Cabo de Gata og San José

Kyststrekningen fra selve Cabo de Gata (der fyret står) og opp til San José er en av de vakreste i Spania, og den kan bare nås til fots! Det er forbudt å kjøre langs denne kyststrekning. Det er enda en grunn til å finne fram turstøvlene og få fart på bena.

Naturparken Cabo de Gata – Nijar (380 km2) ligger i Almería-provinsen i Spanias sørøstligste hjørne. Den er så flott og spesiell at UNESCO i 1997 erklærte den for ”Reserva de la Biosfera”. Denne betegnelsen blir gitt til naturområder som omfatter forskjellige økosystemer med unike trekk som endemisk flora og fauna, stor biodiversitet eller en helt spesiell natur.
Vandreturen er på knappe 10 km opp til den lille byen San José der vi skal overnatte, så det kreves ikke noen superkondisjon å være med. Se www.degata.com, www.parquecabodegata.com

Katter og flamingoer
En tidlig morgen drar vi så langt vi kan komme mot øst for å besøke ”Kattens berg”, som ligger ved Almería. Vi kjører forbi Almería på motorveien, og ca. 10 km etter byen ser vi et skilt med ”Parque Natural Cabo de Gata – Nijar”. Her dreier vi av og følger skiltene ned mot Caboén. På et tidspunkt passerer vi noen flate saltsjøer der det fortsatt utvinnes salt. Sjøene tiltrekker seg store mengder flamingoer, og det er bygget utsiktshytter der du i ro og fred kan observere de vakre fuglene. Vi dreier av fra veien inn til venstre, mot ”observatoriet” og kikker håpefullt inn over sjøen, og se: I den borteste enden står det hundrevis av lyserøde flamingoer. Et flott og betagende syn.

Et fyr og noen klipper
Litt lenger ute mot øst passerer vi den lille fiskelandsbyen Almandraba, og i utkanten av den ser vi restene av en merkelig kirke med et svært høyt tårn. Kirken ligger i ruiner, men er likevel betagende på en mystisk måte.
Etter et par kilometer kommer vi til fyret som ligger oppe på en liten klippe. Det er trapper opp til et par utsiktspunkt, og derfra kan du beundre de forrevne klippene og den helt spesielle naturen som råder her. Ved parkeringsplassen er det også en turistinformasjon. Det passer bra, for vi er ikke helt sikre på hvor stien vår starter. Vi får vite at vi må kjøre tilbake og deretter inn til høyre et par hundre meter etter at vi har forlatt parkeringsplassen. Deretter må vi kjøre opp en bratt sementbelagt vei, inntil vi ikke kan komme lenger. Her starter stien mot San José.

På med ryggsekker
Vi parkerer bilen på en liten plass ved siden av sperringene inn til naturparken og håper at den passer godt på seg selv til vi er tilbake i morgen. Vi har bestilt hotell eller rettere sagt hostal i San José, så nå er det på med ryggsekkene og så inn gjennom parken. Vi har kjørt nokså mye oppover, så nå går det nedover på en fin grusvei som byr på en flott utsikt i alle retninger. Mot nord kan vi ane den lave fjellkammen som San José ligger ved. Men byen kan vi fortsatt ikke se.

Vakker natur
Kysten er forrykende flott med en del klippeframspring og innimellom finnes flotte sandstrender som er helt tommer for mennesker. Faktisk møter vi stort sett ingen mennesker på denne spektakulære vandreturen, og det kan man jo under seg over, fordi det er weekend med et fantastisk vær. Fordi vi bare har ca. 10 km å gå, noe som vanligvis vil ta oss 2 – 3 timer, kan vi legge inn flere småærend ned til flere av strendene for ikke å komme altfor raskt fram til San José. Ved en av strendene bader vi og spiser den medbrakte maten. Foran oss ligger det blå, lune Middelhavet og bak oss ligger den almerienske halvørkenen eller ”subdesierto”. Det dreier seg om et område som har minst nedbør i hele Europa, men helt en ørken kan vi likevel ikke kalle det. Det kommer regn av og til, og derfor er det også noen planter her. Særlig er det en mengde algarver. Disse plantene er med på å gi området en helt spesiell karakter.

