeren fulgte Obamas råd som også hadde støtte fra flere europeiske statsledere og fra den spanske nasjonalbanken. Det ble kuttet i budsjettene ved blant annet å stikke kjepper i hjulene for de mange offentlige byggearbeidene som kort tid før hadde blitt satt i gang for å fremme sysselsettingen. Mange spanjoler følte at landet sto skolerett for den amerikanske presidenten. Det var ydmykende, og statsministeren mistet ytterligere noen prosentpoeng på gallupen.
Nå har den tyske kansleren Angela Merkel vært på besøk, og også hun tok rødblyanten i bruk. Merkel, i motsetning til Obama, ga likevel Spania gode karakterer, noe som skyldes at regjeringen dagen før hennes besøk endelig var blitt enig med fagforeningene og arbeidsgiverforeningen om den nye pensjonsordningen som gradvis hever pensjonsalderen til 67 år. I tillegg dikterer avtalen lønnsøkninger – her snakker vi om minimumslønnen – med én prosent i år. Dermed blir den drøyt 641 euro i år, mellom én og 1,5 prosent høyere i 2012 og mellom 1,5 og to prosent året etter. Altså lønnsøkninger som er uavhengig av inflasjonen. Dermed må oppskriften på økt forbruk som anses som nødvendig for å få i gang de økonomiske hjulene – som akkurat nå virker svært så firkantede – finnes et annet sted.
– Spania har gjort hjemmeleksen sin og er på rett vei, var blant ordene den tyske kansleren Angela Merkels brukte under pressekonferansen med Spanias statsminister José Luis Zapatero, i etterkant av møtet i det spansktyske, økonomiske forumet i Madrid i begynnelsen av februar.
Hennes ordvalg sved og sendte følelsene rasende tilbake til Obamas famøse oppringning i fjor.
– Spania har oppnådd store ting, nådd anselige mål og solide reformer som vil bane veien for et skritt i riktig retning for Spania, fortsatte den talebegavede Merkel.
I mars presenterer kansleren en plan for Europarådet som går ut på å gjøre EU mer konkurransedyktig. Planen som hun også har avtalt med den franske presidenten Nicolas Sarkozy, skal øke Unionens fond som nå er på 750 milliarder euro, gjennomføre 67 år som pensjonsalder i hele EU, la lønnsøkningene avhenge av vekst og produktivitet og ikke inflasjon, samt en rekke andre innstramminger.
Zapatero har uttrykt enighet med Merkel, mens de spanske fagforeningene allerede har protestert mot kansleren og Sarkozys plan. De mener blant annet at dersom lønningene skal avhenge av produktiviteten, så bør medarbeiderne også ha innflytelse på virksomhetenes samlede drift og økonomi.
Det er vondt for et land å bli innkalt til rektors kontor på denne måten, men spørsmålet er naturligvis om det ikke er det beste for landet. Og det neste spørsmålet kan jo bli om den europeiske modellen der EU synes bare å gi råd og løfte en pekefinger når kakeboksen ribbes, for eksempel ved å overskride det tillatte, maksimale underskuddet på statsbudsjettene på tre prosent, noe selvfølgelig ikke bare har skjedd her i landet, men – som leseren vet – også i en rekke andre land.
Kanskje blir De Forente Europeiske Stater snart en realitet. Jeg stemmer ikke for. Jeg stemmer heller ikke for den modellen og den situasjonen som vi har i dag. Men kanskje blir vi slett ikke spurt, eller kanskje vi ikke bør spørres, for å unngå egyptiske forhold der alle demonstrerer, samtidig som man slett ikke er enig om hva man protesterer for. Og kanskje får vi et sett med regler og et legitimt overvåknings- og kontrollsystem, kanskje overvåket av Frankrike og Tyskland. De har for øvrig nå invitert 700.000 spanjoler til arbeid i deres land. Dermed har spansk presse plutselig begynt å kalle Tyskland for Spanias ”historisk gode venn”. Mange spanjoler iler til tyskundervisning for å kunne komme i betraktning, selv om de egentlig heller vil bli hjemme. Dermed trenger ikke lenger noen å ergre seg over at en hel nasjon må stå skolerett.

God fornøyelse med de følgende sidene!

Av Jette Christiansen

Del

Share on facebook
Share on twitter
Share on pinterest
Share on email

Kanskje du også vil like

Søk på Det Norske Magasinet