Rainers vertikale hage

Amfiteater mot Afrika

Gaucin ligger en time fra kysten på den spektakulære, men meget landlige veien mellom Ronda og Algeciras i Malaga provinsen. Etter å ha passert en trolsk korkskog åpner landskapet seg mot en typisk hvit landsby toppet av den gamle festningen Castillo del Águila. Vi følger retningsangivelsene på GPSen, men selv med bare 1573 innbyggere ved siste telling, har slike tidløse pueblos så mange navnløse småveier at vi til slutt må spørre en lokalbeboer om hjelp. 

Rainer venter på oss i døren og tar oss ned til en av terrassene hvor Aini sitter og nyter utsikten mot Gibraltar. Man kan godt skjønne at beliggenheten var hovedfaktoren i deres avgjørelse om å slå seg ned her.  

”Det er som et amfiteater,” sier Aini og forteller at området kalles el Balcón de la Serranía de Ronda. Huset ligger sydvendt og har en uavbrutt vista som på klare dager kan inkludere Middelhavet og Nord Afrika. 

Januar 2000 – når ingen ville fly!

Hvordan endte de opp her, undrer jeg? Som mange ektefolk utfyller paret hverandre, så en begynner en setning som den andre fullfører, til tider for å minne ektemaken på hva som egentlig skjedde. Og historien deres kan bringe ut eventyreren i enhver av oss.

”Vi hadde to ukers ferie og fløy ned til Spania med en billigbillett på 1 januar 2000. Alle trodde at flyene ville falle ned, så flyet var tomt. Deler av planen var å dra til Sotogrande og møte en engelskmann på jordomseiling, for mulig å mønstre på deler av kryssingen. Da vi kjørte forbi Gaucin og så festningen der oppe, bestemte vi oss for å ta lunsj her.”  

Det er mye mer til historien selvsagt, men seks måneder etter lunsjen i Gaucin hadde de solgt både hus og båt i Norge og kjøpt seg en leilighet på gaten der de fremdeles bor i dag.

Vertikal hagedrift 

Da nabohuset senere kom på markedet, var det snakk om at det skulle bli hotell. ”Vi forestilte oss mye folk og bråk’ sier Rainer, ”så vi talte på knappene og bestemte oss for å kjøpe det i stedet.” 

Men syntes dere ikke at tomten var litt bratt for hagebruk? spør jeg og myser ned på den nesten loddrette skråningen. Aini greier seg helt fint med terrassene, så hagen er Rainers territorium.. ”Jeg brukte innfallsmetoden” sier Rainer, ”Eller prøve og feile metoden” skyter kona muntert inn. 

Rainer tar meg på en rundtur på snirklede stier og opp og ned smale trinn gravd inn i skråningen. Her må man passe på hvor man tråkker! 

”Utfordringen ved en såpass bratt hage er at man må lage terrasser så vannet ikke bare renner av. Stiene og trappene lagde jeg mest for å kunne bevege meg fra en del av hagen til en annen.” 

Han har ikke brukt mye penger, men tid derimot har det tatt! ”Hagen så ikke ut. Den var som en jungel,” mimrer de. Da Rainer begynte å rydde den gjengrodde tomten, fant han både vindruer og tomat planter som tidligere eiere hadde dyrket. Andre planter var arv fra naboer eller gaver fra besøkende. 

”De plantene vi kjøpte kom fra et gartneri i Ronda som ligger på omtrent 900 moh. Vi ligger på 600 meter, så vi antok at disse plantene ville ha en større mulighet til å overleve her oppe enn planter fra kysten.”

Rainer og Aini stoppet tilfeldigvis for lunsj i fjellandsbyen Gaucin i januar 2000. Tyve år senere bor de fremdeles der.

Aktive pensjonister 

Når de ikke reiser, lever Aini og Rainer en aktivt pensjonisttilværelse i Gaucin. Aini (64) er medlem i Gaucin Walkers, en av byens turgrupper som utforsker de utallige nærliggende fjell og daler. Paret ser også inn til eldre naboer. Jeg spør om de savner seilingen og Aini ruller med øynene. ”Han sitter og ser på seilbåter hver dag på nettet.” Maken forklarer umiddelbart at man nå kan bli med på virtuelle jordomseilinger via Youtube. 

Rauner (75) er en selv-døpt fotball fan, og forteller han at han kan gå inn på en hvilken som helst spansk bar og starte en samtale med folkene der og finne en felles interesse i fotballen. Ellers er han litt av en tennis stjerne i Ronda. I Club de Tenis San Luis hvor han har vært medlem i 15 år, er han fremdeles eneste utlending. Han spiller ennå turneringer og ligger på toppen blant senior spillerne. Når jeg spør han hvor lenge han har planer om å holde på, sier han at han fortsetter inntil de må bære han av banen! 

Et godt liv og fantastiske venner

Paret er bare ’hjemme’ i Moss på ferier og familiebesøk. De har vanskeligheter med å begrense superlativene når de snakker om livet i syd Spania. ”Det største fordelen er selvsagt klima,” sier Rainer som liker at han kan være ute hele året. ”Og så er det et fantastisk tur terreng,” sier Aini. I tillegg gjør de rimelige prisene i Spania at man kan leve godt på mindre enn i Norge. 

Men hvorfor denne landsbyen? Det er ingen Mercadona i Gaucin, men for det norske ekteparet er naturomgivelsene og lokalsamfunnet viktigere. ”Livet er helt annerledes her oppe. Gaucin er en levende spansk landsby. Det er sjelden at man lenger finner dette på kysten. Men du må være villig til å integrere deg og lære deg spansk for å kunne bo her.”

Hva liker de så best ved Andalucía: 

”Kulturen” sier Aini. ”Det er så uendelig mye flott å se.” 

”Og menneskene,” legger Rainer til. ”Vi har truffet så mange fantastiske venner her. Andalusierne er varme folk. Vi håper at utviklingen ikke vil forandre dem.”  Jeg spør om de noen gang kommer til å flytte tilbake til Norge. ”Man skal aldri si aldri, men så lenge vi har glede av stedet og kan unngå leger og slikt, så blir vi.” sier Aini mens aftensolen synker over det vakre dalføret og nok en salamander piler ned terrasseveggen og forsvinner under en sten i Rainers vertikale hage. 

Har du en spennende historie å dele med DNM om hvordan du ende opp i Spania? Eller kjenner du noen norske ’spanjoler’ som gjør noe unikt som vi bør vite om? Vennligst send en mail til karethe@norrbom.com