Kaffe og pannekaker
Etter en flott tur ankommer vi sent på ettermiddagen San Jose. Det første vi gjør er som vanlig å se oss om etter et sted der de serverer kaffe og kaker. Ruta vår inn til byen tar oss forbi en kafé, og selv om de ikke har kaker, har de likevel hjemmelagede pannekaker med Nutella og kremfløte, så det er ingen ting å klage over.
Men nå må vi se San José og finne hostalet vårt. På vei inn i byen passerer vi en italiensk restaurant på Calle del Correo, og foran den står det en yngre, storbarmet utgave av Sofia Loren. Hun roper til oss på italiensk og oppfordrer oss til å spise kveldsmaten i hennes restaurant. Vi går bort og snuser, og fordi vi har vokst opp i restauranter, har vi luktesansen i orden. Her lukter det riktig og ser ut slik det bør, så vi nikker med kjennermine tilbake og lover å komme ved 9-tida.

Populært, men nedslitt
San José er et underlig sammensurium av en gammel fiskerlandsby og en landsby med ambisjoner om å bli noe annet. Byen ligger ved en skjønn sandstrand, innrammet av to berg. Den kan minne litt om La Herradura, men stranden er bare rundt 600 m lang, og det er bygget en liten havn i den ene enden. Sandstranden er nokså bred, og ned til den ligger det en del store bygninger som dessverre er umalte og ser litt nedslitte ut. Mange av veiene har bare halvferdige fortau, og det hele har et litt usselt preg og ligner et klondike i halvt forfall. Likevel er San José et populært turistmål, men det skyldes nok primært naturparken og de fantastiske omgivelsene.

Terrasse med utsikt
Vårt hostal heter Hostal San José, og det har samme eier som byens fineste hotell, Don Ignacio ****. Det er ingen resepsjon i hostalet, men vi har fått et nummer vi kan ringe. Straks dukker det opp en dame som slipper oss inn. Vi er svært tilfreds med vår studioleilighet, med kjøkkenhjørne, stue, soveavdeling og bad, samt en fin terrasse med utsikt mot havna og stranden. Svært fint og helt nytt – et funn i forhold til prisen; 55 €. Man kan reservere på 950 38 02 07.

Sofia Lorens mat
Vi vandrer rundt i byen til det er tid for å se om vår lokale Sofia Loren har fått fart på grytene. Det har hun, og hun har tatt med seg hele familien til San José. Det hersker stor aktivitet i restauranten, det er masser av mennesker og det blir gestikulert og ropt på italiensk, slik at føler oss hensatt til Amalfi-kysten. Og italiensk mat – det kan de lage. Jeg fikk den beste pizzaen jeg noensinne har spist utenfor Italia. Også venninnene holdt på å gi seg over i ren begeistring over det autentiske italienske kjøkken som vi hadde funnet – i San José av alle steder!

Frokost på torget
Neste morgen spiser vi frokost på en kafé ved torget. Etterpå skal vi tilbake til Cabo de Gata. Vi går opp den lille kammen sør for byen, og nå kan vi se vårt mål der borte i det fjerne – vi kan skimte Caboéns andre fyr der bilen vår står.
For ikke å komme for raskt tilbake tar vi en rast ved den vakre stranden ”Playa de los Genoveses” som ligger et par kilometer sør for San José. Stranden er oppkalt etter en avdeling soldater fra Genova som gikk i land her i 1147 for å hjelpe den castillanske kongen Alfonso VII med å erobre Almería fra maurerne. I dag er stranden tom for mennesker, og det er noe spesielt med det å ha en stor, skjønn strand helt for seg selv.
De går en fin grusvei mellom Cabo de Gata og San José, men den tar vi ikke for da blir det for enkelt. Vi finner noen små stier som snor seg ut og inn og opp og ned, og det er morsommere, synes vi. På den måten tar det oss 4 – 5 timer inkludert pauser å komme tilbake til bilen som står pent og venter på å få kjøre oss hjem igjen etter denne spennende turen.