Romertiden i Fuengirola

Arkeologiske utgravninger har avdekket rester av en romersk villa – Finca del Secretario – med hage, et termisk bad og et Garum-produksjonsanlegg med keramikkverksted. Det 500 m2 store området har åpen port hele dagen, hele uken. Museet har åpent noen timer midt på dagen.

Du har kanskje gått forbi tempelsøylene på Paseoen i Los Boliches? 

Da har du sikkert tenkt på at det må være flere romerske minnesmerker i nærheten. Ser du opp, kneiser et romersk vakttårn på nærmeste høyde, sammen med Osborne-oksen. Mellom tempelsøylene og tårnet ligger romerske ruiner. Som en liten overraskelse åpnet et museum her i juli 2019. Fuengirola har altså mer å by på av gammel historie enn bare Castillo Sohail.

Templet – som amatør velger jeg å tro at søylene engang tilhørte et tempel – tenkes bygget til ære for en av de romerske gudene. Vi vet jo at romerne tok med gudene sine, hvor de enn slo seg ned. 

Søylene ble dratt opp fra sjøen på midten av 1980-tallet. De er hugget ut av marmor fra gruvene i Mijas. 

Utgravningene i Los Boliches viste at det fra første århundre til slutten av det femte århundre har vært stor romersk aktivitet her.

Romerne kalte dette vakre stedet i Fuengirolabukta for Suel. Det var fruktbart på land, og nok fisk i havet. 

Utgravninger ved Castillo Sohail viser romersk bosetting. Og fønikisk aktivitet før den tiden. Men det var maurerne som århundrer senere bygde Castillo Sohail slik vi tenker på festningen i dag. Selv om den har vært ødelagt og bygget opp flere ganger. Maurerne kalte stedet for Suhayl. Etter dem ble navnet Font Jirola og til slutt Fuengirola.

Romerriket var mektig. Når det først hadde fått grepet om Iberiahalvøya, var det gjort. Romerne fikk innbyggerne i sin hule hånd. De ga landet et nytt latinsk språk, og de satte i gang med arbeider av byggverk av alle slag: veier, akvedukter, broer, arenaer for gladiatorkamper, templer, festninger, osv. 

Alt var godt organisert, i historiebøkene leser vi om kunnskap og velstand i denne tiden. Gjennom de århundrene de holdt til i Spania, fostret de framtredende romerske keisere.

Men bak dette var det slaver som ble utnyttet, slik de gjorde i alle land de erobret.

I Spania fantes gullgruver hvor slaver både bodde og arbeidet døgnet rundt, og ti tonn gull ble hvert år sendt til Roma. Historien har vist at romerne brydde seg lite om folket, det som betydde noe var å få varer og rikdom til Roma.

Derfor er det ikke utenkelig, at det forferdelige som skjedde i ”Den nye verden” etter at Columbus ”oppdaget” Amerika, kan være en arv fra hvordan romerne behandlet de som slet seg ut i gullgruvene. Ibererne hadde lært hvordan gull kunne skaffes.

Ikke bare gull forsvant til Roma. Også skogene i hele Andalucía ble hogget ned og ført over havet. Først forsvant eiketrærne, så pinjetrærne. Det er fascinerende å tenke på at Fuengirola har vært dekket av skog.

Da romerne ble herrer i Spania, oppdaget de den fantastiske fiskesausen Garum. Fønikerne laget den allerede fra år 600 før Kristus. Som ettertraktet vare ble den nå sendt i uante mengder til Roma. Det er avdekket store Garum-anlegg både i Malaga og i Baelo Claudia syd for Tarifa. Og fra 1987 må det legges til, at det også i Seul ble produsert fiskesaus.

De romerske ruinene i Los Boliches ble oppdaget i 1961, under arbeidet med ny jernbanelinje. Da gammel landbruksjord ble gravd opp, kom en romersk steintrapp til syne.

Arbeidet med utgravninger startet i 1984 der en romersk villa og hage hadde ligget. Mye av dette ligger under jernbanelinjen og kanskje på den andre siden. Men den romerske villahagen er rekonstruert. Her er det søyler og flere fontener, stier og mange trær. Slik så det kanskje ut for 2000 år siden. Det er laget en modell av den store villaen i det nye museet. Guiden forteller at man tror det var en eier til alt som er gravd ut, og at det var iberere som arbeidet i det Termiske badet og Garum-anlegget som ble gravet ut i 1987, ikke slaver. 

Ved villaen ble det funnet en vakker Venus-statue, hugget ut av marmor fra Mijasgruvene. Den er skadet, men alle kan se at det er en kopi av Venus-statuene man finner på museene i Italia.

Vår statue – Venus av Fuengirola – bor i Fuengirola Museum. Guiden i museet kunne fortelle at i 2021 vil statuen komme tilbake til den romerske villahagen i Los Boliches. Også bruddstykker av fargerik mosaikk, som i dag er på museum i Malaga, vil bli brakt tilbake til museet.

