Minicruise på Costa del Sol

– En smak av sjø.

Hver gang jeg ser en seilbåt ute på Middelhavet, trekker det i min sjøelskende hjertestreng. Og når jeg går langs en marina på Costa del Sol og ser en ekstra fin seilbåt, får jeg lyst til å hoppe om bord og sette seil. Men slik gjør man jo bare ikke …

Hvis du også elsker å sette beina på dekk og føle vinden i håret, så finnes det uendelig med firmaer som tilbyr båtleie med eller uten kaptein og forskjellige typer seilcruise på Solkysten. Vi tok med oss et spansk vennepar og prøvde en av de sistnevnte minicruisene, og selv om det ikke var vind nok til å sette seil og ikke en delfin i sikte, fikk vi en meget hyggelig tøfferunde og – for noen av oss – selv en dukkert i Middelhavet.

Velero Intrépido

Den 50 år gamle hollandske tomasteren Velero Intrépido som ligger ankret i Estepona, har tilbudt seilcruiser i over 10 år for smågrupper og private arrangement (inkludert bryllup!) Med sine 55 fot (18 meter) og 38 tonn gir hun en sjøsikker og behagelig opplevelse.

Vi valgte en to-timers minicruise, men selskapet tilbyr alt fra en times svipptur eller en 4-times seiltur med piknik, til romantiske solnedgangscruiser med mulighet for å bestille middag og overnatting. Cruisene går mellom mai og oktober selv om vœret i regionen er seilbart stort sett hele året, og Velero Intrépido med den vennlige kaptein Manolo kan alltids leies for en privattur utenom sesongen.

Jeg må innrømme at jeg hadde fryktet en fullstappet båt med litt for festglade turister, men da tok jeg sannelig feil. Båten tar maks tolv passasjerer, slik at det er godt med plass for alle. Manolo fortalte at de selv har hatt folk i rullestol om bord, da båten har en stor behagelig cockpit med en presenning som soltak. En gang hadde de også en blind gutt ombord som fikk lov til å hjelpe å sette seil og styre båten.

Vår egen gruppe var som et lite Forente Nasjoner med et voksent par fra Frankrike, to unge par med småbarn fra Skottland og så oss – fra Madrid, Lleida, Mexico og Norge. Det er nok av steder å sitte, og plass til å vœre for seg selv hvis man ønsker det. I tillegg til benkene i cockpit som barnemødrene foretrakk, har de to ‘frier-benker’ på fordekket som var de franskes favoritt.

Kabinen har også heldekkende puter på hver side, hvor man kan virkelig lounge, som skottene og spanjolene nøt.

Ellers kan man stå og svinge i stagene eller innta yndlingsplassen og leke gallionsfigur i baugen på båten.  

Et par timer er nok tid til en god runde i Estepona- og Casares-bukten. Hvis man har hellet med seg, støter man på noen delfiner som vil leke i baugsprøyten. Vi var ikke så heldige, men styrmannen forsikret meg om at de ser dem iallfall en gang om dagen. Jeg spurte om de også ser hvaler og det skjer, men disse ‘valfarter’ bare igjennom Gibraltarstredet to ganger i året. Ellers kan båten seile så langt ut i Stredet som kapteinen har tillatelse til, mens de enorme lasteskipene som passerer, må følge leden for kommersielle fartøy.

Jeg skulle gjerne ha hjulpet å sette seil, men akkurat denne dagen var Middelhavet speilblankt og det var ikke et vindpust. Det er tingen med seiling, man er avhengig av vind og vœr. Og vind kan det ellers vœre nok av på Solkysten, fortalte kapteinen meg.

Siden vi ikke måtte hive og hoie, kunne vi bare nyte øyeblikket – noe som de fleste kanskje ikke gjør så ofte.

Etter hvert ble forfriskninger servert, og vi hadde hyggelige samtaler med de andre ombord og delte livshistorier mens vi sippet til cavaen og lot øynene hvile på horisonten.

Ellers var den mest aktive om bord skotten Ollie på 9 måneder som fikk øve seg på å gå på dekk og fikk skikkelige sjøbein.

Da vi var kommet ut på åpen sjø eller alta mar som spanjolene sier, stoppet styrmannen motoren og vi lå og drev mens de som ønsket det kunne bade. Ikke helt uforventet var det bare de to skotske fedrene og den undertegnede vikingen som stupte uti, selv om vanntemperaturen var som en nordisk forsommerdag. Kunne det ha noe med at vi var på 80 meters dyp?

Deretter tøffet Velero Intrépido tilbake til havnen med ferske vennskap og nyfunnet ro i sjelen. I hvert fall jeg fikk min etterlengtede smak av sjø – og neste gang tar vi solnedgangsturen!

For mer informasjon, gå til: https://velerosturisticos.com/