Det termiske badet

Badeanlegget som ble gravd ut ifra 1987 er lite, men det er det mest komplette romerske badet i hele Spania. Dette eksklusive anlegget ble kanskje bare brukt av villaeieren og hans familie?

Her finnes flere basseng med både varmt og kaldt vann, og i et kan man ta noen svømmetak. Et av rommene er et toalett med to benker. Under fantes rennende vann. Inntil finnes et ekstra basseng.

I midten har vi den glede å se et stort mosaikkgulv. Midten av dette igjen,  har vært et uterom med søyler rundt. Bak søylene var diverse oppvarmede velværerom som avkledningsrom, hvilerom og varmerom.

Det nye museet

En liten hvit murbygning har stått tom i tretti år, tiltenkt et innendørs museum viet det romerske badet. Nå har underet skjedd. I juli 2019 ble det åpnet.

Dette gir et innblikk i hvordan det så ut i velværerommene. Veggene i de rekonstruerte rommene er muntert malt i skarpe farger. Et lite rutenett antyder at også veggene var dekket av mosaikk. Ellers er det funnet malingrester flere steder i anlegget, også i den første trappen de fant i 1961.

En vedovn ved enden demonstrerer hvordan varm luft sirkulerte rundt søylene rommene var bygget på. I museet er søylene bygget av stein funnet ved utgravningene.

Det vises kontinuerlig film om romerske bad. Det finnes fortsatt eksisterende store byggverk, f. eks, det fantastiske romerske badet i Bath i England. 

Filmen avslutter med det flotte anlegget vi har her i Fuengirola. Litt av filmen viser arbeidet ved utgravingen.  Nå er det bare å håpe på at det blir mulig å grave litt ved jernbanelinjen, slik at vi også får fram villaen. Guiden antydet at det ikke var helt umulig. Det hadde vært morsomt å få sett hvordan en rik romer hadde det her i bukten. Miniatyren i glassmonteren gir oss et lite hint om hvordan det kan ha vært.

I forbindelse med åpningen av museet er det klart at det også har vært en oppgradering av alle informasjonsplakatene som står rundt omkring. På alle plakatene står en kode, slik at du selv kan gå inn på internett og få alle opplysninger du ønsker.

Garum-anlegget

I 1987 startet de siste utgravningene. Da ble det avdekket et Garum-anlegg med åtte fiskekummer. Her ble den berømte fiskesausen laget, og som villaeieren ganske sikkert tjente seg rik på. Et keramikkverksted ligger like inntil. Det har vært fem ovner her, men kun to av dem er godt bevart. Her ble det laget amforaer, datidens beholdere. Sausen ble fylt på disse og fraktet med båt til Roma. Annen keramikk ble også laget her, det er funnet skår av bruksgjenstander.

Garum er ikke bare Garum

Sjøen har tidligere gått mye lenger opp enn i dag. Fisken hadde kort vei fra sjøen til anlegget. Fiskekjøttet ble spist, det var all innmaten og alle bløtdeler som ble blandet med mye salt og lå til gjæring i fiskekummene og i solvarmen. Gjæringen tok tre til fire måneder.

Men Garum er ikke bare Garum. Det har jeg lært fra Baelo Claudia, og nå her fra Los Boliches. Fiskesausen kunne lages på bestilling, alt etter smak og behag, og til hvilket bruk. Ved å tilsette skalldyr eller en bestemt type småfisk, så fikk man forskjellig smak på sausen. Visstnok skal innmat fra tunfisk være ekstra ettertraktet. Etter gjæring og siling av faste stoffer, kunne godsaker som olivenolje, vin, eddik, krydder og honning tilsettes. 

Garum ble brukt til alt, som medisin, som afrodisiakum, som sårsalve, i kosmetikk og ikke minst som smakstilsetning på all mat.

Det er klart at dette produktet måtte bli kostbart. I Roma kan man tenke seg at det bare var overklassen som kunne fråtse i dette smakfulle, salte produktet.

Mange har i ettertid prøvd å kopiere oppskriften på denne fiskesausen. Det er vanskelig, ingen vet jo helt hvordan den smakte, bortsett fra at den var ganske så salt.

Ved utgravningene fant man rester etter et vannreservoar. Det krevdes nok mye vann for å holde det hele i gang. Men å lede vann var noe romerne kunne. I dag er det et elveleie like ved, for moro skyld kalles den ”Rio sin aqua”. Det er ikke utenkelig at for 2000 år siden rant det ganske bra i den samme elva. Romerne var kjente for å legge sine forskjellige anlegg i nærheten av en elv.

Fuengirola, landets minste kommune, har ikke mye landbruksjord igjen å grave i, dersom det skulle være noen som hadde håpet å finne noen flere arkeologiske godbiter. Men tankene er der hele tiden. Fuengirola hviler på romerske bosettinger eller andre aktiviteter. Noe som er tapt for alltid. Men Mijas kommune er stor, og der finnes det mange muligheter for framtidige arkeologer.